Harry Potter - New and Improved

Bel:
*holder igjen et sukk*
*ser over på søstrene en og en etter tur*
- Emmeline spør hver dag.
- Snart må vi ha et svar til henne.

Morten:
*humrer tilbake*
- Veldig bra.
*ser stolt ned på sønnen*
- Han er en sterk, stor gutt

Ylena:
*nikker alvorlig*
- Vi får gjøre det vi kan for å få kontakt med Terina.
- Men jeg er redd de har lagt jernhånd om dem

Noira:
*klemmer seg inntil ham*
*smiler varmt mot sønnen*
- Absolutt..
- Alt du har vært igjennom skatt..
*kysser sønnens kinn*
- Men det går bra nå.

Bel:
*mumler*
- Det kom vel ikke som en overraskelse..
*smiler stramt*

Morten:
- Ja.. Nå er alt bra.
*klemmer Noira til seg*
*tusler i rolig tempo mot teltet deres*
- Så tidspunktet tror jeg også er riktig..
- For et skikkelig bryllup.
*ser ned på henne med et lurt smil*

Olgya:
*kjenner hjertet synker*
- Vi kan ikke bare gi dem opp.
*ser bedende på dem*
- La meg forsøke å nå henne.

Noira:
*stanser opp og hever øyenbrynet mot ham*
*begynner smått å fnise*
- Frir du?
*smiler lurt tilbake*

Ioana:
*ser sårt på Olgya*
*føler de nærmer seg et punkt hvor historien gjentar seg selv*
- Selvfølgelig.

Morten:
- Nei
- Det har jeg da gjort for lenge siden
*humrer*
- Og vi er gift.
*hever et bryn ned mot ringen på fingeren hennes*
- Men ikke på skikkelig vis

Ylena:
*sukker tungt når hun ser hvor håpefull Olgya blir*
- Guttene er snart ti dager gamle.
- De vil bli vist for folket om de akter å føre dem videre som arvinger.
- Vi må vente og se.

Noira:
*ser ned mot ringen og smiler stolt*
- Vel..
*rødmer av tanken på at hun ga ringen tilbake til ham*
- Kanskje det?
*ser opp på Morten*
- Kjenner jeg deg så har du allerede planlagt det meste?

Ioana:
*tvinner om fingrene sine*
- Og ingen av dere har sett noe heller?
*ser lett spørrende på dem*
- Ikke engang Emmeline? Hun begynner å bli bedre.
- Og gitt hvor nære de er..

Morten:
- Vel.. Kanskje det?
*humrer*
*kysser henne på pannen*
- Neida..
- Bruden må sette sitt preg på det også.

Ylena:
- Det virker som de har trent henne.
*biter kjeven sammen*
- Hun må.. være overbevist?

Noira:
*snøfter fort og ler*
- Som om.
- Men jeg sier ja.. igjen.. til fest..
*smiler varmt opp mot ham*
- Ungene må være brudesvenner og brudepiker

Ioana:
*biter kjeven hardt sammen*
*kjenner det vrir seg i magen*
*ser sårt på Olgya igjen*
- Kan vi ikke sende noen og hente dem ut?

Morten:
- Absolutt
*smiler varmt tilbake*
*klemmer henne bedre inntil seg*
- Det blir bra

Olgya:
- Jeg må vite at de vil.
- Hva om de.. ikke vil.
*skjelver i stemmen*

Noira:
*fniser lett*
*stiller seg på tærne og kysser ham lengtende*

Ioana:
*kommer bort og legger armen om Olgya*
*stryker henne over armen*
- Søster..
*klemmer henne godt inntil seg*
- La oss forsøke å få kontakt med dem.

Morten:
*stryker hånden over ryggen hennes*
*kysser henne mykt igjen*
*smiler varmt*
- Hvor lenge har Alexander barna?

Olgya:
*nikker bestemt*
*tørker tårene som triller nedover kinnet*
- Ja.
- Takk.

Noira:
- Jeg tror de skulle inn i skogen til hyttene med Angela og Theodin..
*smiler lurt*
- Hvordan da?

Ioana:
*smiler trist*
- Da forsøker vi det.
*klemmer godt om henne*
- Se her.. Sett deg ned.

Morten:
*humrer av smilet hennes*
- Da har vi god tid da.
- Jeg tenkte å gå innom Karsten
- Vi burde hilse på jenta

Olgya:
*setter seg takknemlig ned*
*sukker tungt*
*lukker øynene og konsentrere seg hardt*
*kjenner lukten av roser*

Terina:
*sitter i rosehagen med hoffet og holder om sønnene*
*smiler forsiktig mot de andre som vil holde dem*
*klemmer dem hardt inntil seg*

Noira:
*smiler varmt og nikker*
- Ja det kan vi.
*ser rolig ned på sønnen*
- Før du skal ha deg en liten hvil hva?

Daniel:
*holder Dina på armen litt bortenfor dem*
*stryker henne forsiktig over håret*
*ser bekymret bort på Terina og på guttene*
*føler uroen hans stiger jo lenger de er her*

Morten:
- Ja.. en liten svipptur.
*stryker sønnen over kinnet*
- Du må jo hilse på din nye kusine

Terina:
*smiler stramt mot de andre damene*
*snur blikket over på Ruby*
- Vil du holde Ruben?
*smiler fort*

Noira:
*smiler spakt*
- De har hatt nok den siste tiden…
- Em var helt fra seg når hun hørte Ina hadde fått..

Ruby:
*løfter barnebarnet opp med glede*
- Hei der..
*trykker ham mot seg*
- De er litt mer våkne nå

Morten:
*sukker*
- Ja. Karsten sa det.
*setter kursen mot brorens telt*
- Det kan ikke være lett.

Terina:
- Ja
*smiler varmere*
- Mye å følge med på.
*klemmer tvillingen inntil seg*

Noira:
- Nei..
*biter seg i lippa*
- Rykte går om at Karsten har rotet rundt..

Ruby:
- Ja.. Absolutt.
*ser varmt ned på barnebarnet*
*tar ikke blikket fra ham*

Daniel:
*ser moren er helt betatt av barna*
*biter kjeven hardere sammen*

Morten:
*ser fort ned på henne*
- Javel?
- Hvor har du hørt det fra?

Terina:
*løfter blikket og ser Daniel er like bortenfor*
*smiler spakt*
*ser ned mot sønnen i armene*
- Henry sovner snart.

Noira:
*trekker stille på en skulder*
- Flere som sier det.
- Flere navn som nevnes..

Ruby:
- Hm?
*ser fort på henne*
*smiler raskt*
- Ja.. ser man det.
- Trett liten kar.
*ser etter sønnen*
*ser han står og prater med Dina*

Morten:
*nikker stille*
*smiler stramt*
- Vet Em det?

Terina:
- Blir det lenge tror du..?
*ser forsiktig på Ruby*
*klemmer Henry tettere inntil seg*

Noira:
- Jeg tror ikke det.. hun har ikke nevnt det..
*biter seg i lippa*
- Kan det stemme?

Ruby:
- Lenge?
*ser rolig over på henne igjen*
*hever brynene lett*

Morten:
- Jeg kan prate med Karsten.
*smiler fort ned mot henne*
*ser de nærmer seg teltet*
*drar teltduken til side*
- Hallo

Terina:
*smiler strammere*
- Her nå.
- Barna må snart ha mat og sove

Noira:
« Med andre ord ja…»
*kjenner det knyter seg i magen*
*setter på et smil når de kommer inn*
*hører barnegråt fra badet*

Karsten:
*kommer ut med en illsint Elias*
- Forbaskede unge.. nå har jeg også basj over alt.
*slipper ham ned*
- Du får skrike deg ferdig nå..

Ruby:
*holder igjen et sukk*
*ser seg rundt på de andre damene*
- Da sier vi takk for i dag.
*smiler raskt og stramt*

Morten:
*prøver å ikke flire av Karsten*
*ser krokodilletårene renner nedover Elias sitt ansikt*
- Dårlig tidspunkt?

Emmeline:
*har akkurat lagt datteren når hun hører oppstyret*
*kommer kjapt ut til dem*
- Hva er det som skjer?
- Åh.. Hei
*smiler fort men varmt til Noira*