Harry Potter - New and Improved

Terina:
*kjenner brått at han klyper i tåa*
*sperrer opp øynene*
- Hva gjorde du nå!?
- Hva gjorde du!?
*snur blikket mot Carcan*
*måper av glede*
*begynner å le av lykke*

Carcan:
- Jeg har rett i mistankene mine..
*hever øyenbrynet lett*
- Du ble imponert nå hva?
*smiler lurt*
- Det er sannhet i visdommen vår

Daniel:
*har Dina i armene når han kommer inn*
*stopper opp når han ser Carcan i vannet med kona*
*biter kjeven hardt sammen, men ser plutselig at Terina ler*
*ser spørrende over på Carcan*

Carcan:
*ser Daniels raseri*
*hever øyenbrynet lett*
*smiler fornøyd*
- Vel..
- Hun føler tærne sine.

Daniel:
*mister minen*
*ser over på Terina med et stort smil*
- Gjør du?

Terina:
- Ja!!
*ler av glede*
- Unnskyld, jeg ble så satt ut..!
*smiler opp mot Carcan*
- Jeg er veldig imponert

Carcan:
*nikker fornøyd*
*humrer*
- Vi kommer dit..
- Men du er gravid.. vi må ta det veldig rolig

Daniel:
*smiler like bredt tilbake til henne*
*snur blikket rolig tilbake til Carcan*
- Jeg visste ikke at du skulle starte i dag.
*men skal sørge for å få med seg de andre treningene*

Carcan:
- Har ikke informasjonen nådd deg?
*hever øyenbrynet lett*
- Hmm..
- Vel.
*snur blikket ned mot Terina*
- Hun er sterk.. og smerte tåler hun.
- Du imponerer Terina.
*ser hun svakt rødmer*
*løfter henne med seg opp av vannet*
*setter henne rolig ned i en stol med håndkler i*
- Vi sees til middag
*ser skrått på Daniel før han går*

Daniel:
*nikker rolig til ham*
- Vi ses til middag.
*tar med seg Dina og kommer nærmere*
*bøyer seg ned og kysser Terina mykt på kinnet*
*prøver å holde seg rolig foran henne*
- Hvordan føler du deg?

Terina:
- Jeg vet ikke hva jeg skal si..
*rister stille på hodet*
- Det er veldig intenst..
- Han er veldig…på..
- Men jeg hadde aldri trodd jeg skulle kjenne bena igjen Daniel.

Daniel:
*setter seg ned ved siden av henne*
*nikker stille*
- Han er god.
*møter blikket hennes*
- Jeg stoler på at han kommer til å heale bena dine
- Men det er bare så langt tilliten går
- I morgen er jeg her

Terina:
- Åå?
*hever øyenbrynet lett*
- Har han.. gjør han.. hva kan han egentlig gjøre?
*kjenner det går kaldt nedover ryggen*

Daniel:
*hjelper henne med å pakke et håndkle rundt kroppen*
*presser leppene hardt sammen*
- Noira fortalte litt av hvert.

Terina:
- Noira?
*ser forvirret på ham*
- Joda men.. Noira..
*fnyser lett*

Daniel:
*hever et bryn men sier ikke noe mer*
*vet at hun må jobbe jevnt med Carcan fremover*
*stryker henne over kinnet*
- Du kan føle tærne dine.
*smiler varmt*

Terina:
- Jeg kan føle tærne mine
*smiler stort mot ham*
- Snart kan jeg danse igjen
*smiler lurt*

Daniel:
*legger hånden om kinnet hennes*
*drar ansiktet hennes mot sitt*
*humrer og kysser henne mykt*
*holder Dina tett mot brystet sitt*
- Jeg skal slikke på tærne dine i hele natt

Terina:
*flirer mot lippene hans*
- Det skal du få slippe
- Jeg har andre kjekkere deler..
*kysser ham ertende*

Daniel:
*humrer*
*kysser henne mykt igjen*
- Jeg elsker deg
- Dette kommer til å gå fint

Noira:
*ser stolt opp på sønnen som får kappen rundt seg*
*smiler varmere opp mot Ylena*
*snur blikket ned mot Louie*
- Nå er du døpt.. lille, sterke gutten min
*stryker hånda over kinnet hans i Mortens armer*

Morten:
*ser varmt ned på Louie*
*før han ser over på farmoren*
- Takk.
*humrer av sønnen som stirrer på dem*

Ylena:
*smiler stolt ned mot oldebarnet*
- Å for en solstråle du er..
*humrer fornøyd mot Louie og får et smil i retur*
*klapper Morten på ryggen og ber ham tre ned fra podiet*
*legger hodet lett på skakke av Louie med foreldrene*
- De er kommet langt.
*ser over på Bor*
- Hun burde være i rådet nå.

Ioana:
*smiler svakt av Ylena*
*vet ikke hvor mange ganger de har hørt det i det siste*
*nikker seg enig*
- Når de er gift på vår måte.

Olgya:
*humrer over mot Ylena*
- Det er ham du må mase på, ikke oss!
*smiler stort*
- Å vi trenger visst et riktig bryllup..
*sukker drømmende*
- Og nå med alle gode nyheter.
- Du skal se den lille dukken til Emmeline og Karsten!
- Åh du og du hun er så nydelig!

Ylena:
*sukker stille*
- Og nyhetene fra Draconiz..
*blir mer alvorlig*
- Nå begynner jobben med å få dem hjem

Ioana:
*nikker stille*
*sukker og legger armene om seg selv*
*tygger seg tenkende i leppa*
- Jo fortere jo bedre.
- Har vi fått kontakt?

Morten:
*legger en arm om Noira*
*klemmer henne inntil seg med et kyss i tinningen*
- Og du da, mor? Har du det fint?

Ylena:
- Nei.
*ser Olgya blir blekere*
- Det har vært stille en stund.
*klemmer hendene hardt mot hverandre*

Noira:
- Mor.
*flirer svakt*
- Ja jeg har det bra.
- Og hva med deg far?
*blunker til ham*
*stryker hånda over Louies kinn*