Harry Potter - New and Improved

Theodin:
*ser kort på Alexander*
- Hva skjedde mellom deg og Noira..?
- Er det lov å spørre?
*hever øyenbrynet*
- Siden Karsten brukte det til å utpresse henne..

Alexander:
*ser fort på Nathan og Jason*
*ser de er opptatt med Rae sine leker*
- Hun kysset meg. Det var det hele.

Theodin:
*hever øyenbrynet lett*
- Et kyss?
*tygger lenge på den*
*rister stille på hodet*
- Det er sykt

Angela:
*rynker brynene*
- Et kyss?
- Dere har gjort verre ting mot Morten før..
*mumler*

Theodin:
- Det tenkte vel Noira og..
- Lett bytte for Karsten…
*ser kort på Alexander*
*smiler stramt*

Alexander:
*trekker stille på skuldrene*
- Råttent er det uansett.
*mumler*
*stryker Noor over håret*

Theodin:
- Ja..det var ikke et stikk mot deg altså
*smiler matt*
*drar hendene over kjeven*
*sukker tungt*

Angela:
*blir stille, og hører Alexander blir det også*
*blir sittende slik en stund før han reiser seg for å gå og se Emmeline*
*ser trist opp på Theodin*
- For et helvete.

Theodin:
*rister stille på hodet*
- Det er helt sykt.
*freser rasende*

Angela:
*kommer bort og inntil ham*
*kjenner det bruser i kroppen hans også*
*svelger tungt*
- Bra han er borte..

Theodin:
- Ja.
*klemmer henne tett inntil seg*
*kysser henne kjapt i tinningen*

Angela:
*stryker ham rolig over ryggen*
*lener kinnet mot brystkassen hans*
- Hvis du vil se til henne, så gjør bare det
- Jeg kan se etter flokken.. Astro hjelper

Theodin:
*presser lippene sammen*
- Hun er sikkert neddopet..
*drar hånda over pannen*

Angela:
- Kanskje du får noen svar ut av henne da
*mumler*

Theodin:
- Ja..
*biter kjeven hardt sammen*
- Det er faen meg drøyt.
*mumler ned i øret hennes*

Angela:
- Ja.. Det er det
*klemmer hardere om ham*
- Han er en liten drittsekk
- Det har jeg alltid visst

Theodin:
- Mhm..
*klemmer hardt om henne*

Noira:
*åpner øynene sakte*
*kjenner det banker i hodet*

Astro:
*kaster et blikk på foreldrene*
*har ikke sett dem så bekymret før*
*tygger seg i leppa*

Morten:
*hører bevegelser fra dynen*
*kommer inn på soverommet med et glass vann*
- Her.
*setter seg ned og rekker det til henne*

Noira:
*setter seg omtåket opp og tar imot glasset*
*kjenner det iskalde glasset mot hendene*
*løfter det sakte til lippene*
- Er det natt..?

Morten:
- Nei.. Formiddag.
*reiser seg og skyver teltduken litt til side så hun kan se*
*lukker den igjen like etter*
- Hvordan føler du deg?

Noira:
*klemmer øynene igjen når lyset slår inn i rommet*
*stønner av smerte*
- Helt utkjørt..
- Hvor er ungene..? De er så stille

Morten:
- Hos Alex.
- De har det nok helt supert.
*setter seg ned på sengekanten*
- Sulten?

Noira:
- Hos Alex..?
- Han klarer ikke håndtere dem nå Morten..
*rister stille på hodet*
- Jeg er for kvalm.. unnskyld..

Morten:
- Nei? Ikke du heller.
*ser alvorlig ned på henne*
*stryker henne forsiktig over håret*
- Det er greit. Du kan spise senere.

Noira:
*lukker øynene når han stryker på henne*
- Ikke..
*stanser hånda hans*
*tar den mellom sine*