Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Mhm..
*ser sårt på ham*
- Er det noe nytt..?

Morten:
*rister på hodet*
- Nei.
- Men Emmeline holder oss opptatt hvis hun ser noe
- Det samme gjør farmor og tantene.

Noira:
*nikker rolig*
*smiler spakt*
- Godt det var du som kom..
*kommer rolig mot ham*
*stryker hånda igjennom håret hans*

Morten:
*rynker brynene lett når hun gjør det*
*sukker lavt*
- Noira..
*trekker hodet sitt til siden*

Noira:
*stivner til*
*trekker sakte hånda til seg*
*kjenner tårer pipler frem*
*snur ryggen til ham*

Morten:
*sier ikke noe på et par sekunder*
- Jeg tror det er for det beste

Noira:
*snur seg fortvilt mot ham*
*setter blikket i ham*
*kjenner det gnistrer i hendene*
- Du velger broren din over kona di

Morten:
*ser tilbake på henne*
*rynker brynene*
- Noira, dette fungerer bare ikke.

Noira:
- Hvem..?
*setter blikket i ham*
- Hvem er hun.?!

Morten:
*sukker tungt*
*ser oppgitt på henne*
- Det er ingen.
- Og jeg velger ikke Karsten
- Vi prater såvidt
- Jeg er bare... så sliten

Noira:
*kjenner tårene siler*
« Og det er ikke jeg»
*ser fortsatt like uforstående på ham*
- Sliten av meg?
- Av oss…?

Morten:
*sukker tungt*
- Av alt.
- Vær ærlig.. Syns du dette fungerer Noira?
- Vi har ikke hatt en eneste måned sammen som ikke har gått smertefritt

Noira:
*tørker fort bort tårene*
- Jeg hører du er sliten..
- Og det kan jeg forstå..
*svelger hardt*
*biter kjeven sammen*
- Men…
- Vi skulle gifte oss..
*ser sårt på ham*
- Og nå får jeg ikke ta på deg..
- Og det som har skjedd i mellomtiden er Karsten.
- Du snudde totalt etter det

Morten:
- Alexander ble også syk i mellom der.
*ser alvorlig på henne*
- Du kan ikke nekte for at det skjedde noe mellom dere

Noira:
*blir stille*
- Likevel valgte jeg deg.

Morten:
*rister stille på hodet*
- Det er hva, tredje eller fjerde gangen?
*ser slitent på henne*
- Det er nok nå

Noira:
*knytter hendene sammen*
- Jeg antar en liten fugl allerede har informert deg.
- De prøvde det på oss først.

Morten:
*rynker brynene*
- Prøvde hva?

Noira:
- Gjøre opp for «skaden» av å ikke kunne føde mer.
*ser tomt på ham*
- Carcan kom… så våknet jeg et døgn etterpå..

Morten:
*biter kjeven hardt sammen*
- Svin..
- Godt Karsten tok seg av ham.

Noira:
*senker blikket og klemmer om seg selv*
*biter kjeven hardt sammen*
*kjenner hodepinen stråler smertebølger ut i kroppen*
- Alex ble dopet med.
- De mislyktes.

Morten:
*sukker lettet ut*
- Bra..
*ser stille på henne*
- Jeg er virkelig lei for det
- Jeg skjønner ikke hva som skjedde den dagen du forsvant.

Noira:
*kjenner lippene skjelver*
*biter seg hardt i lippa*
*rister svakt på hodet*
*legger hendene over ansiktet*

Morten:
*sukker lavt*
*tar et skritt nærmere og legger armene rolig om henne*
- Hei..

Noira:
*kjenner hun knekker helt når han legger armene om henne*
*skubber ham hardt fra seg og går kjapt mot døra*