Harry Potter - New and Improved

Lila:
*snur blikket mot Daniel*
*smiler kjapt mot ham*
- Hun har det bra
*hipser lett på henne*
- Likte vann på tærne

Therana:
*legger to og to sammen*
*sukker tungt og går tungt med ham*
*smiler stramt*

Daniel:
- Ja.. Jeg ser det.
*smiler skjevt av niesen*
*setter seg ned i sanden*
- Jeg kan passe henne litt hvis du vil leke i sanden

Abraxas:
*kjenner sinnet vokser i ham jo lenger de leter*
- Hvor uansvarlig går det an å bli..?!

Lila:
*ser undrende på ham*
*rister stille på hodet*
- Jeg kan passe på henne
*hipser lett på søsteren*

Therana:
- Xas hun er.. sliten..
*sukker stille når hun ser henne*
- Hun er i bakgården..

Daniel:
*trekker på skuldrene*
- Det er greit.
- Hun fortrekker nok deg uansett.
*smiler fort*

Abraxas:
*knytter nevene sammen*
*følger Theranas blikk ut*
- Jævla unge..
*kjenner han er så redd at han blir sint*

Lila:
*smiler forsiktig*
*ser ned på Lya og kysser kinnet hennes*
*smiler varmt*
*løfter blikket og ser Terina kommer*
- Guttene dine og er søte

Therana:
*ser skarpt på ham*
- La meg snakke med henne hva?
*hever øyenbrynet strengt mot ham*

Daniel:
*følger blikket hennes*
- Ja, syns du?
- Det syns jeg og.
*smiler varmt mot kona og de små*
- De er heldig som får vokse opp med så mange kule større barn rundt seg

Abraxas:
*hever hendene i luften*
- Greit.
*biter kjeven hardt sammen*

Emmeline:
*sitter med to piller i hånden*
*kjenner den første allerede er på vei ned i halsen*
*lener hodet tilbake mot den kalde murveggen og sukker*

Lila:
*smiler svakt og rødmer*
*ser Terina setter seg ned ved Alexander*
- Vil du hilse på dem Lya..?
*hipser på søsteren*

Therana:
*går sakte bort til henne*
*setter seg stille ned ved siden av henne*
*legger armen sakte om henne*
*tar den andre hånda og lukker om hånda hennes med pillene i*

Daniel:
- Det tror jeg jammen hun vil.
*humrer*
- Det er bare et par dager mellom dem, faktisk.
- Det er litt artig.
*reiser seg rolig fra sanden*

Emmeline:
*knytter hånden stramt rundt dem når Therana kommer*
*snur hodet sakte mot hennes*
- Hvordan fant du meg?

Lila:
*rødmer svakt*
- Stemmer det..
*ser over på de små*
*går rolig bort og legger Lya ned på teppet*
- Hei.

Terina:
*smiler varmt mot Lila*
*får vondt langt inn i sjela av å se henne så glad rundt ungene*

Therana:
- Jeg kan lukte ugang..
*ser alvorlig på henne*
- Gir du meg dem?

Alexander:
*holder et øye på Lila uansett hvor hun er*
*kjenner det vrir seg litt inni ham*
*men smiler varmt mot henne*
- Godt å se Lya igjen?

Emmeline:
*begynner å flire såvidt*
- Hvorfor skal jeg det?
*graver neglene inn i håndflatene for å holde tettere om dem*
- De er jo mine
*snur ansiktet bort fra henne og opp mot himmelen*

Lila:
*merker alles blikk på seg*
*nikker rolig*
*smiler fort*

Terina:
*kan se hun blir ubekvem*
- Er det seler ute i vannet?
- Ånei… trodde det..
*flirer når hun ser dyvåte Theodin og sønn*

Therana:
- Fordi Lya og Elias trenger mammaen sin.
*sitter rolig og har hånda om hennes*
*kjenner hvordan armen hennes strammer*

Astro:
*kommer opp fra vannet med et flir*
*ser hvordan alles oppmerksomhet er rettet mot Lila*
*går kjapt mot henne*
- Kom..!
*tar hånden hennes*
- Vi kan lage sandslott?

Emmeline:
*fnyser lavt*
*kjenner tanken på barna gjør for vondt*
*gnisser kjevene sammen*
- Ikke snakk om dem.

Lila:
*ser takknemlig opp mot Astro*
*smiler varmt og går kjapt med ham*
- Okei da.

Therana:
- De har mista pappaen sin..
- Og hjemmet sitt..
- De trenger mammaen sin nå.
*hever øyenbrynet alvorlig*

Astro:
*finner et sted litt bortenfor*
*ser kjapt på henne*
- Plager de deg?

Emmeline:
*ser opp på himmelen og ser at den sakte endrer farge*
*hører pulsen sin tydeligere i ørene*
- Hmm...?

Lila:
- Nei
*rødmer*
- De er bare.. veldig, veldig hyggelige..
*smiler sårt*

Therana:
- Emmeline.
- Ungene trenger deg.
*kjenner kroppen hennes endres*
*ser kort ned på hånda hennes*
*lukker øynene og lar hånda rundt henne gli til ryggen hennes*
*setter inn et støt som vet vil gjøre at hun kaster opp*

Astro:
*nikker sakte*
*ser kjapt på henne*
- Litt for hyggelige?

Emmeline:
*snur på hodet akkurat i tide*
*hører oppkastet spruter ned på stengulvet ved siden av henne*
- Ana..!

Lila:
*rødmer*
- Ja..
- Til og med Daniel..!
*blir dyprød*

Therana:
*napper pillene fra henne samtidig*
*puster tungt ut*
- Her er det som skjer nå..
- Du skal ut på havet.. på et skip.. i en måneds tid.

Alexander:
- Åh. Det er ille.
*klapper til sanden*
- Du kan alltids snakke med mamma
- Hun er ikke alltid så hyggelig
*flirer lavt til henne*

Emmeline:
*ser Therana griper de dyrebare skattene*
*kjenner tårene begynner å trille*
- Nei..

Lila:
*fniser smått mot ham*
- Hun er koselig mammaen din
*legger hodet på skakke*

Therana:
*knipser og ser de forsvinner i flammene i hendene hennes*
- Em..
- Du er syk og trenger hjelp.

Astro:
- Koselig?
*ser flirende på henne*

Emmeline:
*stirrer på flammene*
*kjenner tårene renner enda fortere*
- Jeg er ikke syk, Ana.
- Jeg er..
*kjenner et hulk slipper gjennom leppene*
- Jeg har så vondt

Lila:
- Ja..
*flirer mot ham*
- Hun er jo det..
*trekker på skuldrene*
- Du skal se Neda om hun setter piggene ut

Therana:
- Men smerten forsvinner ikke med pillene.
- Du utsetter den og tar den ut på barna dine

Astro:
- Åh?
*ser på henne med et flir*
- Hva gjør hun da?

Emmeline:
*kjenner hun skjelver så smått*
*ser Elias og Lya så tydelig for seg*
- De er så små.
- De vet ikke.. de skjønner ikke

Lila:
- Det var en som sa jeg hadde pene øyne og hun freste rasende til ham
*himler med øynene*
*fniser*
- Han så livredd ut

Therana:
- Du slutter nå..
*blir kjøligere*
- Nå.

Astro:
*begynner å le*
- Det skulle jeg ha sett

Emmeline:
*legger hendene opp foran ansiket*
*hører Theranas kalde tone*
- Vær så snill..
*hikser*
- Du forstår ikke

Lila:
*flirer svakt*
- Tja vil du det?
*løfter blikket mot de andre*
*smiler varmere*

Therana:
- Em.
- Dette tar slutt nå.
*holder hardere om henne*