Harry Potter - New and Improved

Astro:
*trekker på skuldrene*
- Ja?
- Hun virker jo bare søt liksom
*flirer*

Emmeline:
*svelger hardt*
*prøver å tørke kinnene sine*
*hvisker lavt til slutt*
- Javel

Lila:
- Hun skjuler det godt
*fniser lett*
*hører etter hvert to små som lager apelyder*
*rynker pannen svakt*
- Hei..!
*flirer når Jason og Nathan kommer hoppende som apekatter*

Therana:
*klemmer rolig om henne*
*kysser kinnet hennes*
- Vi er her for deg.
- Alle sammen

Astro:
- Åh, hei
*flirer fort*
*ser Jason ødelegger sandslottet*
*smiler strammere*

Emmeline:
*blir helt stille*
*rister på hodet igjen*
- Nei..

Lila:
*ser oppgitt på Jason*
- Vil du være med å bygge det opp igjen?
*ser han bare gliser*
- For du ødela det nå
*ser skrått på Morten*

Therana:
- Nei?
*ser spørrende på henne*

Astro:
*himler litt med øynene*
*ser de fortsetter å herje rundt*
- Jeg tror kanskje ikke de vil bygge sandslott akkurat

Emmeline:
*rister på hodet*
*gjemmer det i hendene sine igjen*
- Dere forstår det ikke
- Han er fortsatt mannen min og jeg forlot ham

Noira:
*snur blikket mot apekattene sine*
*reiser seg og kommer bort*
- Så dere apekatter?
- Var det morsomt?
*smiler fort*
- Men det er ikke greit å ødelegge andres ting.!

Therana:
*kjenner magen hennes synker*
- Du forlot ham ikke.
- Men dere kan ikke bli friske sammen.
*blir hardere i stemmen*
- Dere er fremdeles gift. Du har barna hans

Astro:
*smiler fort mot Noira*
*ser guttene sier stille unnskyld*
- Det går fint.
*smiler fort*

Emmeline:
- Jeg forlot ham, Ana
- Vi sa i gode og onde dager, alt det der
*ser hun ikke forstår*
*kjenner det kniper i magen*
- Glem det..

Noira:
- Nå.. vil apekattene bade?
*flirer svakt mot dem*
*ser de løper i kapp ut mot havet*
*går rolig etter*

Therana:
- Emmeline..
- Jeg var gift med Adrian.
*senker stemmen*
- De vet hvordan de manipulerer en.
- Men det er ikke din feil

Emmeline:
- Manipulerer..?
*ser sårt på stemoren*
- Han er syk
*hikser*
- Du sier alle er her for meg, men hvem er der for ham?
- Ikke engang broren hans

Therana:
- Hele klanen hans.
- Broren dro etter barna sine.
- Barna sine. Som du også bør prioritere
*ser alvorlig på henne*

Emmeline:
- Gjør jeg ikke det?
- Tok jeg dem ikke med meg hit?
*skyver seg fra henne*
*kommer seg opp på skjelvende ben*
- Hadde jeg gjort det om jeg ikke brydde meg mer om dem enn om meg?

Therana:
- Jo det gjorde du.
*ser alvorlig på henne*
- Men Karsten er ikke et barn.

Emmeline:
*ser såret på henne*
- Glem at jeg sa noe.
*støtter seg til veggen*

Therana:
*ser alvorlig på henne*
- Dette går ikke..
*ser kjapt bak seg mot Abraxas*

Emmeline:
*følger blikket hennes*
*kjenner hun blir blek når hun ser farens ansikt komme nærmere*

Abraxas:
*ser ned på oppkastet ved siden av datteren*
*hever brynene spørrende mot Therana*
- Hva går ikke?

Therana:
*holder blikket på Emmeline*
- Å snakke med henne..
*rister kort på hodet*

Abraxas:
*griper om armen hennes før hun stikker*
*holder hardt om henne og ser like hardt inn i datterens øyne*
- Nå tar du deg sammen, Emmeline

Therana:
*ser sårt på Emmeline og sukker tungt*
*senker blikket ned*
- Elias og Lya..
- Hvor er de nå?

Emmeline:
*kjenner skammen kryper opp gjennom henne når hun ser farens blikk*
*kjenner leppene begynner å skjelve*
- På stranden med de andre
*hvisker*

Therana:
*nikker rolig*
*ser spørrende på Abraxas*

Abraxas:
*ser tilbake på Therana*
*gnisser tennene sammen*
- Fint.
- Da slipper de å se at du drar.

Emmeline:
- Pappa..
*gråter sårere*
*prøver å vri seg ut av armen hans*

Therana:
*får fryktelig vondt av henne*
*knytter hendene men prøver å overtale seg til at det må til*
- Mannskapet er flinke.
- De vil ta godt vare på deg.

Emmeline:
- Dere er gale
*kjenner faren holder henne godt*
*klynker*
- Jeg ammer Lya fortsatt..!

Abraxas:
- Ikke i denne tilstanden nei
*fnyser*
*haler henne med seg*

Therana:
*går rolig etter dem*
*må tørke sine egne tårer*

Abraxas:
*må stenge ute klynkene hennes*
"Du gjør det for henne"
- Vær stille, Emmeline
*må til slutt løfte henne opp over skulderen sin*