Harry Potter - New and Improved

Neda:
*legger hånden mot kinnet hennes*
*ser alvorlig på henne*
- Han kommer ikke nær deg igjen.
- Det lover jeg.
- Elskling..
- Kanskje vi skal prate med Emmeline.

Lila:
- Ikke nå..
*ser skremt på henne*
- Jeg og Cario vi.. skal ut.
*kjenner panikken river i henne*
- Hvor er pappa?

Neda:
- Jeg vet ikke, skatt.
*ser hun blir ordentlig redd*
*ser fort på Cario, og ser han kommer nærmere*
- Kanskje vi skal gå og finne ham sammen?
*reiser seg og legger hånden mykt til Lilas skulder*

Emmeline:
*ser at Neda står og prater lavt med Lila*
*svelger hardt*
*får en ordentlig klump i magen på Lilas vegne*

Lila:
- Kan vi det?
*kjenner tårene renner*
*nikker stille*

Neda:
*ser Elias får øye på Lila*
*ser kjapt på Emmeline som kommer raskt etter*

Emmeline:
- Elias..
*ser han kaster seg om Lilas ben*
*ser at hun har mer enn nok med å holde seg oppreist*
*løfter sønnen opp*
*ser unnskyldende på Neda og spesielt på Lila*
- Beklager.

Lila:
*stirrer skrekkslagent på Emmeline*
*kjenner hendene skjelver*
- Er.. Karsten her..?
- Hvorfor er Karsten her?
*kjenner tårene renner*
- Dere sa han ikke skulle komme hit

Emmeline:
*ser sårt på henne*
*huker seg ned foran henne*
- Du trenger ikke å se ham.
*finner blikket hennes*
- Du bestemmer.
- Karsten er enig i det.

Lila:
*skjelver fra topp til tå*
*ser skrekkslagent på Cario*
*kjenner tårene tar helt overhånd og blir bare stående og gråte av redsel*

Therana:
*kommer rolig bort til dem*
- Lila skatt.
- Karsten er inne på rommet sitt.
- Det er vakter utenfor så får bare lov å gå der jeg sier det
*ser jenta snur blikket mot henne*
- Og jeg passer på ham. Sant?
- Du vet hva jeg gjør med slemme mennesker..?
*ser hun sakte nikker*
- Bare pust. Vi passer på.
- Og han skal ikke være her lenger enn noen timer.
*ser kort på Emmeline*
- Da flytter vi dere til en annen del av Øya.. der dere får være mer for dere selv..
- Og hvis Karsten nærmer seg landsbyen her eller deg..
*snur blikket mot Lila*
- Så setter jeg ham på et skip og sender ham ut til blekkspruten

Cario:
*legger armen om Lila og holder henne tett*
*kjenner hjertet hans også hamrer hardere, men står støtt for henne*
*ser at Emmeline også gråter litt*
*rynker pannen*

Emmeline:
*nikker stille*
*presser leppene sammen*
- Therana har rett, Lila
*hører stemmen hennes skjelver*

Lila:
*nikker stille til slutt*
*klemmer hardt om Carios hånd*
- Ok..
*hulker*
- Men hvorfor er han her..?

Emmeline:
- Fordi...
*kjenner Elias kneker seg inntil henne*
*hører han blir sutrete*
- Fordi han har lyst til å forandre seg
- Han har forandret seg.
- Men.. Det tar ikke bort det han har gjort. Det forstår jeg Lila
- Tro meg.
*ser sårt på henne*

Lila:
*snufser og nikker stille*
- Ok..
*ser fort ned på Elias*
*biter seg hardt i lippa*

Emmeline:
- Du tar den tiden du trenger.
*ser mykt på henne*
- Og om du noen sinne blir klar for å tilgi ham..
*ser Cario holder godt om henne*
- Godt å se deg på bena igjen, Cario
*svelger*
- Det samme gjelder deg såklart.

Lila:
- Jeg vil aldri se ham igjen..
*hvisker sårt*
*hulker stille*
- Aldri

Emmeline:
- Okei.
*nikker stille*
*ser mykt på henne*
- Det er helt greit, Lila.
*hører Elias hermer etter søsteren og gråter han også*

Neda:
*ser kort på Emmeline*
- Kom, Lila.. Så finner vi pappa.

Lila:
*snufser sårt og tviholder på Carios hånd*
*går sakte bort med Neda og Cario*

Emmeline:
*reiser seg opp med Elias i armene*
- Så så..
*hvisker og vugger ham rolig*
*puster rolig ut samtidig*

Alexander:
*kommer ut av dusjen når han hører det banker på*
*kler kjapt på seg og hører døren går opp samtidig*
- Kommer straks..!
*syns han hører kjent gråt*
- Lila?

Lila:
*løper inn i armene hans når han åpner*
*gråter sårt inntil ham og hulker*

Alexander:
- Men Lila da..
*ser Neda og Cario rett bak henne*
*siger ned på huk og klemmer datteren bedre inntil seg*
- Hva har skjedd, Lila?
*stryker henne mykt over håret*

Lila:
- Karsten er her
*hulker sårt inntil ham*
*klemmer seg tett inntil*

Noira:
*ser ungene løper med de små bena ned på stranda*
*ser kort mot Daniel som er like utenfor med Dina*
*går kjapt mot ham*
- Karsten og Emmeline er her..
*ser alvorlig på ham*
- De kom i går kveld

Alexander:
*blir blekere*
*klemmer Lila tettere til seg*
- Her..?
*ser Neda nikker*
*stryker Lila over håret igjen*
- Har han kommet nær deg? Prøvd å snakke med deg..?

Daniel:
*nikker*
*kjenner hodet dundrer*
*vugger stille på Henry*
- Vi vet..
*smiler stramt*
- Litt av et sjokk på festen..

Lila:
- Nei
*hulker inntil ham*
- Jeg er bare så redd pappa
- Jeg vil ikke se ham

Noira:
- Gikk de inn?
*ser sjokkert på ham*
*snur blikket kjapt etter ungene*
- Hva faen tenker de med..
*mumler*
- Jeg må bare løpe etter ungene før de drukner hverandre..
*smiler stramt og setter kurs mot stranda*
« Er de helt syke i hodet!?»

Alexander:
*trekker et lettet sukk*
- Du skal ikke trenge å se ham.
*stryker henne mykt gjennom håret igjen*
- Aldri igjen.
*kysser henne mykt i håret*

Neda:
*ser sårt på dem*
*sukker lavt*
- Kanskje vi kan gå ned på stranden til de andre.
"Holde oss unna borgen litt.."
*ser Alexander nikker*

Daniel:
- Ja.. Jeg forstår det ikke jeg heller.
*ser fort mot huset Terina enda er inne i*
*smiler kjapt mot henne*
- Gjør det..
*vugger bekymret på sønnen*

Lila:
- Cario klarer ikke gå så langt..
*hikser sårt*

Terina:
*kommer ut etter en stund med de to andre*
*ser etter Noira og ungene.*
- Vet de det?

Alexander:
*ser over på Cario*
- Vi får deg ned på et vis
*smiler kjapt*
*trekker datteren fra seg så han kan se ansiktet hennes*
*tørker tårene hennes forsiktig*
- Vi er flere enn ham. Han er bare en
- Han får ikke røre deg igjen.

Daniel:
*nikker*
- Ja.. De så ham visst i går de også.
*ser fort på henne*