Harry Potter - New and Improved

Lila:
*nikker stille og hulker*
*presser lippene sammen*
*prøver å puste godt med magen*

Terina:
*skjærer en grimase*
*sukker tungt*
- Hvordan virket de da?

Alexander:
*ser hun puster godt*
*stryker henne over kinnet*
- Ta mamma i hånden, også tar jeg Cario
- Trenger du noe annet før vi går ned?

Daniel:
- Vet ikke.. Var bare Noira som kom bort og spurte.
- Hun sa ikke så mye.
*ser opp på henne*
- Like blodtørstig i dag?

Lila:
- Cario fikk ikke frokost..
*fniser smått*
*tar Neda i hånda*

Terina:
- Gjett om..
*smiler stramt*

Alexander:
- Huff da.
*smiler svakt mot Cario*
- Noira har sikkert noe godt.

Daniel:
*nikker*
*kjenner han er veldig nysgjerrig*
- Vi kan gå opp og prate med henne.

Lila:
*snufser stille*
*nikker stille*
*begynner å gå ned mot stranda med følget*

Terina:
*biter seg i lippa*
- Jeg vet ikke..
*biter kjeven sammen*
- Da er vel han der og

Neda:
*ser Alexander får Cario svevende med seg*
*holder godt om datterens hånd*
- Også hørte du hva Therana sa, sant?
- Han kommer ikke til å bo i borgen.

Daniel:
- Hvis han ikke skjønner at du vil snakke med søsteren din..
*hever brynene lett*
- Da ser iallfall Em det.

Lila:
*nikker stille igjen*
*klemmer om hånda hennes på veg nedover*
- Bra.

Terina:
*legger armene i kors etter å ha lagt ned ungene*
*løfter blikket og ser Alexander med Neda og Lila*
*rynker pannen svakt av det tårefylte ansiktet til Lila*
*hever hånda prøvende*

Neda:
*vil mest av alt opp og ha et alvorsord med Karsten alene*
*smiler kjapt mot Terina når hun vinker*
- Hvor vil du, Lila?
- Skal vi gå rett hjem til Noira?

Lila:
*ser ned mot stranda*
- Noira er der nede..
*biter seg i lippa*
*snufser svakt*

Terina:
*ser Neda også kommer ned*
*legger armene i kors*
*går sakte ned i møte med dem*
*smiler forsiktig*
*ser Lila og Cario går ned mot stranda*
- Så.. dere vet det.?

Cario:
*tar kjapt hånden hennes*
*klemmer godt om den*
- Denne gangen skal jeg beskytte deg
- Jeg lover

Alexander:
*svelger og nikker*
*ser forvirret på Terina*
- Hva faen?

Lila:
*ser sårt på ham*
- Det er ikke din jobb..
*kjenner tårene begynner å renne igjen*

Noira:
*snur blikket oppover stranda*
*ser Lila står gråtende med Cario*
*går kjapt opp til henne og legger armene om henne*
*klemmer henne hardt inntil seg*

Terina:
- Ja det kan du si
*smiler sylskarpt*
- Traff dem i går kveld..
- « Vær snill» klarte hun å stotre ut…

Cario:
*tar et skritt til siden når Noira kommer*
*ser hun trykker Lila tett til seg*
*smiler svakt*

Alexander:
*hever brynene lett*
- Bare det?
- Sa hun ikke noe mer?

Noira:
*vugger henne forsiktig*
*smiler spakt til Cario*
*kysser pannen hennes*
- La oss glemme ham i dag hva..?
*ser på dem*
- Så utrolig kjekt å se deg oppe og går!
*smiler varmt mot Cario*
- Du ser godt ut!

Terina:
- Nei de gikk rett inn etter ungene.. sammen..
*kjenner hun får frysninger*
- Pappa og Ana hang på den som fluer

Cario:
*smiler fort*
- Takk.
*holder armene stille i kors over brystet*
- Føles bedre..

Alexander:
*ser lenge på Terina*
*rister stille på hodet*
- Det går jo ikke an.

Lila:
*smiler varmt mot Cario*
*klemmer rolig om Noira*
*slipper henne sakte og legger armene om Cario*
*smiler stolt*
- Han er kjempe flink

Terina:
- Nei.
*smiler kaldt*
- Jeg har bare lyst å..
*klemmer hendene hardt sammen*
- Lyst å ta livet av ham

Cario:
*smiler svakt*
- Lila er flink til å skryte.
*legger armen tilbake om henne*

Alexander:
- Ja..
*ser over på datteren*
- Forstår deg veldig godt.
*biter kjeven sammen*

Noira:
- Men det fortjener du også
*smiler varmt mot ham*
*blunker*
- Har dere fått i dere frokost?
- Nanny bakte rundstykker i går kveld.. og de var sinnsykt gode
*smiler lurt*

Terina:
*snur blikket mot Neda*
- Tror du det varer?
- Hvordan pleier han være når han er edru egentlig?

Cario:
- Høres veldig godt ut.
*ser kjapt på Lila*
- Har du spist egentlig?
*klemmer bedre om henne*

Neda:
*ser bekymret etter datteren*
- Det varte jo noen år sist gang.
- Da han dro til Danmark klarte han seg.
*stryker seg selv over armen*
- Det er vanskelig å si.

Lila:
*rister stille på hodet*
*ser fort mot strandhuset deres*

Noira:
- Bare gå inn til Morten, han står og smører nå til ungene
*smiler varmt mot dem*

Terina:
- Noen år ja..
*mumler*
*himler med øynene*
- Det er jo ingenting.

Cario:
*smiler fort mot Noira*
- Tusen takk.
*kysser Lila i pannen når de går mot strandhuset*
- Hun er snill

Neda:
*trekker på skuldrene*
- Men..
*ser spørrende på Terina*
- Har Em tilgitt ham?

Lila:
- Hun er veldig snill
*smiler varmere*
- Skulle ønske hun og pappa fant hverandre igjen..
*mumler*

Terina:
- Hun ba meg være snill i går..
*smiler stramt*
- Så antar det..
- Hvis ikke hadde han vel ikke vært her
*smiler syrlig*

Cario:
- Ja..
*har hørt det et par ganger*
- Men de er gode venner da?

Neda:
- Han kan ha truet seg til noe.
- Manipulert, tryglet..
*holder armene i kors over brystet*
*ser alvorlig på Terina*

Lila:
- Ja tror det..
*smiler fort*
*ser sjenert inn i strandhuset*
- Hei.
*rødmer når hun ser Morten*
*presser lippene sammen*

Terina:
- Jeg vet ikke.
- Men mannskapet er pappas.. hadde Em sagt kast ham på havet så hadde de gjort det..
*biter seg i lippa*
- Jeg får prøve å prate med henne…

Morten:
- Hei, Lila
- Hei Cario
*smiler svakt til dem*
*setter frem nok en skive til Mads*
- Hvordan går det med deg, Lila?
*ser mer alvorlig på henne*

Neda:
- Gjør det.
*nikker alvorlig til Terina*
- Prøv å grave litt.

Lila:
*mistet smilet ganske kjapt*
*tvinner fingrene inn i hverandre*
*senker blikket og blir stille*

Terina:
*sukker tungt*
- Ingen som har sett dem i dag?
*hever øyenbrynet lett*
*nikker kort*
- Jeg går opp nå..
- Og forresten..
*ser smått over på broren*
*smiler lurt*
- Godt jobba
*dytter lett i ham*
*blunker*
*går kjapt til Daniel for å gi beskjed*