Harry Potter Rollespillet 104 haha

Lucy:
*trekker seg fort tilbake*
-Det går fint ..
*mumler*
*svelger hardt*

Jonathan;
- Ikke lyv for meg ..
- Du vet det selv.
*Slipper henne*
- Jeg er ikke langt fra å sende henne til dem ..

Lucy:
*stirrer lenge, lenge på ham*
*blir helt spak i stemmen*
-Hva ?
-Jonathan, du kan ikke mene det!
*blek*

Jonathan;
- Nei.
- Men det vet ikke hun.
*Alvorlig*
*Ser på henne*

Lucy:
*reiser seg brått*
-Du våger ikke, Jon ..

Jonathan;
- Noen må vise hvem som er sjefen.
*Rikker seg ikke*
- For du har tydeligvis ikke forstått det

Lucy:
-Beklager, men jeg liker ikke å true barna mine!
*synker ned vedsiden av ham*
*snart på gråten*
*griper hendene hans*
-Kjære..

Jonathan;
- Hun bruker deg !
- Og du ser deg ikke en gang !
*Griper hennes hånd*
- Du sluker henne hel, du lar henne utnytte deg !
- Vis henne en gang hvem som er sjefen, og jeg lover deg at hun aldri prøver seg igjen.

Lucy:
*rister kraftig på hodet*
-Det er helt feil, Jon!
-At du ikke ser det er bekymringsverdig.
*trekker hånden stille til seg*

Jonathan;
*Sukker*
*Krangler ikke med henne*
- Hva enn du sier ..

Lucy:
*presser leppene hardt sammen*
*føler de har denne krangelen hele tiden*
*lukker øynene og snur hodet bort*

Jonathan;
- Jeg går tilbake ..
*Rister svakt på hodet*
*Går bort fra benken*

Lucy:
-Nei, Jonathan, vent ..
*går fort etter*
*henger et par skritt etter*
-Dette er for dumt.

Jonathan;
*Stopper opp*
- Hva mener du vi gjør ?
- Forutenom å få henne til å prate ?
- For det vet vi begge at ikke fungerer !
*Snur seg og ser på henne*

Lucy:
*stønner svakt og ser bort*
-Jeg vet ikke!
*drar hendene over ansiktet*

Jonathan;
- Der ser du ..
- Bli med meg tilbake.
*Rekker henne hånden sin*

Lucy:
*tar motvillig hånden hans*
*stille en lang stund mens de går*
-Jeg er redd..
-Hva om de finner oss ?

Jonathan;
- Det gjør dem ikke.
- Ikke nå.
*Bestemt*

Lucy:
*svelger tungt*
*ikke så sikker på det*
-Mm..
*lener seg mot ham mens de går*

Jonathan;
*Legger armen om henne*
*Går rolig tilbake til huset igjen*
*Åpner døren stille for henne*

Lucy:
*hører hvor stille det er*
*Smiler spakt*
-Søvnig ..?

Jonathan;
*Nikker*
- Det har vært en lang dag.

Lucy:
-Ja ..
*stryker ham over ryggen og slipper ham*
*hekter av seg kappen*
*legger den over stolryggen

Jonathan;
*Gjør nett det samme*
*Leier henne med seg opp*
*Overser flyttepakk og annet rot*
*Skyver opp døra til hoved soverommet*

Lucy:
*taus hele veien*
*vet ikke om de ble enig eller bare sluttet å krangle*
*begynner stille å kle av seg med ryggen mot ham*