Harry Potter Rollespillet 112!

Nicholas:
*fnyser svakt*
*antar ikke hun heller vet*
*banner lavt*
- Du vil bli satt under befalio forbannelsen om du ikke samarbeider Kiye...
- Ikke tving meg.

Therana:
- Å..
*Ser ned på Theodin*
*kysser pannen hans, og immiverer*

Zekiye;
- Du får ingenting ut av meg ..
*Prater ned i avgrunnen*
- Du har tapt.
*Alvorlig*

Lewis;
*Tar dem med*
*Kommer frem til drømme paradiset*

Nicholas:
*ler høyt*
- Nei, Kiye...
- Det er du
- Jeg skal la deg få fantasere om at du har vunnet her nede...
- Drøm søtt
*klatrer opp trappene igjen*

Therana:
*lyst til å måpe, men ennå så pass sur på Lewis at hun bare hever øyenbryne svakt*
*klemmer om den urolige sønnen*

Zekiye;
*Blir liggende i stummende mørke*
*Hører døren går igjen*
*Knekker sammen for første gang*
*Gråter sitt hjerte ut - fortvilet*
*Vet ikke lengre hva hun skal finne på*

Lewis;
- La oss komme oss inn i skyggen ..
- Det er midt på dag nå.
*Geleider dem nedover*

Saybia:
*orker ikke være inne med Leon lengre*
*løper ut fra rommet og vilt rundt i det innebygde fortet*
*hikser sårt når hun brått treffer noen kjente armer*
*stivner og stirrer opp*
- Nic..!
*blir klemt inntil den varme kroppen*

Therana:
*sier ingenting!*
*kysser sønnen over pannen, nesen, kinnet*
*vet han må være sulten*
*men klarer ikke ta blikket fra stedet*
*nær ved å spørre i hvilken sammenheng han har vært der før, men kliper igjen*

Zekiye;
*Kjenner hun ikke er alene*
*Skjerper seg raskt*
*Kryper inntil veggen*
*Ser seg lydløst rundt*
*Men ser ikke annet enn mørket*

Lewis;
- Der er det ..
*Løfter en grein for henne*
*Holder den til at hun kommer seg forbi*

Saybia:
*kjenner to varme lipper mot sine*
*lar ham kysse henne, trøste henne*
*legger armene om ham*
*orker ikke berg og dalbaneforholdet med Leon lengre*

Nicholas:
*lar hambusen gjøre jobben med Zekiye*
*jobber veldig med tunga til Saybia*

Therana:
*ser en liten, men moderne hytte helt nede ved den hvite sandstranden*
*ser igjennom de store vinduene inn på et koselig og stilrent gjemmested*
*hever øyenbryne svakt*
- Er dette ditt?
*Ser fort opp på ektemannen*

Zekiye;
*Er veldig sikker på at hun kunne drept Nic i det øyeblikket*
*Setter i et skrik når hun finner ut at hun ikke lengre kan røre seg*

Lewis;
*Legger armene på henne*
*Rister på hodet*
- Det er vårt.

Saybia:
*trekker seg fra de varme omfavnelsene*
- Hva var det?!
*stirrer opp på ham*
*hørte det kom fra kjelleren*

Nicholas.
- Hysj..
*smiler lurt ned mot henne*
*kysser lippene hennes igjen*

Therana:
*hever øyenbryne svakt*
*smiler svakt, lurt*
- Virkelig...?
*klemmer om sønnen*
*setter ham sakte ned, og lar ham krabbe av gårde i sanden*

Lewis;
*Tar Therana's hånd*
*Går rolig etter den lille krabaten demmes*

Zekiye;
*Slukket lyset*

IM; Då va det middag, then work ! See you i natt !

Therana:
*smiler svakt opp til Lewis*
*legger armen rundt midjen hans og klemmer seg inntil ham*
*ler lavt av Theodins rumpe som stikker rett opp*

Leon:
*løfter armen*
*men ser hun forsvinner ut av grepet hans og ut døren*
*trekker hendene hardt og frustrert over ansiktet*

Abraxas:
*ligger våken og ser på Nadyas rygg*
*husker ikke helt om de ble venner eller ikke kvelden før*
*legger seg tungt over på ryggen og lurer på hva slags rot han nå har fått seg inn i*

Saybia:
*kan høre skrikene fra kjelleren*
*får høre at det er Zekiye*
*kjenner hun ikke kunne brydd seg mindre*
*sitter i en het omfavnelse med ham*

Nadya:
*sover tungt der hun ligger*
*ble sent før hun gikk og la seg*

Leon:
*blir der inne for å roe seg ned før han bestemmer seg for å gå etter henne*
*kommer ikke langt før han ser dem*
*hever haken kjølig*
*sier ingenting ennå*
*freser svakt over at han ikke har staven på seg*

Abraxas:
*aker seg forsiktig opp, trekker på seg klær og går stille ut av soverommet*
*lukker døren etter seg så hun ikke skal våkne*
*hører lyder fra kjøkkenet, så går for å se*
*ser Synne er i full gang med frokosten*
*smiler svakt*
-Våken allerede?

Synne:
*snur seg fort*
*smiler unnskyldende*
-Fikk ikke sove.
-Dere hadde ingen mat, så jeg tok en tur til butikken.

Nicholas:
*klemmer henne tett, tett inntil seg*
- Hysj..
*hører hun flirer svakt*
- Elskling..
*Ser over skulderen hennes og rett på Leon*
*smiler svakt, lurt*

Nadya:
*kjenner en dunkelyd*
*rynker pannen svakt*
*åpner øynene forsiktig*
*hører stemmer utenfra*
- mmm....

Leon:
*møter Nicholas' sadistiske blikk*
*legger armene i kors over brystet*
*står ventende*

Abraxas:
*flirer svakt*
-Det tenkte ikke jeg på ..
-Takk.
*ser over på kjøkkenbordet*
-Det ser deilig ut.
*setter seg ned*
-Jeg håper ikke Nadya var for skarp mot deg i går.
*ser hun rister fort på hodet*
*smiler fort*
-Bra. Hvordan går det med deg?

Synne:
*smiler fort, skjelvent*
-La oss heller snakke om det senere.
-Er ikke Nadya våken?

Nicholas.
*beveger hendene over kroppen til Saybia*
*smiler varmt ned mot henne*
- Du er nydelig
*får et varmt kyss*
*synes det er kjempefestelig!*

Nadya:
*går rolig inn på badet og skrur på dusjen*
*vil la dem være litt alene*

Leon:
*kremter når de begynner på den kvalme kyssinga igjen*
-Saybia.

Synne:
*hører dusjen begynner å gå*
-Høres visst slik ut ..
*setter seg ned til ham*
-Hvordan går det med deg?

Abraxas:
*ser seg fort over skulderen*
*trekker stille på skuldrene når han snur seg tilbake*
-Jeg er livredd.
*flirer svakt*
-Jeg skal bli pappa .. det er fryktelig skummelt!

Synne:
*lener seg mot ham og legger hånden over hans*
-Du kommer til å klare det fint.
*smiler varmt*

Abraxas:
*første gang han har hørt det fra noen andre enn seg selv*
*smiler fort*
-Ja .. jeg håper det.

Saybia:
*stykker til*
*trekker seg fra Nicholas og snur seg mot Leon*
*står bare og stirrer på ham*
*for redd til å løpe bort*

Nadya:
*kommer ut itl de andre*
*Smiler svakt*

Leon:
*står med den samme stenmaska over ansiktet*
*lar ikke følelsene skinne gjennom*
-La meg få et ord med deg.

Synne:
*trekker hånden sin bort fra hans når hun ser Nadya*
-God morgen.
*smiler svakt*
-Jeg håper du er sulten.

Nicholas:
*smiler svakt ned til Saybia*
*står ventende*

Saybia:
*Ser lenge på Leon*
*vet at han aldeles ikke vil snakke*
*biter kjeven sammen*
- Jeg blir her me...

Sebastian:
- Nicholas?
*kommer ut i gangen*
*nikker ham etter seg*

Nicholas:
*går fort etter*

Saybia:
*står alene igjen med en illsint Leon*
*klemmer hendene hardt sammen*
*skjelver *

Nadya:
*la merke til det, men vil ikke sett i gang hele krangelen på ny*
*smiler fort, svakt mot Synne*
- Det lukter godt...
*gir Abraxas et advarende blikk*

Leon:
*ser Nicholas forsvinner ut med Sebastian*
*går sakte mot henne*
*ser seg hverdagslig rundt i rommet før han setter blikket i henne*
*står knapt en meter fra henne*
-Så .. hvor lenge har dette pågått?

Abraxas:
*griper hånden hennes og kysser den mykt*
*overser blikket han får*
-Du er nok sulten.
*smiler opp mot henne*
*trekker ut en stol for henne*

Saybia:
*kjenner tårene pipler panisk frem bak øyenlokkene*
*åpner øynene sakte og møter blikket hans*
*klarer ikke å slippe tårene, kald som is*
*klemmer hendene hardt sammen*
*bakker sakte inn mot veggen*

Nadya:
*Ser fort på Synne*
- Hva har du laget..?
*rynker pannen svakt*
*setter seg ned*
*overser Abraxas elegante moves*

Leon:
*følger ikke etter*
*står like rolig*
*vet hun ikke vil rømme*
-Svar meg.
-Hvor lenge har dere rotet rundt som kaniner?

Synne:
*ser fort på Abraxas som bare blir oversett*
*skjuler et smil og ser over på Nadya igjen*
-Vel, vi har eggerøre, rundstykker og gresskarjuice ..
*setter pannen med egg over på bordet*

Saybia:
- Vi har ikke det...
*hvisker opp mot ham*
- Jeg så ham nå... bare akkurat nå..
*stryker de klamme hendene over blusen*

Nadya:
- Annerledes enn hjemme..
*smiler svakt, men innbydende*
- Det lukter iallefall veldig godt!
- Sant?
*Ser skarpt på Abraxas*