Harry Potter Rollespillet 112!

Leon:
*fnyser oppgitt og ser bort*
-Du så ham tilfeldigvis nå..
*ser over på henne igjen*
*brått over hos henne*
*presser armen hennes inntil veggen*
-Ikke lyv til meg.

Abraxas:
*en smule forvirret*
*ser fort opp på henne*
-Ja, selvfølgelig.
*hører magen rumler høyt og tydelig*
*lener seg over bordet for å forsyne seg*

Saybia:
*hikser til*
- Hvorfor bryr du deg!?
*freser*
- Du havner jo bare i trøbbel pga blodet mitt!
*prøver å skubbe ham bort*
*merker det lille forholdet de hadde forsvinner like brått som det kom*

Nadya:
*smiler opp mot Synne*
- Du må spise litt du og..!

Leon:
-Hvorfor jeg bryr meg?
*iskald*
-For det første er jeg ektemannen din.
-For det andre har vi barn sammen.
-Og for det tredje var det du som insisterte på at vi ikke skulle få en skilsmisse da jeg foreslo det.
*presser seg nærmere henne for hver setning*

Saybia:
*hikser, og presser ansiktet bort*
- Leon, slipp meg..!!
*hvisker stille*
- Leon!!!
- LEON!!

Helena:
*står brått i døra og stirrer ut på farens rygg*
*latt bamsen ligge inne med de andre barna*
*gjemmer seg bak døra,så de ikke skal se henne*

Leon:
*legger en hånd til kinnet hennes og tvinger ansiktet hennes opp så han kan møte blikket hennes*
-Hvor lenge.
*skal ha et svar, og det nå*
*overbevist om at hun lyver*

Synne:
*smiler fort*
-Jeg har spist.
*mister smilet når de ser bort*
*ser langt mot vinduet*

Saybia:
- Jeg traff ham akkurat nå!!
*hikser sårt*
- Jeg har ikke sett ham siden.... siden evigheter siden!
*tankene frosset til is av panikk og frykt*

Nadya:
*forsyner seg etter Abraxas er ferdig*
*spiser det fort og gale*
*synes dette er en så forferdelig klein situasjon*
*hører brått at det banker på døra*

Leon:
*har ikke tenkt å gjøre henne noe*
*bare skremme henne litt*
*ser de tårevåte øynene og det panikkslagne blikket*
*trekker seg rolig fra henne*
-Godt.
*ser på henne som hun er en liten dritt*
-Hold det slik.

Abraxas:
*ser fort på de to andre*
*ser Synne er lammet av frykt*
*reiser seg sakte*
-Jeg skal åpne ..
*går mot døra og åpner den rolig*
*staven i hånda*

Saybia:
*trekker hendene mot seg*
*holder dem over brystet, i tilfelle han skal angripe*
*senker hodet og hikser sårt*
*skjelven i både kropp og sinn*
*hører brått en liten stemme nede i gangen*
*stirrer på Helena*

Nadya:
*Ser fort over på Synne*
*spretter opp og setter seg ved siden av henne*
*skuler mot døra*
- Sikkert ingenting...

Sencario:
*står ventende utenfor*
*vil helst bare gå ned trappa igjen og immivere, men innser at han må ordne opp i rotet*

Leon:
*snur seg like kjapt*
*stirrer forferdet på datteren*
-Helena.

Abraxas:
*ser kjølig på stefaren når han åpner*
*hever et bryn*
-Hva gjør du her?

Helena:
*stirrer opp på faren*
*biter seg hardt i tommelen*
*hikser livredd og løper inn på rommet igjen når faren ser på henne*

Saybia:
*står skjelvende inntil veggen*
*gjør så vondt å se datteren så redd*
*gir Leon et iskaldt, svart blikk*

Sencario:
*Ser fort opp på stesønnen når han åpner døra*
*smiler svakt opp til ham*
- Kan vi ta en prat?