Harry Potter Rollespill 116! Shit...

Abraxas:
-Jeg er glad du kom!
*ser alvorlig på henne*
-Jeg har savnet barna så mye.
-Og det høres fryktelig rart ut i og med at jeg aldri har møtt dem før
*smiler svakt, stille*
-Du lager ikke krøll.

Lilly:
*smiler stramt*
*ville helst fullført hva de begynte på*

Theodin:
*sitter fint og ser på Tv*
*engleunge!*

Nicholas:
*ser rolig på henne*
*gir henne Jonas*
- Han har visst savnet deg...
*underlig rolig*

Sencario:
- Vel...
*går rolig etter Christine*
- Hun dro med Therana til .. ladyskolen..
*smiler forsiktig*

Nadya:
- Jeg vet jeg lager krøll...
*Ser på ham*
- Du lever på et helt annet nivå enn oss...
*stille*
*Ser forsiktig bort*

Abraxas:
*ser alvorlig på henne*
-Da får vi møtes på halvveien da.
*smiler svakt*
-Vi må bare gjøre det beste ut av det.

Lewis;
*Skulle fått hørt ham om ikke*

Zekiye;
*Ser bare snurt på ham*
*Tar imot sønnen*
- Forsvinn langt herifra.
*Grav alvorlig*
- Og aldri vis deg igjen.

Christine;
*Hever det ene øyenbrynet*
*Kan ikke annet enn å le*
- Ladyskolen ??
- Hah !
- Ja for det ville jo vært midt i blinken for Sina ..
*Rister på hodet*

Nadya:
*Ser opp på ham*
*nikker stille*
*biter seg i lippa*
- Jeg har ikke vært ærlig med deg før... eller... holdt til tilbake..
*smiler svakt, bittert*
- Så jeg sier det som det er...
*stille*
- Jeg... har det...jævlig nå..
*kjenner tårene kommer*
- Jeg har mistet ...
*legger hånda over munnen*
- Han jeg elsker over alt på jord...

Lilly:
*ser stille på Christine*
-Det er nettopp derfor hun trenger det.
*smiler forsiktig*

Abraxas:
*ser lenge på henne før han flytter seg mot henne*
*legger armene tett om henne*
*forstår ikke valgene hennes, i allefall ikke de som inneholdt Ter, men alltid mislikt å se henne gråte*
*trøster henne stille*

Theodin:
*Ser etter faren*
*rynker pannen*
- Pappa...?
*tusler ut mot kjøkkenet*
*litt skummelt å være alene*
- Vil du se sammen med meg?

Nicholas:
*ser over på datteren*
- Det vet du jeg ikke vil...
*hever øyenbryne mot henne*
- Det er nok nå.

Sencario:
- Og Therana.....
- Hun er der sammen med henne...
*stille*

Nadya:
*hikser inntil skulderen hans*
- Og.. det .. det er ikke pga deg, det føles bare så feil å være med en annen mann nå...
*svelger hardt*

Christine;
- Ok, Sina ville nå aldri ha gått med på det ??
*Tror dem fremdeles ikke*
*Ser fra den ene til den andre*
- Eller ?

Zekiye;
*Har staven rettet mot ham*
- Ja, du har helt rett, det er nok nå !
- Jeg vil du skal slutte og komme til oss !

Emma;
*Kommer løpende*
- Hvorfor er du her ??
*Drar det bustete håret bak ørene*

Sencario:
- Jo hun har det..
*smiler svakt*
- Faktisk...

Nicholas:
*Ser ned på datteren*
*Ser opp på Zekiye*
*sukker tungt*
- La oss gå i terapi...?

Abraxas:
*syns egentlig litt synd i henne når de sitter slik*
*stryker henne forsiktig over håret*
-Selvfølgelig.
*smiler svakt, men varmt*
-Selvfølgelig forstår jeg det.

Lilly:
*Trekker på skuldrene*
-Tydeligvis.

Christine;
- Da ville hun isåfall sagt noe til meg ?
- Hun sier jo alt til meg !
*Fremdeles uforstående*
*Har på følelsen at noen vrir sannheten*

Zekiye;
- Glem det.
- Vi er laaaangt ifra terapi.
- Du har tapt, innse det.
*Alvorlig*
- Kom Emma. Nå går vi

Nadya:
*Ser opp på ham*
*hikser svakt*
*rister svakt på hodet*
- Du er for snill
*hvisker*
*lener hodet mot skulderen hans*

Sencario:
- Beklager..
*stille*
- Det er sånn det er...
*smiler svakt*
- Så...
*sier ikke særlig mer*

Nicholas:
- Kiye...
*vet at han kommer til å få tak i ungene igjen*
*og igjen*
*klarer ikke drepe henne*

Lilly:
*trekker på skuldrene*
*legger armene forsiktig i kors over brystet*
-Det skjedde så fort.
*smiler svakt*
-Ble nærmest bestemt på dagen.

Abraxas:
*ser fort ned på henne*
-Ikke snill, bare høflig.
*smiler svakt*
-Apropos .. beklager det jeg sa i går.

Therana:
*har klart å rømme*
*vet lite om at de har latt henne rømme*
*nødt til å finne noen som kan hjelpe henne*
*søker etter Lilly*

Nadya:
*blir stille*
- Det er greit...
*hvisker*
- Jeg hadde ikke forventet å bli ønsket velkommen med nyplukkede blomster og en ring..
*klemmer seg forsiktig inntil ham*
*lukker øynene*

Abraxas:
-Nei ..
*smiler svakt*
-Skal jeg hente et lommetørkle til deg?

Nadya:
*rister svakt på hodet*
- Nei det går fint..
*hvisker*
*Ser takknemmelig opp på ham*
*svelger hardt*

Therana:
*hører stemmen nedenfra*
*står ventende*
*håper hun får tak i Lilly og ikke onkelen*

Abraxas:
*smiler svakt mot henne*
-Greit ..
*blir sittende med henne i armene sine*
*godt å ha noen der, selv om det er henne*

Lilly:
*lar far og datter snakke litt i fred, og går opp for å finne noen leker til Isabell*
*vet de har noe liggende et eller annet sted*

Nadya:
*helt stille en stund*
*lukker øynene*
*klemmer seg tettere inntil ham*
*kysser kinnet hans lett*
*setter seg opp*

Therana:
*griper tak i Lilly og drar henne inn på badet*
*helt vill i blikket*
- Hvor er Theodin...?
- Han er ikke hjemme!!

Abraxas:
*stryker henne fort over armen*
-Du er kald.
*rynker pannen svakt*
-Vent litt, så skal jeg fyre opp peisen.
*smiler fort og reiser seg for å finne veden på utsiden av huset*

Lilly:
*slipper automatisk lekene*
*stirrer sjokkert på personen fremfor seg*
-Therana ?!
-Hva gjør du her?

Nadya:
*smiler svakt etter ham*
*blir sittende og se etter ham*
*sukker svakt*
*lettet over at de ikke går og biter i hverandre lengre*

Therana:
- Hvor er Theodin!?
*desperat i blikket, men rolig i stemmen*

Abraxas:
*kommer inn igjen, balanserende med ved i armene sine*
*setter seg ned foran peisen og prøver å få varme i den*

Lilly:
*ser bare alvorlig på henne*
-Du skal være på skolen.

Nadya:
*trekker bena opp til seg*
*smiler forsiktig på ham*
*blir stille*
- Du er blitt... annerledes..

Therana:
- Hvor er sønnen min!?
*presser henne hardt mot veggen*
- Hvor er han?!
*hikser*

Abraxas:
*ser seg over skulderen mot henne*
*Hever brynene svakt, spørrende*

Lilly:
-Therana ..
*legger forsiktig håndflaten sin mot armen hennes*
-Theodin har det bare fint.
-Bli med meg ned, så kan vi snakke.