Harry Potter Rollespill 119!

Adrian:
-Javel ..
*ser over på seg selv i speilet*

Larissa:
*ser lenge, sjokkert på henne*
-Hva?
*rynker pannen forvirret*
-Men, Christine.. jeg trodde dere ønsket dere et til?

Delia:
*ser ned på Isabell*
*smiler fort*
-Selvfølgelig ..
-Hva vil du ha?

Carmen;
- Hva ser du ?
*Ser opp på ham*

Christine;
- Adrian ville ..
*Gjør henne klar over det*
- Han innser bare ikke at vi ikke har plass eller penger til det .. !!

Isabell;
- Juice !
*Hopper opp*

Adrian:
*ser fort på seg selv før han ser på henne igjen*
-vel .. meg selv?
-Hva er det du mener?

Larissa:
*skal til å skjelle henne ut, men er tross alt ikke hennes liv eller barn*
*ser ned på henne og nikker stille*
*smiler spakt*
-Dere har god tid ..

Delia:
*smiler svakt og rekker henne hånda*
-Kom da.
*går mot kjøkkenet*

Carmen;
- Se dypere Adrian !
- Slipp løs alt ..
*Ser mot speilet*
- Den vil vise deg det du trenger å se.

Christine;
*Nikker*
- Jeg vet ..
- Men han blir så skuffet ..
*Ser opp på henne*

Isabell;
- Hvor er din kjøreste ?
*Ser på henne*

Adrian:
*sukker og ser over på seg selv*
*ser lenge og hever brynene svakt*
-Vel .. jeg er her - hjemme.
*stille*
-Christine er her også, sammen med Isabell.
-Det ser ut som ..
*rynker pannen hardt*
*snur seg hardt bort og rister på hodet*
-Hva slags tull er dette?
-Jeg har ingen intensjoner om å ta over, Carmen!

Larissa:
*ser lenge på henne før hun rister sakte på hodet*
-Vet han det ikke?
*nesten sjokkert over datteren*
-Christine .. !

Delia:
*Ser fort ned på henne*
*smiler svakt og ser bort igjen*
-Han finnes ikke.
*åpner døren til det overdådige kjøkkenet*

Carmen;
- Det er ikke tull, Adrian !
- Og det vet du ..
*Rister på hodet*
- Du ville ikke sett det om det ikke var sant !

Christine;
- Jeg vet det .. !
*Skammes*
- Men jeg hadde ikke noe valg !
*Alvorlig*
- Han gjorde ALT.

Isabell;
*Legger hodet på skakke*
*Får glasset i hendene sine*

Adrian:
*ser inntrengende på henne*
-Det kommer ikke til å skje!
-Jeg har forlatt dette stedet for godt.
*ser kaldt på henne*
-Det er ikke noe liv for meg eller min familie her.

Larissa:
*ser på henne med rynket panne*
-Hva mener du?
*stryker henne over håret*
-Jeg er sikker på at han ville forstå .. ?

Delia:
*rekker henne juicen*
*smiler fort ned mot henne*
*setter seg ned ved siden av*

Carmen;
*Trekker på skuldrene*
- Da vil du vel ikke se hva som skjer om du ikke gjør det ..
*Stiller seg selv i speilet*

Christine;
*Rister på hodet*
- Det er ikke noe han ønsker seg mer enn en stor lykkelig familie !
- Jeg forstår ham litt også ..
*Flytter blikket mot vinduet*
- Men jeg er ikke klar.

Isabell;
- Hvor er pappa ?
*Ser opp på henne*
*Overrøst henne med spørsmål hele dagen*

Adrian:
*biter kjevene sammen*
*har bestemt seg*
-Hva ser du?

Larissa:
*smiler svakt*
-Har du snakket med ham?
*ser spørrende på henne*

Delia:
*ser på henne*
-Ute med Carmen.
*smiler fort*
-Ikke spør mer nå, Isabell.
*trett og sliten*

Carmen;
- Døde mennesker ..
*Smiler kort*
*Går ut derifra ifra ham*

Christine;
*Rister på hodet*
- Nei ..
- Det ville knust ham.

Isabell;
*Holder stilt*
*Værtfall til hun har drukket opp*
- Skal vi gå å finne pappa ?

Adrian:
*presser leppene hardt sammen*
-Carmen !
*går fort etter henne*
-Mennesker dør hver dag!

Larissa:
*sukker svakt*
-Christine ..
-Du kan ikke vite om du aldri prøver.
*smiler stramt og klemmer forsiktig om hånden hennes*

Delia:
-Nei, ikke ennå.
*ser fort mot vinduet*
*syns de har vært lenge ute nå*
-Vi kan bli her.

Carmen;
-Og mesteparten av tilfellene er din feil .. !
*Lar seg ikke stanse*

Christine;
- Bare gå ..
*Orker ikke prate om det lengre*
- Jeg orker ikke mer ..

Isabell;
- Hvorfor ?
*Ser opp på henne*

Adrian:
-Min feil? Min feil ?!
-Er plutselig hele Draconiz-slektens feil og misgrep mine feil nå?
*begynner å bli sint der han går etter henne*
-Jeg var smart, dro før det gikk for langt!
-Dumt at ikke alle så at det bare går nedover her før det var for sent.

Larissa:
*trekker hånden til seg*
*blir stille en stund*
-Kan jeg hente noe til deg?
-Er du sulten, eller .. ?

Delia:
-Fordi.
*streng tone*
*blir sittende, rak i ryggen med øynene ut vinduet*

Carmen;
- Godt du innrømmer det selv da !
- Det finnes vel ikke annet enn pyser i den "royale" slekten !
*Irritert*

Christine;
- Nei.
- Bare gå ..
*Snudd seg unna henne*

Isabell;
*Rynker pannen*
- Det er ikke skikkelig svar !

Adrian:
-Kaller du meg en pyse?
*meget provosert nå*
-Jeg sitter i alle fall ikke her og venter på at noen andre skal komme og redde riket!

Larissa:
*reiser seg stille*
-Jeg sitter utenfor om du trenger meg.
*bøyer seg ned og kysser henne i håret før hun går ut av rommet*

Delia:
*snur hodet mot henne*
*smiler kjølig*
-Fordi jeg sier det.

Carmen;
- Nei, det gjør du sannelig ikke !
*Trasker surt nedover*

Christine;
*Lukker øynene*
*Vil bare ut*

Isabell;
- Sier hva ?
*Ser på henne*

Adrian:
*biter kjeven hardt sammen og går fort mot inngangen*

Delia:
-At vi blir her til pappa kommer inn.
*smiler fort*
-Greit?

Isabell;
- Åhhh ..
- Skal vi hjem nå ??
*Spenner i koppen hun satt på gulvet*

Delia:
*skal til å svare, når hun ser sønnen komme inn på kjøkkenet*
*reiser seg fort*
*smiler mot ham*
-Hvordan gikk det?

Adrian:
*ser kaldt på henne*
*går mot Isabell og løfter henne opp*
-Kom. Vi skal hjem nå.
*går fort ut og nedover gangen, men hører moren følger etter*

Isabell;
- Farmor sier at huset vårt brant
*Ser på faren*

Adrian:
*ser lenge over på moren*
*kald i blikket*
-Men mamma er hjemme i London, vennen.
-Vi må hjem til henne, ikke sant?

Isabell;
*Nikker*
- Ja

Delia:
-Adrian, jeg ber deg .. !
*legger hånden på armen hans*
-Vi trenger deg virkelig her ..
*klemmer hardt om den*
-Alt dette .. det var bare for å få deg hit.
-Værsåsnill.
*ser han virkelig må tenke seg om*
*svelger hardt*
-Tenk deg godt om ..

Isabell;
*Henger rundt halsen til faren*
*Kryper sammen når hun ser hva som kommer bak ham*

Adrian:
-Mor, jeg kan ikke.
*ser alvorlig på henne*
-Det vet du like så godt som meg.
-Jeg beklager, men .. nei, jeg vender ikke tilbake.