Harry Potter Rollespill 141!

Veronica;
- Kan jeg få legge meg litt .. ?
*Ser ned i hendene sine*
*Helt utslitt*

Lumen;
- Og du lurer på hvorfor ?!
*Må nesten le*

Thobias:
- Selvfølgelig vennen..
*smiler varmt ned til henne*
- er det noe jeg kan finne til deg?

IM: Ka va historien ?

Enya:
*ser forferdet på ham*
- Ja...!!
*rister svakt på hodet*
- Jeg vil deg bare godt..!

Albus:
*rynker pannen svakt*
-Som hvilke?

Ather:
*nødt til å dra tilbake på jobb*
- Jeg er så lei meg Sina..
*ser sårt på henne*

Sina:
*kommet seg tilbake til huset*
*lagt Angela for ettermiddagshvilen sin og har fått en god stund alene med ham*
*fletter hånden inn i hans*
-Vær så snill..
*ser bedende opp på ham*
-Ikke gå.

Ather:
- Jeg er nødt..
*ser sårt på henne*
- Jeg må..
*klemmer hardt om hendene hennes*

Sina:
*holder ham igjen*
*vet hun ikke har rett til å gjøre det*
-Angela kommer til å spørre etter deg når hun våkner.
*stille*
-Vær så snill.

Ather:
*sukker tungt og sårt*
*reiser seg fort*
- Sina....
*ser bedende på henne*
- De dreper meg.

Therana:
*sitter og stirrer rett fremfor seg ut i nattemørket*
*føler seg helt tom*
*får ikke frem en tåre, klarer ikke gråte, eller skrike*
*klemmer Thais kappe bedre om seg*
*men nekter å komme inn*
*glad han til slutt bare gikk*

Sina:
*lar hånden gli ut av hans*
*nikker stille*
*setter seg ned på knærne i sengen igjen*

Abraxas:
*utsatt det en stund, for vet ikke helt hva han skal si*
*setter seg stille ned ved henne*
*legger forsiktig armen om henne og trykker henne nærmere uten et ord*

Ather:
*står strakt og ser ned på henne*
- Jeg beklager...
*smiler sårt*
*snur seg og går mot døra*

Therana:
*sier ingenting*
*merker knapt det er ham når han setter seg*
- Teo.?
*Ser det ikke er sønnen*
*smiler sårt*

Sina:
*sitter alene igjen*
*kryper under dynen når hun hører døren går igjen*
*aldri i sitt liv vært så ensom*

Abraxas:
-Barna sover.
-Begge to
*stryker håret hennes over skulderen*
-Tok en stund før Theodin roet seg, men det gikk fint..

Ather:
*har ikke noe valg*
*vet det blir lenge til han ser henne igjen*
*slenger kappen over hodet*

Therana:
*nikker bare stille*
*samme stirren ut*

Abraxas:
*vet ikke om det er riktig å si noe i det hele tatt*
*blir bare sittende med henne*
*kjenner det verker i skulderen, men slipper henne ikke*
*redd hun gjør noe om dumt om hun blir alene*

Therana:
*hvisker sårt*
- Han står og roper på meg...
*nikker mot et skjær ute i havet*
*kan se Lewis skikkelse*
*men i åndeform*

Abraxas:
*ser ikke det hun ser*
*betrakter henne stille*
-Ikke glem at du har to små der inne som avhenger av deg.

Therana:
- Ser du ham ikke...?
*nikker ut mot skjærene*
- En ny taktikk tydeligvis... ikke skremme, men lokke oss ut..
*Ser mange hun kjente som er døde*
*smiler sårt*

Abraxas:
*rynker pannen svakt ned mot henne*
*snur hodet og følger blikket hennes*
-Herregud...

Therana:
*sukker tungt og svelger hardt*
- Ja....
- Begynner å bli litt voldsomt nå..
*hvisker*

Abraxas:
*liker dette virkelig ikke*
-Kan vi gå inn?

Therana:
*nikker fort og reiser seg*
- Thai vil vel ha kappen sin tilbake...
*sukker stille*

Abraxas:
*smiler spakt*
-Ja..
-Hør.
-Jeg vet du har det vanskelig, og kommer til å ha det en stund.
-Men jeg er her for deg.

Therana:
*ser fort opp på ham*
*smiler spakt*
- Takk...
*nikker stille*
- Men jeg må begynne å arbeide..
*hvisker*

Abraxas:
-Med hva?
-Profetien?
*sukker*
-Therana, Nadya har allerede lett! Det samme har Lewis, og Adrian.
-Det er ingenting å finne

Therana:
- Neivel..
- La oss sette oss ned og vente på verdens undergang da..
*Ser iskaldt på ham*
- Den er der Xas.

Abraxas:
*trekker et langt sukk*
-Greit.
-Men du kan ikke begynne nå.
-Jeg hjelper deg i morgen, eller når du er klar.