Harry Potter Rollespill 168!!

Christine;
*Rister på hodet*
- Ikke tenk på det
*Smiler lett*
- Jeg trives ..
- Kunne aldri tenkt meg og dra her ifra
*Klemmer om hånden hans*

Sina:
-Vi har barn sammen så det er vanskelig å gi slipp.. antar jeg.
*trekker på skuldrene*
-Vi var venner lenge før vi ble kjærester så det gjør det dobbelt så vanskelig.

Felix:
*ser at de to holder på å le seg skak*
*flirer og rister oppgitt på hodet*
-Jenter..
*ser at William også flirer før han går*
-Dere bare tuller dere!

Adrian:
-Det er jeg glad for.
*gir henne ett kyss og reiser seg*
-Hva med å avslutte kvelden på terrassen?
*holder ut en hånd for henne*

Christine;
- Gjerne ..
*Tar hånden hans og trekker seg opp*
- Jeg tror du skal få masere anklene mine i kveld ..
*Ler lett*
*Drar sjalet over skuldrene på veien ut*

Fercies:
*nikker alvorlig*
- Jeg skjønner det, helt og holdent..
*smiler forsiktig*
- Ting skal ikke være lett
*trekker på skulderen*

Noira:
*flirer*
*ser opp på ham*
- Hvor er mamma ..?
*smiler fort*

Adrian:
-Du tror det du ja?
*humrer til henne og legger en hånd til korsryggen hennes*
*fører henne ut og trekker ut stolen til henne*
-Sånn, værsågod..

Sina:
*ser opp på ham og smiler forsiktig*
-Vel, det var mitt problem..
-Hvordan går det med deg her?
-Det må være rart.

Felix:
-Hun er med mormor.
*stryker dukkens hår tilbake*
-De prater litt.
*smiler svakt*

Christine;
*Smiler varmt og setter seg*
- Takk ..
*Sukker lett og skuer utsikten*
- At jeg ville dra herfra en gang virker så absurd .. !
*Ler lett*

Adrian:
*setter seg ned ved henne*
-Ting har forandret seg.
*ser utover morens rosehage*
-Til det bedre, noe av det iallefall
*smiler varmt til henne*

Fercies:
*smiler fort*
- Ja..
- Rart med stor R for å si det slik
*humrer stille*
- Veldig.. uventet på alle måter..
*smiler sårt*
- Men det går bra..
- Blitt tatt veldig godt imot
*ser over på henne igjen*
- Deilig å være hjemme?

Noira:
- Åjaa..
*ser ned på dukken*
- Mamma er lei seg..

Sina:
*smiler svakt til ham og rister på hodet*
-Dette er ikke hjemme.
-Det er mer Therana sitt hjem enn mitt.

Felix:
*ser at Alva leker alene med dukken*
*sukker lavt og ser over på Noira*
-Mamma er bare litt opprørt, Noira.
-Men hun kommer til å bli glad igjen.
-Vi må bare være litt tolmodige, ikke sant?

Christine;
- Helt klart ..
*Finner hånden hans*
- Du er en fabelaktig leder, skatt
*Ser opp på ham*
- Men det gjør meg trist at ikke alle ser det ..
*Refererer til hans mor*
*Vet hun vil si mye*

Adrian:
-Min mor skulle helst likt å styrt landet selv.
*smiler stramt*
-Hun er en.. standhaftig kvinne.

Christine;
- Jah ..
*Sukker lett*
*Smiler skeivt*
- Og ser vi på prinsessen vår der inne må noe ha gått i arv ..
*Smiler lurt*

Adrian:
*humrer og nikker*
-Du har nok rett i det.
-Om ikke det kommer fra deg?
*smiler svakt til henne*
-Du er ikke særlig ettergivende selv
*flirer*

Christine;
- Jeg synes jeg har vært veldig ettergivende skal jeg si deg .. !
*Ler*
- Hadde du bare vist !
*Prikker i ham*

Fercies:
*smiler forsiktig mot henne*
- Da er vi begge langt hjemmefra.
*sukker stille*
*ser forsiktig bort*
*smiler svakt*
- Jeg .. vil være ærlig om en sak Sina
*ser over på henne*
*smiler forsiktig*
- Men jeg vil ikke fortelle det her
*ser om seg i den store hallen*
- Er det et mer.. privat sted på øya?

Noira:
*nikker stille, men sier ingenting*
*sukker tungt*
- Ok..
*tvinner helt om, og er sitt glisende jeg igjen*
- Nå må jeg leke med Alva..!

Adrian:
*humrer og griper om hånden hennes*
-Hadde jeg bare visst om hva?

Sina:
-Vel, ja, men det er ingen her..?
*ser spørrende på ham*
*hører han insisterer*
-Greit.
*reiser seg og smiler fort*
-Nå ble jeg nysgjerrig.

Felix:
-Det må du!
*setter henne ned på pleddet igjen*
-Også skal du få Felixia tilbake
*smiler og rekker henne dukken*

Fercies:
- Ingenting å bli så veldig nysgjerrig på
*smiler fort mot henne*
*lar henne lede vei*
*kommer ut på en liten balkong*
- Her var det fint.. jeg må huske veien ut hit
*smiler varmt*
*snur seg mot henne*
*smiler forsiktig*
- Du sa du liker meg veldig godt.
- Jeg liker deg veldig godt også...

Noira:
- Takk!
*flirer*
*leker og er sitt vanlige glade meg*

Sina:
*ser lenge opp på ham og svelger hardt*
*kjenner at munnen blir tørr*
-Det er fint.
*smiler forsiktig*
-Jeg liker deg og.. som jeg sa. Og... ja.
*kremter lavt*

Felix:
*smiler svakt av dem og går videre ut*

Fercies:
- Jeg.. vil at du skal vite det..
- Jeg har kjent på det en stund.. og ønsker ikke å ødelegge noe mellom oss.. eller skape forvirringer.
*smiler fort*
- Derfor... sier jeg det nå.
*kjenner han selv er nervøs*

Christine;
*Smiler lurt*
- Alle de gangene du har lurt meg med på ting ..
*Hever brynet*
- Fikk meg til å overta for deg den helgen dere gutta boys var ute .. ?

Sina:
*føler seg nesten svimmel*
*legger hånden til rekkverket og klemmer hardt om den*
-Jeg vil ikke at du skal få for høye forventninger, Fercies.

Adrian:
*setter i å glise*
-Vel, jeg vet ikke hva du prater om!

Fercies:
- Hva ønsker du..?
*ser sårt på henne*
*smiler forsiktig*
- Jeg.. vil bare vite hva jeg har å forholde meg til
*smiler varmt, men svakt mot henne*

Christine;
- For å si det slikt ..
- Din mor holdte på å gå av skaftet !
*Rister på hodet og ler*
- Hun trodde jeg hadde låst deg inne !

Sina:
-Jeg ønsker meg dette..!
*legger hånden til brystet hans og kjenner hjertet hans banke*
-Jeg...
*puster tungt ut og holder blikket på hånden sin*
*svelger hardt*
-Men du er alv og jeg er menneske og vi er her og jeg har barn og du har barn og Ather og familien min og alt er bare...
-Det blir så rart.
*trekker hånden bort*

Adrian:
*ler høyt og gliser*
-Ja, jeg tenker meg at hun satt hjertet i halsen!
-Jeg fikk iallefall vite det høyt og tydelig dagen etter.

Christine;
- Til pass for deg !
*Ler hjertelig og lener seg inntil ham*
- Hun turde ikke en gang komme å si unnskyld !
*Rister på hodet*
- Jeg vet ikke hva vi skulle gjort foruten henne .. !