Harry Potter Rollespill 168!!

Felix:
*reiser seg og går til badet*
*banker lett på og venter*
-Ana, ikke vær sur
-Kom ut skatt

Therana:
*kjenner tårene siler ned kinnene*
" Nei..!"
*hikser sårt*
*kjenner hva som er i ferd med å skje*
- Hent mor..! Værsåsnill..!!!
*kjenner hun snart svimer av*

Felix:
*stivner til*
-Herregud, Ana...
*vil helst inn til henne*
*men kan ikke hjelpe henne slik som Enya*
*løper ned gangen*
*finner Enya*
-Det er noe galt med barnet

Enya:
*ser brått opp på ham*
*reiser seg lynkjapt*
- Cario, Issa..
*ser de reiser seg og kommer bak henne*
*løper nedover etter Felix*
*stormer inn på rommet*
- Ana..??
*men stopper i døra inn til badet*
*kan se alt blodet på gulvet*
*kjenner broren presser seg forbi henne*

Sencario:
*setter seg ned med niesa*
*river av resten av buksa*
- Vi må stanse blødningen.
*Ser kjapt bak på de andre*
- Jeg trenger sjøblader... Nå!

Larissa:
*drar med seg Enya*
-De tar seg av det
-Kom!
*vet at hun ikke hadde taklet å se Sina eller Christine slik*

Enya:
*går sakte med Larissa*
- Sjøblader... sjøblader..
*ser forvirret rundt seg*
- Will har en samling på kontoret..!
*løper fort mot døra*

Sencario:
*Ser fort opp på Felix*
*sier ingenting, men ser barnet ligger på gulvet sammen med andre klumper*
*sukker sårt*
- Ana?
*prøver å få kontakt med henne*
- Ta deg en tur ut Felix..
*Ser sårt på ham*
- Ana våkner snart til....

Felix:
*stirrer ned på kona*
*kan ikke tro at dette skjedde*
*hører Sencarios stemme langt borte fra*

Larissa:
*kommer snart tilbake til Sencario*
*ser raskt på Felix*
-Ta ham ut, Enya

Enya:
*lar de andre holde på med datteren*
*trekker Felix med seg ut på gangen*
*svelger sårt og ser på ham*
- Du trenger en klem...
*trenger sårt en selv*
*klemmer ham hardt*
- Jeg er fryktelig lei meg Felix

Felix:
*svelger knallhardt*
-Lever hun? Kommer hun til å klare seg?
*ser tilbake til badet*
-Bare hun klarer seg..

Enya:
*slipper ham forsiktig*
- Ana kommer til å klare seg.
*smiler forsiktig*
- Sencario er healer... det går bra..
*sukker*
- Dette er ikke første gangen..
*smiler sårt*

Felix:
*holder masken på*
*men kjenner at det raser innvendig*
-Jeg vet det. Hun har sagt det..
*klandrer ingen andre enn seg selv*

Enya:
*ser sårt på ham*
*nikker stille*
- Det er sånn som skjer..
- Det er ingen som kan klandres..

Therana:
*våkner til*
*og skjønner hun har mistet barnet*
*setter i et hjerteskjærende skrik*

Felix:
*hører Therana*
*kommer seg fort unna Enya og inn på badet*
*ser at hun er omringet av Sencario, Larissa og Noah*
*svelger hardt og blir stående i døråpningen uten å ane hva han skal*

Therana:
*ser sårt opp på moren og ektemannen*
*kjenner panikken stiger
*redd for hva som vil skje nå*

Felix:
*kommer bort til henne og tar hånden hennes*
*klemmer den godt*
-Jeg er så lei for det..

Therana:
*hikser sårt og klemmer om hånda hans*
*klemmer hardere og hardere*
- Jeg er så lei meg
*kjenner tårene renner*
*får lov å klemme seg inntil ham, og setter seg opp*

Sencario:
*ser sårt på dem*
- Nå er det ikke mer jeg kan gjøre..
*svinger med tryllestaven og fikser opp på gulvet*

Felix:
*kysser henne i håret og legger armen om henne*
*smiler stramt til dem alle fire*
-Takk..

Enya:
*vil ikke gå ennå*
*men kjenner Noah napper i henne*
*svelger sårt*
*går rolig ut på gangen*
*føler seg forferdelig sliten*
- Hun mistet det...
*ser sårt opp på de andre i storsalen*

Will:
*hører det blir helt stille*
*nikker stille*
-Jeg beklager. Det er vondt..

Fercies:
*reiser seg sakte*
*nødt til å se til sin bror*
*går rolig men bestemt mot rommet deres*

Enya:
*har armene om seg selv*
*nikker sårt*
*kjenner hun er i sjokk der hun står*
*sukker sårt*
- Ja..

Noah:
*legger armen om sin kone og kysser pannen hennes*
*sukker lavt*
*har ingenting oppmuntrende å si*

Felix:
*har hjulpet Therana til sengs*
*er begge for sjokkert til å si noe vettugt*
*nesten lettet når han kommer ut derfra*
*ser broren og rister stille på hodet*

Fercies:
*går rolig bort til ham og legger armen om ham*
- Jeg er så lei meg ...
*har et sårt blikk*
- Dette er ikke .. godt..

Nathalie:
*Ser sårt på Enya og Noah*
*kan ikke holde tårene tilbake*
*forstår ikke hvorfor hun gråter for Therana*
*men tørker dem fort*

Felix:
-Vi satt nettopp og snakket om ham.
-Og allerede da var han borte..
*svelger hardt*
*lener seg inntil veggen og rister stille på hodet*
-Jeg fatter det ikke..

Fercies:
*sukker sårt*
- Det var ikke noe dere kunne ha gjort med det..
- Slik... bare skjer..
*har ingen trøstende ord*
- Jeg er virkelig lei meg

Felix:
-Det var barnet som fikk oss sammen igjen.
*ser håpløst på ham*
-Nå har vi ingenting lenger, Fercies.