Harry Potter Rollespill 168!!

Fercies:
- Det vet du ikke..
*ser sårt på ham*
- Du må være der for henne nå.
- Vise at du bryr deg.
- Da ser hun at du mener i både gode og onde dager

Felix:
-Selvfølgelig skal jeg det.
-Ingenting har forandret seg for meg.
-Jeg tenker på henne.
*biter kjeven hardt sammen*

Fercies:
- Det vil tiden vise..
*smiler sårt mot ham*
- Du har ikke noe annet valg enn å se.
*sukker stille*

Felix:
-Nei...
-Men hvordan går det med deg?
*ser spørrende på broren*
*trenger å snakker om noe annet*

Fercies:
*trekker på skuldrene*
- Det... går greit.
*smiler stramt*
- Jeg vet ikke.. helt.
*sukker*
- Live ser ut til å like seg her med de andre små babyene..

Felix:
-Det er bra.
*smiler varmt*
*nikker stille*
-Har du snakket med Sina?

Fercies:
*smielr stramt*
- Ja..
- Hun.. er ikke helt over Robert.
*sukker stille*
*rister på hodet*
- Det gjør ingenting..

Felix:
*nikker stille og smiler svakt*
-Det er bra.
*nikker stille på nytt*
-Fint..
*føler seg helt ør i hodet*

Fercies:
*ser sårt på ham*
*ser Enya kommer tilbake*
*smiler stramt*
- La oss gå en tur ut..
*trekker broren med seg*

Felix:
*ser etter døren og svelger hardt*
-Ja.. ja.
*presser leppene sammen*
*blir med ham utenfor*
*skjelver på hendene*
-Jeg trodde at barnet skulle være nøkkelen vår hjem igjen, Fercies.

Fercies:
*Ser sårt på ham*
*rynker pannen*
- Hvordan da ..?
*kjenner håpet synker i ham og*

Felix:
-Barna våre er alver, Fercies.
-Lúkas vil ikke at dem skal vokse opp et annet sted, iallefall ikke her.
-Vi har fremdeles Live, men...
*biter kjeven sammen*

Fercies:
*sukker stille*
- Jeg er ikke så sikker på at vi får komme tilbake Felix..
*oppriktig*
*og redd*
- Jeg tror vi trakk siste strå denne gangen

Felix:
*rister på hodet*
-Du tar feil.
-Vi skal tilbake.
*er helt bestemt*

Fercies:
" Da er det kanskje en fordel at hun mistet barnet... "
*Senker blikket*
*sier ikke mer*
*snur seg og ser Enya står i døra*

Enya:
*smiler sårt mot Felix*
- Ana spør etter deg.

Felix:
-Jeg kommer.
*smiler stramt og nikker til broren*
-Takk, vi sees.
*klapper ham lett på skulderen og går etter Enya*
-Jeg trodde hun sovnet..

Enya:
*smiler fort mot ham*
- Hun våknet mer til nå..
*lar ham gå inn til Ana*
*Ser hun sitter passe fortumlet i senga*
*lar dem være alene litt*

Therana:
*ser sårt på Felix*
- Er du sint på meg..?
*har helt panikk*

Felix:
*kommer raskt bort til henne*
*setter seg ned på sengekanten og tar hendene hennes*
-Hvordan kan du tro noe sånt, Ana?
-Dette er ikke din feil..

Therana:
*har fått skylden før*
*svelger sårt*
*klemmer om hendene hans*
- Ikke din heller..
*hvisker stille*
- Jeg .. har kjent det en stund

Felix:
-Hvorfor har du ikke sagt noe?
*ser frustrert ned på henne*
*svelger tungt*
-Har du bært på dette alene?
*siger ned i sengen til henne*

Therana:
*ser sårt på ham*
*trekker ham mot seg*
- Jeg var ikke sikker.. jeg ville ikke uroa deg mer

Felix:
-Er det bedre at jeg lever i den tro at alt er fint?
*ser spørrende ned på henne*
-Det synes ikke jeg.
*sukker og drar håret hennes bak øret*
-Men det er ingenting vi kan gjøre nå.
*kysser pannen hennes forsiktig*

Therana:
*svelger sårt*
*lukker øynene stille*
- Unnskyld..
*føler hun brli skjelt ut*

Felix:
-Slutt å si unnskyld.
-Det er ingenting du kunne gjort..
*ser varmt ned på henne*
-Er det noe jeg kan gjøre for deg?

Therana:
*smiler forsiktig og sårt opp til ham*
*rister stille på hodet*
*klemmer seg inntil ham*
- Jeg er så lei meg..
*hvisker stille*
- Du ønsket det så sterkt