Harry Potter Rollespill 169

Sencario:
*Ser hardt på henne*
- Du vet at du ikke kommer noen vei i morgen!!
- Øya er stengt!!
- Livene våre er i fare.
- Og du setter dem i fare ved å dra!!
*kjenner sinnet bobler i ham*

Lilly:
*hører at John våkner når Sencario begynner å rope*
*løfter ham opp og legger ham til skulderen*
*ser hardt tilbake på Sencario*
-Se hva du har gjort nå
*sukker og hipser på sønnen*

Sencario:
*Ser rasende på henne*
- Hvorfor MÅ du dra tilbake!?
- Det er en annen som venter???

Lilly:
-Jeg skjønner ikke engang hvor du tar dette fra.
*ser oppgitt på ham*
*stryker sønnen over ryggen*
-Vil du være så vennlig å gå ut nå?
*smiler kaldt*

Sencario:
*Ser hardt på henne*
- Du er virkelig ei vemmelig kjerring, vet du det?
*freser*

Lilly:
*ser lenge og sårt på ham*
-Cario... bare gå. Du er full.
*hipser stille på deres sønn og stryker ham over hodet*
*syns han er direkte skremmende nå*

Sencario:
- Du hører jo ikke etter!!!
- Er du helt dum!?
- Drar du med ham nå risikerer du livet hans for at du ikke liker å være her!!
- Tror du jeg liker å være her?!
- Tror du NOEN AV OSS liker å være her!?
*freser*
- Jeg har aldri møtt en mer egoistisk person enn deg Lilly.
*rolig og kald i stemmen*

Lilly:
*hører at John begynner å gråte etter ikke lenge*
-Jeg forstår godt at du er sint på meg, men må du la det gå utover ham?
*ser frustrert på Sencario*
-Jeg vet ikke hvem som er mest egoistisk her nå for å være ærlig.

Sencario:
- John gråter nå på grunn av meg
*kjølig*
- Han kan dø i morgen på grunn av deg
*smiler surt*

Lilly:
*orker ikke høre mer på ham*
*plukker opp Johns dyne og bamsen hans*
-Bare bli her. Jeg finner meg et annet sted å sove.
*raser ut av værelset*

Sencario:
*ser sårt etter henne*
*lukker øynene rasende*
*kjenner det pumper i ham*
*går sakte tilbake til Larissa*
*freser*

Lilly:
*er jo fremdeles fryktelig glad i ham*
*men klarer bare ikke å være her*
*ser at han forsvinner bortover gangen og kjenner at hjertet synker i brystet*

Larissa:
*snur seg mot ham og smiler trist*
*holder opp ølet til ham*

Sencario:
*tar glasset og heller det ned*
*sukker sårt*
*kjenner tårene presser på*
*rister sårt på hodet*
- Hun hører ikke..

Larissa:
*sukker*
-Til tross for at du brølte så høyt?
*hever brynene lett til ham*

Sencario:
*rynker pannen hardt*
- Det var ikke så høyt..
*synker ned på stolen*
*legger hodet i hendene*

Larissa:
*drar sin stol nærmere*
*legger hånden til ryggen hans og stryker ham forsiktig over*
-Jeg er lei for det..

Sencario:
*svelger sårt*
*kjenner tårene siler ned kinnene hans*
*hulker sårt*

Larissa:
*kjenner et stikk langt inn i magen*
*tviler på at han var så lei seg da de gikk fra hverandre*
*kjenner at dette er vanskelig, men kan da ikke gå fra ham heller*
*legger begge armene om nakken hans og tvinger ham til seg*
*klemmer han forsiktig*
-Så så..

Sencario:
*hikser sårt*
*klemmer hardt om henne*
*skjelver sårt*
- Jeg orker ikke mer Issa..
*hvisker sårt*

Larissa:
*klemmer ham bare hardere*
-Jeg skal prate med William.
-Sånn at du kan få mer tid til å prate med Lilly..
-Hun får ikke dratt.

Sencario:
- Det nytter ikke
*hvisker sårt*
- Hun har en elsker... et eller annet sted..
- Jeg er sikker ikke far til John engang

Larissa:
*skjønner hun virkelig har ødelagt ham etter alt hun har gjort*
*svelger tungt*
*trekker ham fra seg og setter blikket hardt i ham*
-Nå må du virkelig ta deg sammen
-Alle kvinner gjør ikke samme feilen som meg

Sencario:
*ser sårt på henne*
*skjelver der han sitter*
*rister på hodet*
- Alle gjør det..
*hvisker stille*

Larissa:
-Nei
*freser*
-Lilly elsker deg.
-Hun ville aldri ha gjort noe sånt.
*tørker tårene hans*

Sencario:
*smiler stramt mot henne*
- Det trodde jeg ikke du ville heller..
*hvisker sårt*
- Så feil kan man ta