Harry Potter Rollespill 169

Abraxas:
*ser etter henne og biter kjeven sammen*
*himler oppgitt med øynene og skyndter seg tilbake til barna*
*blir møtt av et kaldt blikk fra moren*
-Hva?

Felix:
-Hmm..
*snur seg mot henne og kysser henne lett*
-Vi må ingen verdens ting..
*smiler lurt*

Sencario:
*ser kjapt opp på sønnen*
*smiler fort, men stramt*
*får ungene med seg ut*
- Kom så, hele paraden
*humrer lurt*
*lar Larissa stå for skjenne preken*
*nødt til å finne Lilly*
*glad han ikke har noe hodepine*

Therana:
- Ånei...?
*flirer*
*vet moren ser etter ungene*
*har knapt klart å skille ungegjengen fra hverandre*

Larissa:
*syns han er fryktelig uansvarlig og lar ham høre det og*

Lilly:
*innsett at det ikke går ann å dra herfra*
*sitter i vinduskarmen med sønnen på fanget*
*smiler svakt av lydene som kommer ut av munnen hans*
-Så flink gutt du er..

Felix:
*humrer og rister på hodet*
-Nei..
*kysser pannen hennes mykt*

Sencario:
*kommer inn med hele barnegjengen*
*Ser Lilly sitter i vinduskarmen ved spisesalen*
- Gå inn her så lenge..
*smiler sårt til Lilly*
- Lilly..
*ser fort på ungene*
- Unnskyld.
*ser oppriktig sårt på henne*

Therana:
- Har sexdyret Felix våknet til livet?
*flirer opp mot ham*
*kysser ham sårt*
*kjenner hun trenger denne trøsten etter alt som har skjedd*

Lilly:
*ser opp på ham og snurper leppene sammen*
*vet ikke riktig hva hun skal si til ham så nikker bare*
*ser tilbake på sønnen og svelger tungt*

Felix:
*humrer og kysser henne på nytt*
-Han sovnet aldri..

Sencario:
*nødt til å se etter ungene*
*håper Xas og Larissa kommer snart, slik at han kan snakke med Lilly*

Nathalie:
*ser fort påSencario*
- Bare gå du..
*smiler stramt*
- Jeg passer på

Sencario:
*ser fort på niesen*
*smiler varmt*
- Takk.
*går sakte mot Lilly*
*sukker stille*
*ser ned på John*
*smiler varmt*
- Han blir større og større for hver dag..

Therana:
- Ånei??
*kan ikke annet enn å flire*
- Javel ja..!
*kysser ham dypt*
- Hva skaaal vi gjøre med det?
*smiler lurt*
- Skulle aldri tatt deg i munnen min.. skjemme deg bort

Lilly:
*hadde håpet han ville gå*
*den siste personen hun vil prate med akkurat nå*
*ser at sønnen strekker seg etter faren, men holder ham bare tettere*
-Ja, han gjør det.

Felix:
*stønner mot øret hennes*
-Jeg kommer nesten av tanken
*flirer møter leppene hennes nok en gang*

Sencario:
*ser sårt på Lilly*
*ser hun holder igjen John*
- Ikke gjør dette.
- Ikke la oss gå ut over meg og John..

Therana:
*flirer opp mot ham*
*glad for å kunne undertrykke sorgen og følelsene slik*
*og at det er med ham*
*kysser ham nok en gang*
*holder det lenge denne gangen*
*kjenner spenningen stiger*

Lilly:
*ser lenge på ham og sukker tungt*
*setter seg ordentlig opp, vendt mot ham*
-Hva vil du egentlig..?

Felix:
*kysser henne lengtende tilbake*
*hører små barneskritt fra soverommet og sukker tungt*

Sencario:
- Vite om det er et håp for oss to.
*ser sårt på henne*
- Ser du vitsen i å fortsette..?

Therana:
*stopper opp og lytter*
*hører morens stemme*
*og at de små skrittene forsvinner ut i gangen med henne*
- Åh takk...
*hører ikke mer*
*smiler lurt mot Felix*

Lilly:
*sukker lavt og ser stille opp på ham*
-Jeg elsker deg mer enn jeg har elsket noen.
-Men det sårer meg når du tror at jeg har andre.. og at du tror at jeg ikke vil ha deg.

Felix:
-Da kjører vi på
*gliser når hun ler og må flire selv*
*legger armene om henne og kysser henne mykt på nytt*

Sencario:
- Du vil ikke være med meg når du får sjangsen...
- Du unngår å være med meg når familien min er nær..
*ser søkende på henne*
*svelger hardt*
- Jeg.. jeg vet ikke hva jeg skal si.

Therana:
*har ikke noe imot det*
*flirer lurt og kysser ham mykt*

Lilly:
-Jeg er lei for at det er sånn du føler det.
-Det er ikke deg jeg unngår.
*ser stille på ham*
-Jeg trodde du forsto.

Sencario:
*ser lenge på henne*
*sukker sårt*
*lukker øynene sakte*
- Det er en av meg.
- En del av min fortid.
*ser på henne*

Lilly:
-Men er det jeg eller dem som er din fremtid?
*ser sårt på ham*
-Unnskyld at jeg spør, det høres fælt ut, men det føles virkelig sånn ut
-at du setter dem fremfor meg.

Sencario:
*sukker stille*
- Jeg er nært knyttet familien min.
- Det har vært.. mye..
- Jeg skjønner du ikke har det samme med din familie.
- Men du kan ikke hindre meg, eller John å ødelegge det forholdet?

Lilly:
*ser ned på sønnen og presser leppene sammen*
-Nei..

Sencario:
- Hvordan kan vi løse dette?
*Ser sårt på henne*
*sukker stille*

Lilly:
-Tror du vi kan..?
*ser stille på ham*
-Du stoler jo ikke på meg.

Sencario:
- Jeg stoler på deg Lilly.
*Ser sårt på henne*
- Men... når du ikke vil være rundt meg så.. lurer jeg jo..

Lilly:
*sukker irritert*
-Du hører jo ikke etter når jeg prater
*reiser seg og dytter sønnen inn i armen på ham*
-Her, ta ham da. Få litt far-sønn tid.
*begynner å bli lei av hele ham og offer-rollen han spiller*

Sencario:
*Ser sårt etter henne*
*skjønner dette ikke*
*klemmer om John*
*Ser etter henne*
*biter kjeven sammen*

Larissa:
*ser inn til ham og sukker lavt*
-Gikk det ikke helt bra?
*kommer bort til dem og smiler svakt til John*

Sencario:
*ser sårt på henne*
- Nei..
*sukker stille*
*svelger hardt*

Larissa:
-Jeg kan ta ham.
*strekker ut armene mot John*
-Gå etter henne..