Harry Potter Rollespill 169

Emilie;
*Presser leppene sammen*
*Ser etter noe annet å kaste mot ham*
- Jeg vil være alene !!

Isabell;
*Går inn i borgen igjen*
*Tar helomvending da hun ser bestemoren*

Frodo:
-Hvorfor?!
*begynner å tenne opp*
-Jeg og mistet nettopp et barn, Emilie!!
-Det handler ikke bare om deg!

Delia:
*hever et bryn*
-Isabell?
-Er du ute og går igjen?

Emilie;
*Ser det ikke slik*
- Det er alt deres feil at jeg mistet det !!
*Sender ham ett flyvende lys*

Isabell;
*Ser opp på de skumle vaktene som nå blokkerer veien for henne*
*Biter seg i leppa og snur seg mot henne*
- Jeg gikk meg vil .. ?
*Smiler prøvende*

Frodo:
*dukker unna og ser målløst på henne*
-Hva?
-Skylder du på meg?!!
-Tror du jeg ville dette?!

Delia:
*legger hodet på skakke*
-Og hva er det du har der?
*titter på kransen hun har i hånden*
-Hvem lagde den til deg?

Emilie;
- Dere ville alle at jeg skulle ta det bort !!
- Du var en av dem !
*Tramper*

Isabell;
- Fant den ..
*Mumler*
*Ser i gulvet*

Frodo:
-Jeg ville gjort hva som helst for at du skal være glad!
-Hvis det innebærte barnet ville jeg hatt det, Emilie!

Delia:
-Det gjorde du ikke
*setter seg ned og tar den ut av hånden hennes*
-Hvem fikk du den fra?

Emilie;
*Drar hendene gjennom håret*
- Jeg klarer ikke være her lengre ..
*Presser seg mot døren*

Isabell;
- Det får jeg ikke si .. !
*Sukker høyt*

Frodo:
*holder henne igjen*
-Gi deg..
*ser bedende ned på henne*
-Emilie, vi kommer til å få barn en dag..!

Delia:
*ser lenge på henne*
-Neivel..
-Da tar jeg denne.

Emilie;
- Men ikke nå.
*Alvorlig*
- Slipp meg, Frodo.

Isabell;
- Jeg sier du slo meg !!
*Hikster kort*

Frodo:
-Nei, ikke nå.
*ser alvorlig ned på henne og slipper ikke*
-Vær så snill. Ikke gå, Emilie.

Delia:
-Og hvem vil tro på deg?
*ser skarpt ned på henne*
-Kom igjen, vi går hjem til mamma.

Emilie;
- Jeg må ha luft Frodo ..
*Prøver på nytt å presse ham unna*
- Flytt deg .. !
*Går snart i gulvet*

Isabell;
- Pappa vil !
*Drar hånden til seg*
- Så vil han sparke deg ut herifra !!

Frodo:
*lar henne omsider gå*
*føler seg minst like tom og uten håp som henne*

Delia:
*ser lenge på henne og smiler stramt*
-Skjerp deg
*tar henne om overarmen*
-Kom igjen.
*haler henne med seg*

Emilie;
*Stormer ut*
*Henger seg heseblesende over rekkverket*
*Føler hun kveles*

Isabell;
*Kjemper for alt hun har*
*Men har ikke noe å stille opp med*
- Jeg hater deg !!

Lucy:
*ser at Frodo kommer tuslende ned*
-Jeg skal følge deg hjem..
*blir avvist og ser at han bare går rett ut*
*svelger tungt*
-Stakkars små..

Delia:
*møter Adrian på veien og sukker*
-Adrian..
-Din datter her er ute på vandring
*smiler stramt og overlater henne til ham*

Jonathan;
*Kommer ut i gangen med Eleanor på armen*
- Hva står på .. ?
*Kaster ett blikk mot døren*

Isabell;
*Løper gråtende inn i farens armer*
- Hun slo meg, hun slo !
*Hulker sårt*

Lucy:
-Han bare braste ut..
*sukker og svelger hardt*

Adrian:
*ser ned på Isabell og rynker pannen hardt*
-Isabell...?
*ser fort opp på moren og ser at hun er fryktelig oppgitt*
-Mor, har du det?
*ser hun bare himler med øynene*
-Isabell, lyver du for meg?

Jonathan;
- Mm ..
- Vil du jeg skal gå etter ?
*Plasserer Eleanor på gulvet*

Isabell;
- Nei !!
*Hikster*
- Du må tro meg !!
*Klemmer om halsen hans*

Lucy:
-Gå til Emilie, er du grei
-Hun er ute på verandaen.
*smiler stramt og ser ned på Eleanor*
*løfter datteren opp på armen og går for å finne frokost til henne*

Adrian:
*får en rosekrans i hånden av moren og smiler raskt*
-Takk..
*bærer henne med seg inn til Christine*

Jonathan;
*Nikker kort*
*Drar på seg skoene og går ut*
- Emilie .. ?

Isabell;
*Gråter sårt*
- Du må tro meg pappa ..
*Tørker tårene på skjorten hans*

Adrian:
*sukker og drar håret hennes unna*
-Du har ikke merker noen steder.
-Og bestemor ville da aldri slått deg
-Med mindre du gjorde noe skikkelig ille?
*hever brynene til henne*

Isabell;
*Rister på hodet*
- Hun bare slo .. !
*Drar ermet over kinnet sitt*

Adrian:
*stryker henne over håret og setter henne på sofaen*
*er ikke første gangen hun har tullet med det*
-Ikke gråt sånn, du har ingenting å gråte før, tulla mi.
-Farmor slår ikke.
*tørker kinnene hennes*

Isabell;
- Jo !!
*Slår hendene fra seg*
- Ingen vil tro meg !!
*Trør ned av sofaen*

Adrian:
*plasserer henne fint på sofaen igjen*
-Men se hva jeg har her?
*holder frem rosekronen til henne*
-Er det du som har laget den, Isabell?

Isabell;
*Nikker*
- Den er til mamma ..
*Hikster kort*