Harry Potter Rollespill 169

Adrian:
-Da blir nok mamma glad
*smiler varmt og drar håret hennes bak øret*
*snur på hodet*
-Christine?

Isabell;
- Mamma bader ..
*Plukker på blomstene*

Adrian:
-Jeg går og ser til henne.
*kysser Isabells panne og reiser seg*
*går til badet*
-Christine?

Christine;
- Jeg er her ..
*Smiler matt*
- Hei skatt ..
- Tilbake ?

Adrian:
*bøyer seg frem og kysser henne lett*
-Ja, tilbake..
*legger hånden i vannet og til magen hennes*
-Hvordan går det her?

Christine;
- Han er så aktiv .. !
*Smiler lett*
- Kjennes ut som at han vil sprenge seg ut ..
*Sukker oppgitt*

Adrian:
-Han kommer vel snart da.
*smiler skjevt*
-Vannet begynner å bli lunkent.. På tide å komme ut?

Christine;
- Snart ..
- Det hjalp på ryggen .. !
*Ler lett*
- Og så må du non hjelpe meg opp ..

Adrian:
-Så klart.
*flirer og tar hånden hennes*
*drar henne opp med den andre til ryggen hennes*
-Såånn..

Christine;
- Og så ble man flere hundre kilo tyngre ..
*Ler lett og trer ut av karet*
*Mister nesten balansen*
*Glad hun har Adrian der*
*Har påført seg skader både her og der*

Adrian:
-Du må være mer forsiktig
*drar tommelen over blåmerket på armen hennes*
-Spesielt nå som han er så nære med å komme ut.

Christine;
- Jeg har bare dunket meg litt ..
*Smiler kort og drar håndkledet om seg*
*Strekker seg opp etter ett kyss*
- Er Isabell tilbake ?

Adrian:
-Ja, hun sitter inne.
*drar frem et håndkle til henne*
-Hun hadde laget noe til deg.
*pakker kona godt inn*

Christine;
- Åh ?
*Kjenner varmen kommer tilbake*
- Takk ..
*Smiler varmt*
- Noe hemmelig ?

Adrian:
-Noe fint.
*kysser pannen hennes mykt*
-Gå inn til henne mens jeg tørker opp alt vannet du har sølt
*humrer lavt*

Christine;
*Smiler skeivt*
- Takk ..
*Blunker kort og tar veien gjennom soverommet*
*Drar morgenkåpen på seg før hun går inn til datteren*
- Hei skatt ..
*Setter seg i sofaen sammen med henne*
*Får rose kransen av henne*
- Så fin den var .. !
*Rynker pannen lett*
- Har du vært i rosehagen i dag, Isabell ?
*Igrunn forbudt henne å gå dit*

Adrian:
*kommer inn til dem etter en kort stund*
*smiler svakt til jentene sine*
-Jeg tror hun var med min mor.
-Eller gikk du alene, Isabell?

Isabell;
*Plasserer den på morens hode*
*Svarer ikke på farens spørsmål*
- Sånt !

Adrian:
*men gir seg ikke så lett*
-Isabell, var du ute med farmor?

Christine;
- Hun var ute med din mor tidligere
*Stusser*
- Men hadde ingen blomster da ?
*Ser spørrende på datteren*
- Isabell ?

Isabell;
- Med bestemor ..
*Mumler*
- Så slo hun meg !
*Ser hardt på dem begge*

Adrian:
*sukker lavt og setter blikket i datteren*
-Ikke tull mer nå.

Christine;
*Rynker pannen*
- Hva prater hun om, Adrian ?
*Ser spørrende på datteren*
- Isabell ??

Isabell;
- Hun slo meg, her !
*Peker på morens kinn*
- Åsså gjorde hun sånt !
*Klemmer til om haken hennes*

Christine;
- Au Isabell .. !
*Tar hånden hennes*

Adrian:
-Ikke gjør det mot mamma.
*drar Isabells hånd bort*

Christine;
- Stemmer dette Isabell ?
*Holder blikket hennes*
- Slo hun deg ?
*Ville ikke forundret henne*

Isabell;
- Jaa !
*Sukker oppgitt*
*Glad at noen endelig vil tro henne*

Adrian:
-Selvfølgelig stemmer det ikke!
*ser overgitt på Christine*
-Min mor ville ikke slått Isabell.