Harry Potter Rollespill 169

Isabell;
- Hun gjorde det !!
*Ser sårt på faren*

Christine;
- Vel ..
*Ser over på Adrian*
- Hun hadde en ganske så sterk tone, Adrian
- Og du vet temperamanget hennes .. ?
*Vet ikke helt hvem hun skal lytte til*

Adrian:
-Men se på Isabell
*strekker ut armen mot datteren*
-Ingen merker i ansiktet og det er ikke akkurat som hun ikke har løyet til oss før?

Christine;
*Ser over på datteren igjen*
*Smiler kort*
- Isabell .. kanskje hun ikke mente å slå
- Kanskje hun bare skulle dra håret ditt unna, åsså snudde du hodet til ?
*Smiler prøvende*

Isabell;
*Rynker pannen*
*Kan ikke tro det hun hører*
*Var sikker på at dem ville tro henne*
*Plukker kronen av moren og river den i stykker*
- Ingen tror på meg !!!!

Adrian:
-Isabell!
*ser hardt på henne og sukker*
-Isabell, nå må du ikke bli så sint.
-Jeg skal snakke med farmor.

Isabell;
*Vil ikke høre*
*Stormer ut og inn på værelset sitt*

Christine;
*Holder Adrian igjen*
- Hvis hun forteller sannheten .. Adrian ..
*Svelger og ser sårt opp på ham*

Adrian:
*sukker og ser ned på sin kone*
-Jeg skal prate med mor.
*kysser pannen hennes mykt*
-Men det er sikkert ingenting.
-Ikke begynn å styre.

Synne:
*sitter lenge og bare holder om Frodo*
*hører at han bare gråter og gråter*
*har fryktelig vondt selv*
-Lille guttungen min...

Christine;
*Rister på hodet*
*Smiler kort*
- Det er nok sikkert ingenting ..
- Hun er nok bare trett.
*Smiler stramt*
- Ser ut for at det blir tidelig kveld her.
*Klemmer om hånden hans*

Bernard;
*Skygget banen*
*Men hører dem fra der han står på kjøkkenet*
*Vet hvor vondt det er*
*Selv vært i hans situasjon*
*Kommer inn med kaffe*

Adrian:
-Ja..
*klemmer tilbake om hånden hennes og drar henne til seg*
-Jeg skal finne henne.
*slipper og går ut*
-Isabell!

Synne:
*ser trist opp på Bernard*
*hører hvordan Frodos hjerte rivner for hvert hiks han tar*
-Det ordner seg, baby..
*hvisker*
*vugger ham forsiktig til hiksene stilner*

Isabell;
*Løpt på rommet sitt*
*Lagt seg under sengen*
*Knuger om dukken sin*
*Hikster kort*

Bernard;
*Setter seg stille ned i stolen sin*
*Kaster ett spørrende blikk til Synne*
*Mimer*
- Har dem gjort det slutt .. ?

Adrian:
*legger seg på magen foran sengen*
-Isabell..
-Unnskyld.
-Vil du ikke komme frem?

Synne:
*trekker på skuldrene til ham*
*stryker gutten over ryggen*
-Det kommer til å bli bra igjen..
-Hvor er Emilie?

Frodo:
-Hjemme. Hun vil ikke se meg.
-Hun mener det er min feil.
*holder begge hendene over ansiktet*

Isabell;
- Nei .. !
*Presser leppene sammen og holder seg der*
- Jeg vil ikke prate med deg en gang !
*Virkelig bestemt*

Bernard;
- Hun er nok bare opprørt, Frodo ..
- Det er ikke lett og være verken deg eller henne nå.
*Prøver å være støttende*

Adrian:
-Neivel..
*sukker og skyver seg bakover*
*smiler raskt til henne*
-Jeg skal gå og si god natt til Daniel nå.
-Så håper jeg at du vil prate med meg når jeg kommer tilbake.
*reiser seg*

Frodo:
-Nei, jeg vet det..
-Men det var tross alt vårt barn
*tørker kinnene hardt*
-Og vi burde kunne prate.

Isabell;
- Jeg vil aldri prate med noen av dere igjen !!
*Hulker og gnir tårene inn i tøydukken sin*

Bernard;
*Nikker*
- Jeg er enig ..
*Smiler trist*
- Det er ikke den enkleste kjæresten du har funnet deg
*Prøver å være munter*
*Ser det ikke fungerer*
- Hva med å ta henne med ut ?

Adrian:
*sukker og forlater rommet*
-Hun ligger der inne og gråter.
-Jeg går bare en rask tur til Ruby
*smiler raskt og kysser Christines kinn før han går*

Frodo:
-Ut hvor?
-Hun vil ikke uansett..
-Ikke jeg heller egentlig.

Christine;
*Nikker kort*
*Blir sittende og se etter ham*
*Hører Isabell styre på der inne*
*Sukker oppgitt*
*Lar henne rase fra seg*

Bernard;
- Nei ..
- Da var det vel heller vanskelig
*Smiler skeivt*
- Men det skal nok ordne seg skal du se
- Hun blir å komme tilbake
*Nikker kort*

Adrian:
*får Daniel om halsen idet han kommer inn*
*sukker og heiser ham opp*
-Hei du..!

Frodo:
*nikker stille og knuger om hendene sine*
-Jeg håper det..
*svelger tungt*
*reiser seg fra sofaen*
-Jeg må bare være litt alene
*tusler ned i kjelleren*

Ruby;
*Sitter i benken med datteren*
*Hjelper henne å pussle*
*Skuler kort bort å guttene*

Bernard;
*Nikker*
- Gi beskjed om det er noe jeg kan gjøre ?
*Ser etter Frodo*
*Sukker stille og ser over på Synne*
- Går det bra ?
*Ser det har tatt på henne og*

Daniel:
-Mamma er sint..
*ser på faren med store øyne*
*holder seg inntil ham hele veien bort til søsteren og moren*

Adrian:
-Jeg kom bare for å si god natt.
*drar hånden over sønnens hode*

Synne:
-Nei, det gjør jo ikke det..
*sukker lavt og ser opp på ham*
-Det gjør vondt å se ham slik. Veldig vondt..

Ruby;
- God natt.
*Ofrer ham ikke ett blikk*
*Ikke så blid på verken den ene eller den andre*
*Gav sønnen en lusing for å ha gjort seg ut og ikke løpt på toalettet*

Bernard;
*Nikker*
- Jeg føler med deg ..
*Sukker stille*
- Synd at det skulle bli slikt.
- Det er vanskelig å komme over

Daniel:
*blir fulgt inn på soveværelset*
*nekter å slippe faren*
-Ikke gå, pappa...
*er nesten på gråten og skjelver på leppene*
*klamrer seg til ham*

Synne:
*lener pannen mot skulderen hans*
-Ja, det vet jo vi alt om..
*sukker lavt*

Ruby;
*Tar med seg datteren ut på badet og steller henne for kvelden*
*Gjør det kort*
*Glad det aldri er noe styr med henne*

Bernard;
- Mm ..
*Legger armen om henne*
- Vi kunne invitert dem på middag i morgen .. ?
*Ser ned på henne*

Adrian:
*blir der inne til Daniel har sovnet*
*kan se det røde avtrykket på kinnet hans og biter kjeven hardt sammen*
*kommer inn til Ruby etterpå*
-Igjen? Har du slått ham igjen?!

Synne:
-Mm, kanskje.
-Kanskje de vil være alene også.
*hvisker og klemmer seg inntil ham*
-Vi får se.

Ruby;
*Slår ut håret og fjerner sminken*
- Noen må stå for disiplineringen når den andre part aldri er tilstede.
*Alvorlig*
*Kaster ett kort blikk på ham via speilet*

Bernard;
*Nikker*
- Vi ser ..
*Smiler spakt*
*Klemmer henne inntil seg*
- Hvordan er formen din .. ?

Adrian:
*innser ikke at hans rolle i blidet har mye å si*
*ser bare Rubys skyggesider*
-Det skal ikke gå utover dem.
*freser hardt til henne*
-Du er moren deres, du får iallefall prøve?!

Synne:
-Jeg? Åh, jeg har det fint..
*svelger og klemmer om hendene hennes*

Ruby;
- Fres ikke til meg !
*Snerrer tilbake*
*Sender ham ett dødsens alvorlig blikk gjennom speilet*
- Og det siste du får gjøre, er å lekse meg i oppdragelse.

Bernard;
*Hever brynet lett*
- Nei, det er du ikke.
- Prat med meg ..