Harry Potter Rollespill 169

Abraxas:
-Jeg er ikke sikker.
-Nå som Therana er borte, flytter nok Draconizene blikkene sine vekk fra oss.
-Iallefall litt
*smiler svakt*
-Vi er i det minste litt tryggere.

Nathalie:
*nikker stille*
- Det er bra..
*sukker tungt*
*ser kort opp på Xas*
- Jeg.. snakket med henne for noen dager siden.
*smiler stramt*
- Hun...
*vet ikke helt hvordan hun skal si det*
- Vi snakket om å.. lære opp ungene

Abraxas:
*hever brynene kort*
-Javel.
-Dere to?
*kan ikke la være å flire litt*
*kremter*
-Og hvordan da?

Nathalie:
*ser hardt på ham*
- Ana har ei bok..
- Hun tok den fra Salhar.
*hever øyenbryne*
- Hun vet hvordan..
*sukker tungt*
- Poenget er, jeg tror hun øver seg selv opp... og Theodin

Abraxas:
*rynker pannen hardt*
-Så det var det som skjedde nede på stranden tidligere?
-Og på kaien?
*sukker irritert*
-Hva faen, hun er blitt helt gal.. og paranoid.

Nathalie:
- Jeg tror det..
*trekker kort på skuldrene*
*ser hardt på ham*
- Jeg forstår henne..!

Abraxas:
*trekker på skuldrene*
*ser ned på sønnen*
-Han har visst sovnet.
*smiler stramt til henne*
-God natt.

Nathalie:
*ser hardt på ham*
- Faen hva lite du bryr deg..!
*spytter etter ham*
*snur seg rasende bort*

Abraxas:
*biter kjeven sammen og går for å legge seg*
*får lagt sønnen men går hvileløst frem og tilbake*
*kommer inn på sykestuen midt på natten for å se til Marielle*
*får ikke styr på den dårlige samvittigheten før det*
*setter seg stille ned når han ser at hun har lukkede øyne*

Marielle:
*blitt neddopet så kraftig for smertene, at hun ikke merker noe*
*ligger helt død*

Therana:
*våkner tidlig neste morgen*
*går for å svømme*
" Jeg behersker ild.. jeg behersker luft.."

Abraxas:
*tar forsiktig hånden hennes*
*ser at hun må være i fryktelige smerter*

Felix:
*drar for gardinens når han våkner*
*ser ned mot hagen og ser at Therana er i bassenget*
*rynker pannen hardt*
*skyndter seg ut*
-Hva gjør du her...?!

Marielle:
*åpner forvirret øynene*
*stirrer opp på ham*
*smiler svakt, sårt*
- Xas
*hvisker stille*

Therana:
*hører stemmen hans under vannet*
*former en ball og skyter mot ham*
*ser det treffer ham i brystkassen*
*svømmer fort mot overflaten*
- Unnskyld..!

Abraxas:
*svelger hardt når han ser ansiktet hennes*
-Hei..
*smiler forsiktig tilbake*
-Vekket jeg deg?

Felix:
*vet ikke hva som treffer ham og ligger plutselig på bakken*
*kjenner armen fikk seg et godt trøkk*
-Helvete...!

Marielle:
*rister stille på hodet*
*klemmer om hånda hans*
- Nei..
*hvisker sårt*
*kjenner tårene renner*
- Ikke se på meg.. jeg har ikke stelt meg
*prøver å snakke bort tårene*

Therana:
*spretter opp til ham*
- Unnskyld.:!
- Det var ikke meningen!!
*svelger sårt*
- Går det bra?

Abraxas:
-Ikke gråt...
*bøyer seg frem og tørker tårene hennes forsiktig*
-Unnskyld.
-Jeg er så lei for dette...

Felix:
-Jeg sa jo at du måtte holde deg lavt, gjorde jeg ikke?
-Å være ute i hagen er ikke å holde seg lavt
*ser alvorlig på henne mens han holder seg om armen*

Marielle:
*ser sårt på ham*
*svelger sårt*
*prøver å tvinge dem bort*
- Går det bra med barna dine..?

Therana:
- Jeg vet det.. Unnskyld..
*hjelper ham opp*
- La meg ordne armen din..
*trekker ham med seg inn*

Abraxas:
*nikker og drar stolen nærmere*
-De har det fint.
*smiler svakt*
-Det er ikke de som ligger på sykestuen..

Felix:
*blir med henne inn*
-Hold deg inne
-Og jeg skal gjøre klar kjelleren i dag
*alvorlig*

Marielle:
- Jeg er bare glad ansiktet ennå er .. rent
*svelger sårt*
*men har det meste av håret svidd bort, og kroppen*
- Hvordan fant Ana oss?

Therana:
*ser han ikke er til å spøke med*
- Jeg beklager..
*ser sårt på ham*
- La meg se på armen din.
*legger hånda over armen hans*
*klemmer forsiktig*

Abraxas:
-Jeg aner virkelig ikke
*biter kjeven hardt sammen*
-Far skjelte henne ordentlig ut, hele slottet hørte det.

Felix:
*stønner av smerte*
-Ikke..!

Marielle:
*ser dumt på ham*
- Ja.. det hjalp jo oss..
*lukker øynene sårt*
*kjenner smertene skyter igjennom henne*

Therana:
- Slapp av..
*maserer forsiktig med tommelen*
*har øvd på dette lenge*

Abraxas:
*flirer svakt*
-Nei.. beklager.
*smiler svakt*
*ser at hun har smerter*
-Mer bedøvende?
*reiser seg halvveis*

Felix:
*sukker og prøver å gjøre som hun sier*
-Greit, greit.. jeg slapper av.
*kjenner at smerten utrolig nok forsvinner*

Marielle:
- Nei..
- Kan du finne noe kaldt og vått..?
*Ser bedende på ham*
- Det svir så

Therana:
*smiler konsentrert*
*fortsetter å massere*
*sørger for å ta hele armen*
- Sånn..
*ser fort opp på ham*
*smiler forsiktig*

Abraxas:
-Klart.
*reiser seg og går til vasken*
*væter en klut i kaldt vann og kommer tilbake til henne med den*
*legger den over pannen hennes*

Felix:
*ser overrasket på henne*
-Hvordan fikk du det til..?!

Marielle:
*lukker øynene sårt*
- Takk
*hvisker stille*
- Du hadde ikke trengt å komme
*ser opp på ham*
- Du har jo ungene å ta deg av

Therana:
*smiler sukkersøtt*
- Magi
*hvisker ertende*
*fortsetter å massere ham over skuldrene*

Abraxas:
-Jo, jeg måtte.
*ser stille ned på henne og setter seg*
-Kunne ikke få deg av tankene.
-Jeg er lei for at dette hendte med deg..

Felix:
*rynker pannen hardt og ser opp på henne*
-Jeg mener det. Hvordan fikk du det til?