Harry Potter Rollespill 170

Will:
*følger blikket hennes*
-Ny hud kommer til å erstatte den gamle.
-Du kommer til å bli fin igjen, pleierne har sørget for det
-Om et par dager så vil det være over.

Ruby;
- Jeg ..
*Ser frustrert på ham*
*Kjenner hodet hamrer*
*Sukker oppgitt*
- Ikke tull Adrian ..
*Drar hånden over ansiktet*

Adrian:
-Jeg tuller ikke.
*drar hånden hennes bort*
-Vi har ikke vært ute og reist siden bryllupsreisen vår.
-Kom med meg..
*løfter hånden hennes til sin munn*
-Vær så snill.

Marielle:
*svelger hardt og snur seg bort*
*stryker forsiktig hånda over huden*
*drar ermet hardt nedover armen*
*biter kjeven sammen*
- Jeg skal ta meg av skjoldet.
*går mot døra*

Will:
*hever brynene kort og setter seg ned bak skrivebordet igjen*
*hørte at Abraxas ba Larissa om barnepass*
*antar han skal møte Marielle og at det er derfor hun er så stressa*

Ruby;
- Og barna ?
- Pliktene ?
*Heve brynet mot ham igjen*
- Jeg skal bare forlate dem ?
*Rister på hodet*
*Setter opp gjerdet igjen*
- Dra, bli ferdig med det.

Marielle:
*går sakte ut i gangen og nedover*
*biter kjeven sammen*
*kan høre Xas unger lengre nede*
*går sakte mot lyden*
*kan se ryggen hans*
*kremter*
- Xas.. får jeg to ord med deg..?

Adrian:
*ser lenge på henne og slipper hånden hennes*
-Jeg skal ikke tvinge deg.
-Men det er synd..
*bøyer seg frem og kysser kinnet hennes*
-Farvel.
*reiser seg fra sengen*

Abraxas:
*snur seg mot henne og smiler svakt*
-Ja, så klart.
*blir med henne innover*
-Hva er det?

Marielle:
*tatt en skjerf over håret, slik at ansiktet delvis skjules*
- Jeg vil ikke.. i kveld..
*smiler stramt*
- Jeg må arbeide.... og.. ja.
- Det går ikke i kveld..

Abraxas:
*prøver, men kan ikke holde tilbake skuffelsen*
-Åh..
-Jeg som hadde fikset barnepasser og alt.
*smiler svakt*
-Men det går greit. En annen gang.

Ruby;
*Fast bestemt på å fullføre planen sin*
*Snur seg tilbake*
*Skal ha ham for seg selv*

Marielle:
- Ja det.. jeg beklager..
*stryker hånda over kinnet*
*kjenner hun flasser*
*snur seg fort bort*
- Vi sees..
*går mot døra*

Adrian:
*går for å ta et siste farvel med Christine og datteren*
*kysser konas svulmende mage*
-Vent på meg.
*humrer og bøyer seg opp for å kysse henne*

Abraxas:
*ser etter henne og sukker*
*så virkelig frem til kvelden*

Marielle:
*får en sår tanke som ikke vil bort*
" Xas er ikke så annerledes... han er jo nesten helt lik "
*lukker øynene sårt*
" Men ikke helt lik Thor.."
*går bestemt ut for å gjøre hva hun fikk beskjed om*

Nathalie:
*går og vugger på Peter*
*føler Larissas blikk på seg*
*føler seg på virkelig på bunn*
" Jeg er nesten mer velkommen i Syria.."

Larissa:
-Hadde dere tenkt å gjøre det samme med ham?
*nikker mot Peter*
-Da han ble gammel nok?
*smiler stramt*

Christine;
*Ler lett*
- Han har holdt seg såpass lenge der inne
- Så noen døgn til kan ikke skade ..
*Smiler skeivt og kysser ham*
- Pass godt på deg selv

Nathalie:
*lukker øynene sårt*
*ser kort på henne*
*kan høre den sarkastiske tonen*
*men tror at hun på en eller annen måte kan forstå*
- Ja.
*svelger stille*
- Ganske snart..

Adrian:
-Du også.
*smiler varmt idet Isabell kommer løpende*
*heiser henne opp på armen*
-Pass godt på mamma nå, ikke sant?

Larissa:
*sukker lavt*
-Det var ikke en så veldig gjennomtenkt plan, var det vel?

Nathalie:
*Ser hardt på henne*
- Er det noe mer!?
*freser*
- Jeg skjønner at vi tappa oss jævlig ut!

Isabell;
*Hopper opp i armene hans*
*Nikker og kysser ham*
- Men jeg vil bli med !
- Daniel fikk bli med ..
*Henger med leppa*

Larissa:
*ser lenge på henne og hever brynene lett*
-Fint.
*smiler kort*
-Da trenger jeg ikke si mer.
*reiser seg og tar kåpen sin*
-Ha en god natt.

Adrian:
-Kanskje du kan bli med neste gang.
*drar hånden over det viltre håret hennes*
-Eller hva sier du?

Nathalie:
*Ser sårt etter henne*
*svelger hardt og desperat*
*kjenner tårene begynner å renne*
" Lumen.."
*kjenner , hvor mye, hun tross alt, savner ham*
*hikser sårt, og klemmer om sønnen*

Isabell;
*Sukker*
*Men godtar det*
- Ok ..
*Settes på gulvet igjen*

Christine;
- Ses snart ..
*Stjeler nok ett kyss*

Sina:
*sover trygt sammen med Robert og begge døtrene i senga*
*blir vekket tidlig av Angela som husket løfte om å besøke Ather*
*kler på seg og går ut mens Robert og Alva enda sover*

Adrian:
*legger hånden til kinnet hennes og kysser henne lengtende på nytt*
-Senere enn du aner
*smiler varmt*
*vinker til dem begge og forlater værelset*

Ather:
*ligger ennå og sover når de kommer inn*
*men våkner av lyden av datterens stemme*
*smiler forsiktig*
*åpner øynene sakte*
- Hei
*hvisker håst*