Harry Potter Rollespill 170

Fiona:
*møter konas blikk og kneker seg tettere til henne*
-Hmm..
*smiler lurt*
-Gjerne det.

Venus:
*følger Abraxas med blikket idet han kommer ned igjen*
*ser mye av nevøen i ham, men er ikke helt sikker*
*ser ned på Nathalie igjen og smiler vennlig*
-Strafferett.
-Hva ville du gjort - om du hadde fullført skolen så klart

Larissa:
-Ja, selvsagt, han er jo pirat han og
*sukker*
-Glemmer det rent bort
*smiler svakt*

Adrian:
-Arbeid først, deretter være med min deilige kone og henrivende barn.
-Høres det bra ut..?
*møter blikket hennes og smiler skjevt*

Frodo:
-Javel..
*flirer og snur blikket tilbake*
-Masa.

Veni:
*flirer av henne*
- Skal vi ta ungene med opp, eller skal vi bare legge deg?
*kysser henne fort*
*humrer*

Nathalie:
- Ah
*smiler og lyser opp*
- Det samme..!

Enya:
- Ja..
*flirer*
- En temmet pirat
*smiler lurt*

Fiona:
-Ungene? Det er da ikke våre unger
*hvisker og smiler lurt tilbake*

Venus:
-Virkelig?
*smiler varmt*
-Det kan anbefales.
-Tøft, men spennende.

Larissa:
-Ååå
*ler og himler med øynene*
-Selvsagt.
-Du er rene pirattemmeren du

Veni:
*flirer ned til henne*
- Nå når vi har fått gjester?
*ser Xas tar med seg ungene opp*
- Jeg får vel legge deg og da
*smiler lurt*
*trekker henne rolig opp*
- Straks tilbake..

Nathalie:
*ser kjapt opp på dem*
*hever øyenbryne*
*kremter stille*
*vet ikke helt hva hun synes om å bli alene med Venus*
*synes han er litt småskummel*
*smiler fort mot ham*
- Ja..
- Det blir vel en god stund til..

Enya:
*gliser*
- Burde ha et eget sertifikat !
*humrer lurt*

Abraxas:
*hører Fiona og Veni fniser hele veien opp trappen*
-Det er bra dere ikke kan få barn
-Dere ville ha hatt minst like mange som meg om det er slik dere holder på
*flirer til dem*
-Bare ikke vekk barna mine, greit?

Venus:
-Det er et langt studie.
-Guttungen din begynner vel på skolen når du er ferdig
*ser spørrende på henne*
-Hva heter han?

Larissa:
*legger hånden foran munnen og skrattler*
-Du og du..
-Det hadde vært noe!

Veni:
*gliser til ham*
- Hold kjeft
*flirer*
- Neida, vi går i andre enden
*blunker lurt*
*trekker kona med seg*
- Natta!

Nathalie:
*smiler fort*
- Peter.
*smiler varmt ned mot den sovende sønnen*
*elsker de solblonde krøllene hans*
- Vi får ta den tiden det tar..

Enya:
*gliser mot henne*
*rister stille på hodet*
- Uff..
- Jaja
*flirer*
- Vet du, jeg tror jeg skremte av Adrian når jeg var i Syria

Fiona:
-Natta Xas!
*smiler lurt og vinker etter ham*
*kysser konas nakke mens hun åpner døren til soverommet deres*

Venus:
-Ja, det er ikke annet å gjøre.
*smiler svakt*
*ser raskt på klokken*
-Det er sent og med syv unger her så blir det vel ikke mye søvn..
*sukker*
-Jeg går og legger meg.
*reiser seg og smiler svakt til henne*
-Hyggelig å prate med deg, Nathalie.
-Sov godt.
*går mot trappa*

Larissa:
-Javel?
*legger hodet på skakke og ser opp på henne*
-Det overrasker meg i grunn ikke.

Veni:
*himler lett med øynene*
- Såså..
*flirer*
*åpner døra og drar henne med seg inn*

Nathalie:
*smiler forsiktig til det han sier*
- God natt.
*ser etter ham*
*sukker lett*
*ikke følt at hun har blitt tatt på alvor på aldri så lenge*
*smiler varmt*
*ser ned på sønnen som brått er våken*
- Ville du ikke sove mer?
*hever øyenbryne*

Enya:
- Ble irritert..
- Sa han hadde en liten pølse.
- Han ble såpass rød at jeg tror jeg hadde rett
*sukker stille*
- Hva er han i stand til...?
*ser sårt på henne*
- Hva kan han få Ana til å gjøre..?

Fiona:
-Får jeg ikke kysse på kona mi lenger nå?
*ser spørrende på Veni og dytter døra igjen*
*følger henne med blikket og smiler skjevt*

Abraxas:
*kommer ned i stuen til Nathalie*
-Venus tok rommet ditt.
*begynner å re opp sofaen*
-Ser ut til at jeg er tilbake til sofaen
*sukker og flirer lett*

Larissa:
-Jeg vet ærlig talt ikke.
-Christine ble der av kjærlighet.
-Av hva jeg har forstått så har hun hatt det godt.
*trekker stille på skuldrene*

Veni:
- Selvfølgelig får du det..
*smiler lurt ned til henne*
*tar av seg brillene*
- Men du er så ivrig
*flirer av henne*

Nathalie:
- Tok han...
*himler med øynene*
- Hyggelig..
- Slu som en advokat
*flirer*
- Jeg kan ta sofanen Xas, det er ingen problem.
- Peter liker den kjempegodt

Enya:
*nikker fort*
- Ja.. Det virker sånn..
*smiler forsiktig*
- Jeg.. hadde det ikke vondt der selv.

Fiona:
-Okei, men nå er jeg rolig.
*løfter håndflatene for å vise og flirer tilbake*

Abraxas:
-Gi deg.
-Gå ovenpå og legg dere.
*smiler svakt ned til lille Peter*
*ser opp på henne og sukker når han møter blikket hennes*
-Må jeg jage deg opp?

Larissa:
-Nei..
*nikker stille*
-Hvor lenge var du der igjen?

Veni:
*smiler lurt mot henne*
*nikker henne mot seg*
- La meg få se..
*stryker toppen hennes til side*
*legger hånda til brystet hennes*
- Ah..
*kjenner brystvorten er hard*
- Veldig rolig
*flirer*
*kysser henne tungt*

Nathalie:
- Nei, men ungene dine sover oppe..
- Og min sover her nede..
- Så da sover du oppe og jeg nede.
- Takk for at du redde senga mi
*smiler fort*

Enya:
- Knapt et år...
*rister på hodet*
- Stor i kjeften, var ikke populært..

Fiona:
-Mer enn hva du kan si..
*kan kjenne hjertet hennes rase under hånden sin*
*vrenger av seg toppen mellom kyssene deres*
*napper i Venis genser like etter*

Abraxas:
-Greit..
-Siden jeg hadde sofaen forrige gang.
*flirer*
-Vi kan bytte i morgen.
-God natt da.

Larissa:
-Du trenger ikke fortelle meg om det
-Det vet jeg alt om
*flirer og smiler svakt*
-Godt du kom deg unna..

Veni:
*kjapt ute av blusen*
*får vrengt av seg de smale jeansene*
*smiler lurt mot henne*
*setter seg på kne og drar hennes bukse ned*
*kysser henne mellom lårene*

Nathalie:
*smiler fort*
- Vi trenger ikke bytte..
- Kanskje Veni og Fiona vil ha meg med på moroa.
*flirer*
- God natt..

Enya:
- Ja..
*sukker tungt*
*rister stille på hodet*
- Hadde det ikke vært for far og Will..

Fiona:
*må sette seg ned på sengen*
*vet hun ikke vil klare å holde seg oppreist gjennom dette*
*stryker henne på kinnet og biter seg i leppa*

Abraxas:
-Du skal ikke se bort ifra det
*flirer tilbake*
-Sov godt.
*går opp trappen og inn for å legge seg*

Larissa:
-Will?
*ser nysgjerrig på henne*
-Hadde han en tå med i det?

Veni:
*smiler lurt*
*skubber henne ned på senga*
- Hysj..
*kryper mellom bena hennes*

Nathalie:
*sukker stille*
*legger seg for å sove selv*

Enya:
- Det var han som kom og hentet meg ut..
- Fikk Ther bort..
*smiler stramt*
- Så kom far etterpå.

Fiona:
*vil rope ut, men tenker på det Abraxas sa*
*må bite inn i en pute for å holde seg*

Larissa:
-Åh.
-Det visste jeg ikke.
*ser opp på henne og smiler svakt*

Veni:
*gir henne det hun vil ha og mer til*
*holder liv i henne utover natta*

Enya:
*smiler fort*
*sukker stille*
*ser på klokka*
- De har virkelig arvet Carios sovehjerte..
*rister på hodet*

Larissa:
-Ja.
*smiler svakt*
-Er han fremdeles på Øya?
-Hvordan har han det..?

IM: godnatt <3

Ruby;
- Jeg gleder meg allerede ..
*Smiler søtt og strekker seg etter ett kyss*

Emilie;
*Kliper ham i låret*
- Shh, vær stille ..
*Legger seg bedre tilrette*

Enya:
-Ja han er på Øya..
*sukker stille*
*Ser fort på henne*
- Er dere.. er det noe med dere..?

Adrian:
*kysser henne først lett, deretter tyngre*
*må ha noe annet å tenke på enn den konstante dårlige samvittigheten*

Frodo:
-Greit.
*hysjer tilbake og drar henne mot seg*
*smiler lurt når hun dytter seg fra*
-Vær stille..

Larissa:
-Hva?
*ser overrasket på henne*
-Nei, overhodet ikke.
-Men han kom til meg en dag.. han var så opprørt på grunn av Lilly
-Jeg håper de fant ut av det.

Ruby;
*Gir seg fullstendig over*
*Lar ham ta styringen*
*Klynker lett når han treffer ett sårt punkt*
*Fremdeles blå enkelte steder*

Emilie;
*Flirer lett*
- Årh Frodo .. !
- Du er en dust !

Adrian:
*trekker seg fra*
-Hva er det?
*rynker pannen når blikkene deres møtes*
*løfter på kjolen hennes helt til den er av henne*
*stirrer på alle de blå og gule merkene*
-Herregud..

Frodo:
-Det er jeg vel ikke!
*kysser henne på halsen og flirer når hun fniser*
-Si at jeg ikke er en dust

Ruby;
- Shhh ..
*Prøver å kysse ham på nytt*
- Ikke tenk på det ..
*Kysser ham sultent*

Emilie;
- Du er en høne er du !!
*Ler hjertelig når han kiler henne*