Harry Potter Rollespill 171!

Jonathan;
- Like sta som min kone ..
*Smiler spakt*
- En prat vil ikke skade ?

Christine;
*Smiler trist*
*Lar det stå åpent*

Sencario:
*drar til sin søster, som planlagt*
*men kjenner at han virkelig trenger samtalen med Larissa*
*sukker stille*
*Ser Noah går inn etter ungene*

Enya:
*Studerer broren*
*legger hånda si over hans*
- Er det Lilly... eller Larissa du har i tankene?
*smiler forsiktig*

Sencario:
*ser kort på henne*
*sukker*
- Er det så opplagt fra min side?

Enya:
*Smiler fort*
- Nei.. men jeg ser Larissa og..
- Til din opplysning begynner hun å bli lei av kåte Will.
*flirer*
- Hun vil ha en mann.
*holder blikket på tvillingbroren*
- Men kjære.. ikke gå for fort frem
*klemmer om hånda hans*
- For din egen del.. og ikke minst Lilly
*smiler forsiktig*
- Ikke ødelegg... la det heller vente litt på seg..

Sencario:
*trekker hånda si ut av hennes*
*sukker tungt og drar hendene over ansiktet*
- Jeg er fullstendig klar over det Enya.
*smiler stramt*
- Men jeg kjenner meg.. tom.. om jeg ikke får snakke med henne.
*ser fort opp på henne*

Enya:
*hever øyenbryne*
- Tom....?
*ser lenge på ham*
- Cario, du går vel ikke tilbake til Lilly om det ikke fungerer med Larissa sant?
*Ser han setter seg irritert opp*
- Jeg mener... ja... jeg hadde blitt rimelig forbanna da.. du gjør det ikke enklere for deg selv på den måten.
*ser han blir litt roligere og tankefull*
- Dere har en sønn sammen..

Glenn:
*legger armen om henne og kysser henne mykt*
-Vi kommer til å sees igjen
*smiler varmt til henne*
-Jeg vet det..

Lucy:
*sukker lavt og trekker stille på skuldrene*
-Jeg orker ikke å begynne å krangle med henne mer.
*lener pannen til skulderen hans*

Nathalie:
*smiler sårt og varmt opp til ham*
*strekker seg etter et siste kyss*
- Jeg venter
*smiler påtatt*
*men redd det blir veldig lenge til neste gang*

Sencario:
*drar til Larissa*

Jonathan;
*Sukker stille*
- Da vet ikke jeg ..
*Trukket seg litt tilbake angående Emilie*
*Blir ikke hørt på uansett*
*Vet Lucy har mer styr på henne*
*Enda det skjærer seg der og*

Glenn:
*hører nok en tut*
*smiler unnskyldende*
*plukker raskt opp kofferten sin*
-Lykke til. Om dere noen gang trenger noe..
*trekker på skuldrene*
*kysser kinnet hennes lett og går ut*

Larissa:
*ser noe overrasket på ham når hun åpner døra*
-Sencario.
*smiler forsiktig mens hun rynker pannen*
-Hva gjør du her?

Lucy:
*sukker lavt og ser opp på ham*
*trekker stille på skuldrene og ser ned*

Nathalie:
*Ser sårt etter ham*
*lukker døra sakte etter ham*
*sukker sårt*
*synker ned ved døra*
*vil ikke gå inn til ungene nå*
*kjenner gråten er på vei*
*hikser ned i armene sine*

Sencario:
- Jeg ville høre hvordan det gikk med Christine
*smiler stramt*
- Hun dro.. forsto jeg?

Abraxas:
*hører henne og ber barna vente*
*går ut i gangen og ser ned på henne*
-Nathalie.
*sukker og setter seg på huk foran henne*
-Nathalie...
*legger armen om henne*

Larissa:
-Ja, Adrian kom
-Tok ikke lang tid før hun var overtalt..
*sukker og trekker seg til siden*
*lar ham komme inn*
*aner ikke hva han egentlig vil, men kjenner det kribler i tærne*

Nathalie:
*orker ikke se opp på ham*
*hikser sårt*
*kjenner armen hans om seg*
*lener ansiktet mot halsen hans*
*gråter sårt*
*klemmer hardt om ham*

Sencario:
- Ja han gjorde vel det...
*sukker tungt*
*smiler stramt og trer inn til henne*
- Jeg er lei for det..
*Ser opp på henne*
- Jeg.. mente ikke å buse inn her sist

Abraxas:
-Jeg er så lei for det..
*hvisker og klemmer om henne*
*stryker hånden over håret hennes*
-Det er jeg virkelig.

Larissa:
*trekker på skuldrene og smiler svakt*
-Gjort er gjort.
-Vil du sette deg?

Nathalie:
*hikser sårt*
- Fuck Adrian..
*klemmer seg sårt inntil ham*
- Fuck alvekongen
*gisper etter luft*
- Fuck hele jævla menneskeheten.!!

Sencario:
*ser fort på sofanen*
*sukker stille*
- Vel.. egentlig så..
*Ser over på henne*
- Jeg var på vei til lunsj..
- Jeg lurte på om du ville bli med..?
*smiler forsiktig*

Abraxas:
-Jeg skjønner deg så altfor godt...
*kysser pannen hennes og sukker*
-Du, lille venn.
-Det ordner seg..!

Larissa:
*ser lenge på ham og rynker pannen lett*
-Ja.. ok, hvorfor ikke?
*smiler forsiktig*

Nathalie:
*hikser sårt*
*rister på hodet*
- Det kommer ikke til å ordne seg..!!
*ser virkelig ikke lyset i tunellen*
- Vi må rømme resten av livet.. eller bare dø..
*graver ansiktet i halsgropen hans*

Sencario:
*smiler fort*
- Flott.
*nikker kort*
*Ser hun henter jakken og vesken*
*sukker stille*
*kjenner han er nervøs*
- Har du hørt noe fra Abraxas..?
*Ser sårt på henne*

Abraxas:
*blir stille og sier ikke mer*
*har tenkt det samme i flere dager*
-Vi kan ikke tenke slik.

Larissa:
*trekker på seg jakken og snurrer skjerfet rundt halsen*
*svelger og rister på hodet*
-Nei.
*løfter håret over jakken*
-Ingenting. Ikke du heller?

Nathalie:
*hikser stille*
*bare klemmer om ham*
*vil ikke slippe*
- Jeg orker snart ikke mer
*hvisker sårt*

Sencario:
- Nei..
*sukker tungt*
- Da er trygg..
*smiler stramt*
- Men jeg fikk nyheter fra Enya
*går alvorlig ut av huset*
- Therana har overgitt seg til Adrian.

Abraxas:
*nikker stille*
*stryker henne over skuldrene*
-Vi er i det minste sammen om dette.
*smiler svakt til henne*
-Du klarer dette.. Vi klarer dette.

Larissa:
*lukker og låser døren bak dem*
*går ned trappen og stopper opp*
*gisper og ser sjokkert på ham*
-Er det sant..?!

Nathalie:
*svelger sårt og hiksende*
*lukker øynene*
- Nei..
*rister på hodet*
*Ser opp på ham*
- Hvordan klarer vi dette..?

Sencario:
- Ja..
- Hun dro når Christine var her.
- Hun visste ikke om det.
*veldig takknemmlig for det*
*står nedenfor trappen og venter*

Abraxas:
*sukker og ser ned på henne*
*smiler forsiktig og trekker på den ene skulderen*
-Jeg er ikke sikker.
-Vi får bare fortsette slik vi har gjort det til nå.
-Reise rundt, holde oss lavt..

Larissa:
-Herregud..
*legger nøkkelen i lommen og sukker*
-Hvorfor ville hun gjort noe slikt?
*går raskt ned til ham*

Nathalie:
*vet han har rett*
*og at de ikke bare kan gi opp
*men har veldig lyst*
*nikker sårt*
- Ja..
*hvisker*
*snufser*
*drar hendene over ansiktet*

Sencario:
*trekker kort på skuldrene*
- Kanskje hun tror det vil gi henne bedre tilgang til ungene..?
- Eller hun har fått nok..?
*sukker stille*

Abraxas:
-Er det noe jeg kan gjøre for deg?
*ser spørrende på henne og tørker kinnene hennes*
-En kopp te kanskje?

Larissa:
-Hvem vet..
*sukker*
-Stakkars Therana.
-Det er fryktelig.

Nathalie:
*Ser sårt på ham*
*vet han mener det godt*
*rister stille på hodet*
*legger hendene sine over hans*
*klemmer om dem*
- Vi bør vel se etter ungene

Sencario:
- Ja..
*sukker sårt*
*går rolig bortover med henne*
- Men vi kan ikke ta valgene for henne dessverre
*Ser fort på Larissa*
- Hvordan går det med deg..?

Abraxas:
-Det er i orden, jeg kan gjøre det.
*smiler forsiktig til henne*
-Gå og slapp av litt.
*reiser seg og hjelper henne opp etterpå*

Larissa:
-Meg?
*ser opp på ham og smiler svakt*
-I forhold til Abraxas, Christine og Therana.. utmerket.
-Og du?

Nathalie:
*føler bena skjelver under henne*
*Ser sårt på ham*
- Nei, jeg skal hjelpe til..
*smiler stramt*
*føler seg bare så energi løs*

Sencario:
*smiler forsiktig*
- Tja..
*trekker på skuldrene*
- Jeg og Lilly skal gå fra hverandre.

Abraxas:
-Nathalie..
*ser lenge på henne*
-Ja, hvis du vil så..
*smiler raskt og går ut sammen med henne til ungene*

Larissa:
*ser raskt opp på ham*
-Åh?
*smiler svakt men biter seg raskt i leppen*
-Åh..
*rynker pannen*
-Har det hendt noe eller?

Nathalie:
*kjenner hun er totalt utslitt*
*men må gjøre det*
*for sønnen*

Sencario:
*trekker på skuldrene*
- Nei..
- Vi var begge enige i at gnisten ikke var der lengre..
*sukker tungt*
- Så.. det er for det beste å gå hver til vårt