Harry Potter Rollespill 173

Emilie;
- Kommer snart ..
*Fortsetter opp*
*Holder seg stadig for magen*

Abraxas:
*smiler stramt*
*biter kjeven sammen*
*åpner seg for henne og får et flir tilbake*

Lucy:
*går og løfter opp Eleanor*
-Greit, men skynd deg!
*bærer datteren inn på kjøkkenet*

Therana:
*sukker stille*
*kommer nærmere ham*
- Jeg er så forvirra..
*hvisker stille*
- Det er ikke meningen å la det gå ut over deg..
*stryker ham over ryggen*
*lener hodet mot skulderen hans*
- Jeg vet ikke hva jeg føler..

Abraxas:
-Jeg vet du er forvirret.
*sukker og legger hånden til korsryggen hennes*
-Vi er i samme båt.

Therana:
*ser på ham igjennom speilet*
*sukker stille*
*klemmer seg forsiktig inntil ham*
*biter kjeven sårt sammen*
*kjenner tårene presser på igjen*
*men presser dem inn*

Abraxas:
*legger den andre armen rolig om henne*
*kysser pannen hennes*
*føler de blir stående i en evighet*
-Er du trett?

Therana:
- Litt..
*Ser fort opp på ham*
*smiler forsiktig*
*klemmer seg inntil ham*
- Vil du legge deg..?

Abraxas:
*smiler spakt og rister på hodet*
-Nei.
-La oss sette oss og prate litt.

Therana:
*smiler fort*
*sukker stille*
*Er ikke god til å prate om ting*
*går rolig inn med ham*

Enya:
*må få det ut*
- Hvordan kunne du si det til Therana før i dag..?
*Ser sårt og sint på ham*

Abraxas:
-Så du er seriøs med dette å dra tilbake til Syria?
*ser spørrende på henne*

Noah:
*ser tilbake på henne og hever brynene*
-Si hva for noe?
*legger sønnen deres ned i senga*

Therana:
*sukker stille*
- En gang.. når.. ting er mer klart.. Så ja.
*alvorlig*
- Men.. akkurat nå så er det...mindre lurt
*ser ned*

Enya:
-" At av de to så hadde hun gjort det dummeste "..
*ser lenge på ham*
*oppgitt*

Abraxas:
*glad for at hun tok til vettet*
*smiler stramt og nikker*
-Bra.
*heller opp whiskey i to glass til dem*
*snur seg og rekker det ene til henne*
-Jeg tror du gjør godt i å vente.

Noah:
*sukker tungt*
-Hun kommer til å huske før eller siden, Enya.
-Da er det bedre at vi har vært ærlige.

Therana:
- Jeg hadde jo ikke akkurat tenkt å reise nå i natt
*smått kjølig i tonen*
*tar glasset*
*smiler stramt*
*sukker stille*

Enya:
- Det er ikke sikkert at hun kommer til å huske alt
*alvorlig*
- Hvis du gir henne inntrykk av at alt som har skjedd med henne faktisk er hennes egen feil... det kommer til å knuse henne.! Og det er ikke sant.!

Abraxas:
-Ikke vet jeg hva du tenker.
*setter seg ned ovenfor henne*
-Det du gjorde med Marielle i dag.. det var helt utrolig.
-Hvordan klarte du det?

Noah:
*rister på hodet*
-Du tar feil.
-Og hva er ikke sant?
*legger armene i kors over brystet*

Therana:
*trekker forsiktig på skuldrene*
- Jeg...
*rynker pannen svakt*
- Det var en som lærte meg det en gang..
*smiler stramt*
- Og.. jeg har lignende skader på min kropp
*senker blikket*

Enya:
- Jeg tar feil!?
*Ser hardt på ham*
- Det er ikke sant at alt som har skjedd bare er Theranas feil!
*kjenner det begynner å koke under skinnet*
*rasende over at de står her inne med barna*
*gjør mine til å gå utenfor*

Abraxas:
*ser hvordan hun senker blikket*
*senker hånden med glasset*
-Alle disse tegningene jeg har fylt kroppen min med er hundre ganger styggere enn dine arr.
*smiler svakt*
-Arr og skader er ingenting å skamme seg over.

Noah:
-Jeg har jo ikke sagt det, Enya!
*ser frustrert på ryggen hennes*
-Det er overhodet ikke kun Theranas feil.

Therana:
*smiler skeivt*
*Ser opp på ham*
- Jeg synes de er små sexy jeg
*flirer*
*sukker stille*
*Ser ned på hånda si*
*kan se et lite arr*
- Men jeg husker ikke hvordan.. jeg fikk dem..
*ser opp på ham*
- Hvem ville gjøre noe slikt....?
- Og hvem er jeg som... har gjort det mot noen andre..
*skjelver i stemmen*

Enya:
- Det var slik du sa det!
*Ser hardt på ham*
- Det var slik hun tok det!
*sukker sårt*
- Ikke lek far når du ikke er det!

Abraxas:
*strekker seg frem og tar hånden hennes*
*stryker tommelen over det lille merket og ser opp på ansktet hennes*
-Du er et menneske som har blitt påført umenneskelig smerte.
-De tok sønnen din.
-De bortførte deg.
*gir hånden hennes et lett trykk*
-Du har gjort det du har måtte gjøre for å overleve og klare deg.
-Det er jeg sikker på.

Noah:
*stirrer på henne og biter kjeven hardt sammen*
-Ok. Jeg skal slutte å blande meg.
*smiler stramt og går foran henne ut*
*slipper sønnens koseklut på veien*

Therana:
*biter kjeven sammen når han klemmer om hånda hennes*
*lukker øynene forsiktig*
*nikker stille*
- Men jeg har gjort grusomme ting..
*hvisker sårt*
*ser opp på ham*
- Sally..
*kjenner stemmen knekker*
- Ather... Marielle..
- Salhar
*hikser*

Enya:
*angrer i det ordene kommer ut av munnen hennes*
*ser hvor dypt de sårer*
*kjenner stoltheten lar henne stå noen sekunder*
- Noah..!
*går fort etter ham*

Abraxas:
*ser rolig på henne*
-Det var ikke du, Ana.
-Det var ikke din feil.
*kommer nærmere*

Noah:
*har forsvunnet rundt hjørnet allerede*

Therana:
*svelger sårt*
*lukker øynene sårt*
*rister forsiktig på hodet*
- Kan en bare fraskrive seg noe sånn, selv om en ikke mente det?
*hvisker sårt*

Enya:
*ser sårt etter ham*
*kjenner tårene presser på*
*biter kjeven sammen*
" Helvette Enya, hva har du gjort nå...?"
*krangler sjeldent og aldri med Noah*
*sukker skjelvent*

Abraxas:
*smiler svakt og trekker på skuldrene*
*stryker hånden over kinnet hennes*
-Kanskje du burde prøve å snakke med disse folkene.
-Og begynne med Ather?

Therana:
*nikker sårt*
- Jeg snakket med Will.. før han dro
*Ser bort*
*hikser stille*
- Og Ather og..
*biter kjeven sammen*
- De sier det samme.. at det ikke er min feil
*hvisker*
- Men det føles slik uansett

Marielle:
*kan se Noah er passe irritert*
*kommer rolig bort*
*rekker ham en røyk*
*smiler forsiktig*

Abraxas:
*nikker stille og ser på henne*
-Ja..
-Jeg forstår det godt, Ana.
-Hvis det er noe jeg kan gjøre for deg, så må du bare skrike ut.
*smiler forsiktig*

Noah:
*avviser henne høflig*
-Nei takk
*smiler raskt*
-Jeg har tatt min ene i dag.

Therana:
*orker ikke prate mer*
*reiser seg forsiktig og setter seg over på fanget hans*
*kysser ham tungt og grådig*
*klemmer hendene hans mot brystene sine*

Marielle:
- Javel..
*smiler fort*
*sukker stille*
- Hva tror du kommer til å skje på øya nå..?
*Ser alvorlig på ham*
- Will er... ute og kjører... Sina er borte og Xas husker jo ikke en dritt.
*ser lenge på ham*