Harry Potter Rollespill 173

Abraxas:
*ser at ungene etterhvert blir varme i trøya*
*smiler svakt når han hører at de prater og ler der inne*
*flesteparten av dem iallefall*
-Hvem er de ..
*ser på Tom og Maria, Helena, Nicole og Helly*
-De med det svarte håret.

Therana:
*Ser over på Xas*
*smiler forsiktig*
- Søskenbarna mine..
- Vel.. Will var sammen en stund med tanta mi.. og lovet å ta vare på ungene når hun døde... og når faren deres døde.
*rister stille på hodet*
- Han var en skikkelig kødd..

Abraxas:
-Ah..
*rynker pannen*
-Stakkars barn.
-Mistet foreldrene sine to ganger..

Therana:
- Ja..
*ser sårt på Xas*
*svelger hardt*
- Du er.. eller var veldig nære med Nathalie..
- Men hun er i Syria nå..
*Senker blikket*
- Hun er den eldste.. eller.. det var en før men.. jeg tror han er død..

Abraxas:
*ser lenge på henne*
-Hvordan husker du alt dette?
*ser forvirret på henne*

Therana:
- Jeg husker litt..
*smiler skjeivt*
*ser over på ungene*
*smiler fort*
- Det ser ut så de klarer seg..
*ser søsknene sitter tett sammen*

Ruby;
- Test meg ikke, Adrian.
- Du vet hvordan hun er.
*Alvorlig*
- Daniel er den neste etter deg ..

Isabell;
*Vært mer borte fra timene enn i*
*Ser moren lite*
*Styrer sitt eget løp*
- Theodin ?

Theodin:
*nikker fort*
*smiler forsiktig*
- Jeg kjeder meg sånn... leksene er så kjedelige..
*sukker*
- Får jeg bli med deg prinsesse?

Abraxas:
-Ja.
*smiler svakt*
*føler et tungt ansvar nå som faren er død og alle disse barna er igjen*
*ser over på Therana*
-Jeg føler jeg burde gjort noe for dem.. de er tross alt mine søsken
-Og jeg kan jo ikke akkurat dra herfra uansett.

Adrian:
-Selvsagt er han det, det har jeg jo forsikret deg om.
*ser rolig på henne*
*har hørt maset hennes om Isabell ett tusen ganger*
-Bare slapp av, ingen vil ta fra ham tronen.

Therana:
- Bare.. vær der for dem..
*smiler fort*
- Det setter de sikkert pris på..
*hører en lyd av immivering*
*stykker til*
*men kjenner igjen mannen og damen ved siden av seg*
- Carlos..!
*kaster seg i armene hans*

Carlos:
*får armene om søsteren*
*puster lettet ut og klemmer henne hardt, hardt*
-Ana..

Tea:
*står med de små ungene*
*smiler varmt*
- Ser dere, det er tante Therana og onkel Xas
*smiler opp mot Abraxas*
- Hei kjære.

Abraxas:
*ser noe forvirret på Tea og smiler raskt*
*kremter lavt*
-Hallo.
*usikker på om hun har hørt om hva som har hendt*
*klarer ikke å plassere henne*

Tea:
*smiler varmt*
- Er det greit om jeg gir deg en klem Xas?
*setter barna rolig ned*

Therana:
*kan ikke huske at Carlos har barn*
*smiler varmt mot ham*
- Ååh, du må være verdens beste pappa..!
*klemmer broren igjen*
*virkelig savnet ham*

Abraxas:
*ser på henne og smiler forsiktig*
-Om du forteller meg navnet ditt først så..
*flirer lavt og usikkert*

Carlos:
*humrer og klemmer henne hardt*
*kysser henne i håret og sukker*
-Lillesøsteren min...
-Herregud så lenge siden det er nå.

Tea:
*flirer mot ham*
- Tea.. Jeg er Elisabeth sin datter..
- Vi.. var vel stesøsken en stund
*smiler varmt*
*men gir ham ingen klem, merker det blir litt merkelig*
*ser over på Ana og Carlos*
*smiler varmt over at hun husker*

Therana:
*smiler sårt*
*kjenner tårene sitter løst*
- Alt for lenge siden..
*smiler varmt*

Isabell;
- Hvorfor ?
- Jeg skal rømme, du kan ikke bli med !
*Legger armene i kryss*

Ruby;
*Trekker på skuldrene*
*Vet ikke hva hun skal tro*

Abraxas:
-Flere søsken..
*ser på henne og smiler svakt*
*vet heller ikke helt hva han skal gjøre*
*kremter lavt*
-Veldig hyggelig å møte deg iallefall.

Carlos:
-Ja..
*smiler svakt*
*stryker henne over kinnet*
-Hvordan går det med deg?

Adrian:
*sukker*
*lei av å diskutere det samme over og over igjen*
*knepper opp skjorten sin*

Tea:
*ser sårt på ham*
*smiler fort*
- I lige så Xas.. selv om vi har møttes mange ganger før
*flirer*
- Det er litt rart
*rister på hodet*

Therana:
- Det går..
*smiler fort*
- Og med deg?
*klemmer seg inntil ham*

Theodin:
- Rømme..?
*hever øyenbryne*
*flirer*
- Hvor hen da..?

Abraxas:
*nikker stille*
*studerer ansiktet hennes og rynker pannen*
-Sikkert mer rart for deg ja.
-Jeg beklager veldig..

Carlos:
-Det... går fint
-Det er så trist det som hendte.
*sukker*
-Både med deg og dere, og William.

Tea:
- Det er jo selvfølgelig ikke din feil!
*flirer*
*smiler varmt*
- Hvor er ungene dine..?
*ser seg spent rundt*
- Det er så lenge siden jeg har sett dem!

Therana:
*nikker fort*
*smiler stramt*
- Ja.. det..
- Men tiden går, den stopper ikke for noe..

Abraxas:
*nikker mot telt-slottet og flirer*
-Halvparten av dem leker der inne.
*smiler skjevt*
-De tre yngste sover.

Carlos:
-Nei.
*smiler trist*
-Men han var faren vår i en periode.
-Den eneste faren vi virkelig har hatt.

Tea:
*smiler varmt*
- Så skjønt..
*ser mot teltet*
- Hvordan går det med deg?
*kommer litt nærmere*
*bekymret mine*

Therana:
*biter kjeven sammen*
*kjenner tårene pipler frem*
*rynker pannen svakt*
- Noah og er flott..

Abraxas:
*ser noe forvirret på henne*
-Vel.
-Faren min døde i dag.
-Jeg husker ingenting.
*smiler stramt*
-Mamma er knust, Sencario virket forvirret..
*sukker*

Carlos:
-Ja ja ja, selvfølgelig!
-Noah er kjempeflott og mye bedre for mamma, men..
*sukker*
-Kanskje du ikke husker da vi bodde på Øya da vi var små..

Tea:
- Og du er forvirret og fortvilt for at du ikke husker og føler noe..?
*smiler sårt*
*ser opp på ham*

Therana:
*nikker sakte*
*rynker pannen svakt*
*stivner til der hun står*
- Ter var her og... var han ikke..?
*Ser sårt opp på broren*