Harry Potter Rollespill 173

Larissa:
*ser lenge på henne og smiler svakt*
-Det kler deg.
*rekker frem klærne til henne*

Therana:
*kjenner hun blir mer og mer irritert*
*Ser fort ned på klærna hun har lagt frem*
*tar buksen, men finner en mer dekkende genser*
*drar den over seg*
*går ut og bak henne*
*antar det er moren som har bedt henne komme*

Larissa:
-Jeg er klar over at du ikke liker meg noe særlig.
-Det er helt greit, få gjør det.
*smiler forsiktig*
-Men hvis du vil prate med noen andre enn moren din en stund, så..
*trekker på skuldrene*
-Jeg lover å høre på deg.

Therana:
*ser fort på henne*
*rynker pannen svakt*
- Jeg... liker jeg deg ikke noe særlig?
*hever øyenbryne*
- Takk for tilbudet.. uansett..
*ser ned mens de går*

Christine;
- Kanskje hvis du kom å la deg en gang i blandt ?
*Smiler lett og setter seg på skrivebordet hans*
*Strekker seg etter hånden hans*

Larissa:
*ser raskt på henne og trekker på skuldrene*
-Du har ikke gjort det før iallefall.
*smiler svakt når hun takker*

Adrian:
-Jada skatt.
*smiler raskt til henne*
*fortsetter med arbeidet sitt*
-Jeg er litt opptatt nå, ser du.
-Hva lurte du på?

Therana:
- Å..
*smiler stramt*
*legger armene om seg selv*
- Er alle der..?
*Ser kort på henne*

Christine;
*Lar hånden falle igjen*
*Rynker pannen lett*
- Jeg skulle hente Isabell ..
*Ser han virkelig ikke følger med*
- Adrian, er det noe galt ??
- Du har oppført deg helt merkelig i det siste .. ?

Larissa:
-Vi kan gå på kjøkkenet, der er ingen.
*smiler svakt*
-Jeg tenkte du heller ville det?

Adrian:
*holder inne et sukk og ser opp på henne*
-Det er ingenting galt, Christine.
-Isabell var såvidt innom, men jeg ba henne gå til mesteren.

Christine;
- Men hun var ikke der, Adrian.
*Lettere skyffet over oppførselen hans*
- Eneste Daniel, med tidenes kul i panna.
*Drar hånden over ansiktet*
- Isabell ..
*Sukker oppgitt*

Therana:
*nikker kort*
*ser opp på Larissa*
*biter seg i lippa*
- Er det et sted jeg kan skrive et brev senere..?
*kjenner hun ikke får brevet ut av hodet*

Adrian:
-Jeg går ut ifra at du har bedt vaktene om å gå og lete?
*hever brynene og ser spørrende på henne*

Larissa:
-Ja, så klart.
*smiler raskt*
*viser henne inn til kjøkkenet*

Christine;
- Nei, jeg trodde hun var her med deg 
- Men jeg kjenner ikke en gang jeg vil være her med en i ditt humør.
*Reiser seg*

Therana:
*kan høre og se de andre sitter inne i matsalen*
*svelger sårt*
*ser datteren får øye på henne*
*smiler forsiktig*
*lar henne komme løpende og opp i armene sine*
*tar henne med inn på kjøkkenet*
- Takk
*smiler fort mot Larissa*
- Det.. er bare litt mye akkurat nå.
*klemmer om Noira som har hektet seg om halsen hennes*
- Mamma er her..
*hvisker*

Adrian:
*sukker*
*lar henne bare gå*
*orker ikke å krangle heller og har mye å gjøre*

Daniel:
*står og gråter foran moren*
-Isabell ..
*lar henne se på kulen i pannen*

Larissa:
-Ja, jeg skjønner det.
*skjærer opp et rundstykke og rekker henne det*
-Her.
-Har du spist Noira?
*smiler vennlig til jentungen*

Caspar:
*kommer inn til sin sønn senere*
*ser han er ganske rød i toppen*
*smiler lett*
- Travelt..?

Noira:
*gjemmer seg inntil moren*
*nikker fort*
*drar moren i håret*
*blir liggende inntil henne og kose med det*

Therana:
*smiler fort*
*ser opp på Larissa*
*sukker stille*
- Hva... sa Xas i går?
*Ser sårt på henne*

Ruby;
*Rystet, men ikke sjokkert*
- Lille vennen min ..
*Klemmer ham mykt og sukker oppgitt*
- Fårjeg tak i den jentungen ..
*Presser leppene sammen*

Theodin:
*på rømmen med prinsessen?*
*flirer av henne*
- Hvorfor stikker du av egentlig..?
*tusler et skritt bak henne hele tiden*

Isabell;
- Det har ikke du noe med.
*Alvorlig*
*Funnet ett smutthull ut av borgen*
*På vei gjennom byens gater*
*Får mange blikk*

Adrian:
*ser raskt på faren*
-Ja.
-Jeg har tenkt..
*retter seg opp i ryggen*
*snur kartet over Øya rundt så han kan se*
-Vi gjør det.

Larissa:
*trekker på skuldrene*
-Han var overrasket over dette med deg og William.

Daniel:
*får en sint nyve i pannen*
*knytter hendene sammen*
-Jeg skal kaste henne i fangehullet når jeg blir konge.

Ruby;
- Jeg tror ikke vi trenger vente så lenge ..
- Hun skal nok få sin straff lenge før.
- Det skal jeg sørge for.
*Smiler stramt*
*Kysser pannen hans*

Daniel:
*smiler idet moren ikke lenger ser ham*
-Hun gjorde mer og.
-Hun tok et dyr nedi her!
*peker på nakken sin*

Ruby;
- Hun hvaa ?
*Snur guttungen om*
*Løfter skjorten hans*
*Blir bare sittende å måpe*
- Åh vennen ..

Daniel:
-Et sånn... en sånn..
*lager til et snufs*
-En salamander.

Ruby;
*Vet ikke hva hun skal gjøre om ikke Adrian tar affære*
- Hun skal få sin straff ..
"Om jeg så må gjøre det selv"
*Stryker ham over håret og klemmer ham inntil seg*
- Hun skal aldri få røre deg igjen ..