Harry Potter Rollespill 174

Christine;
- Jeg viste ingenting ..
*Hvisker spakt*
*Prøver å svelge gråten*
- Men Adrian ..
- Holdt dem fanget ..
*Ser sårt på henne*

Jonathan;
*Nikker kort*
- Ok ..
*Setter seg ved kjøkkenbordet*
*Plukker opp aftenprofeten*

Enya:
- Jeg vet...
*blir like blek som ham*
*ser Abraxas går inn og forbi dem etter barna*
*sukker stille*
- Hørte jeg at Christine var med..?
*rynker pannen*
- Da kan vi ikke bli..
*hvisker stille*
- Og det er bare et sted jeg ... tror vi kan dra.
- Alveriket..

Sencario:
*smiler sårt mot Christine og Larissa*
*blir stående like utenfor som Marielle*
- Du visste det ikke?
*Ser sårt på datteren*
- Åh vennen..

Larissa:
-Åh, skatt.
*ser sårt på henne*
*ser over på Sencario og nikker ham mot seg*
*tørker kinnene hennes og sukker*
*er hva hun har prøvd å fortelle så lenge*
-Hvordan kom dere dere hit?

Lucy:
*hører at han setter seg ned*
*svelger hardt*
*slår av platen og går mot kjøkkendøren uten at han får sett ansiktet hennes*

Noah:
*ser lenge på henne før han rister på hodet*
-Enya...
*sukker*

IM: brb frokost

Enya:
- Noah..
- Hvilket valg har vi?
*alvorlig*
- Adrian kommer til å være her om ikke lenge.
*sukker sårt*
- Vi kan ikke bli.

Sencario:
*smiler forsiktig mot Larissa*
*legger en arm om henne*
*smiler sårt mot datteren*
*vil så gjerne holde om henne, men redd han skal bli avvist igjen*

Christine;
*Vet virkelig ikke*
- Vi bare .. kom hit ?
*Klarer ikke forklare det*

Jonathan;
- Syria har overtatt Øya .. ?
- Er det ikke der din søster har oppholdt seg den siste tiden ?
*Hørte om en affære og en pirat*

Sencario:
- Går det bra med ungene?
*Ser forsiktig på henne*
*stryker henne prøvende over armen*

Noah:
-Tror du at han vet hvor vi er?
*hever brynene lett*
-Nei, Enya. Ungene har blitt flyttet rundt på nok som det er!

Larissa:
*sukker svakt*
*kan se at hun er stresset og bekymret*
*ser raskt på Sencario*

Lucy:
*stopper opp og rynker pannen*
-Hva sa du?
-Hvordan har du fått vite det?

Enya:
- Og de blir flyttet igjen om Adrian finner oss..
*hvisker*
- Værsåsnill..
*klemmer om hendene hans*
- Jeg må dra.. jeg er nødt til å snakke med ham.
- Ather kom inn, han slipper meg inn også.

Sencario:
*vet ikke hva han skal si*
*føler alt han sier til henne blir tatt opp feil*
*smiler stramt mot Larissa*

Noah:
*vil ikke slippe henne nå som de endelig er sammen igjen*
*presser leppene sammen*
-Ok. Dra og prat med dem.

Enya:
*smiler forsiktig*
*legger hendene på kinnene hans og kysser ham lengtende*
- I kveld er vi alle i sikkerhet..
*hvisker*
*kysser ham igjen*
*slipper ham forsiktig*
*går for å finne kappen sin*

Sina:
*ser over på broren og smiler forsiktig*
-Er du ok..?
*legger hånden til armen hans der han sitter og holder om de to minste*
*holder på å bli gal slik som Ather traver frem og tilbake over gulvet*

Ather:
*ser fort ned på Abraxas*
*Ser Therana sitter inne i stua sammen med Noira*
*forventer at Adrian skal komme inn dørene hvert minutt*
*har staven klar*

Enya:
*Drar til alveriket*
*får audiens hos Lúkas*
*aner ikke hvordan hun skal klare å overtale ham*
*men håper Christine er nok*

Jonathan;
- Det står her ..
*Leser gjennom avsnittet*
*Rynker pannen*
- Flere er drept ..

Christine;
- Dem er trygg ..
*Men redd hun ikke får se dem igjen*
- Men Adrian er nok rasende ..
*Presser leppene sammen*

Lúkas:
*sitter og hører på hva hun har å si*
*reiser seg når hun er ferdig og går over gulvet*
-Dere har kongens dronning?
-Men ikke barna.

Lucy:
-Hva? Drept?
*føler hun svimler et øyeblikk*
*kommer raskt bort for å lese*
-Hvem, står det hvem?

Larissa:
*sukker lavt*
-Men du er trygg, elskling.
-Det er det viktigste..

Sencario:
- Det var ikke din feil..
*Ser over på Marielle som har satt seg ned og røyker*
*ser på Christine*
- Ting kommer til å ordne seg
*smiler forsiktig*

Enya:
*ser opp på broren som går frem og tilbake foran henne*
- Ja.
*har ikke noe mer å si*
*håper det er nok til å ville ta dem inn*

Lúkas:
*ser på henne og smiler stramt*
-Hvor mange er dere?
*kan ikke være ansvarlig for at flere blir drept*
*redd det er det som er konsekvensene*

Enya:
- Vi... er en del..
*smiler stramt*
- Tyve kanskje
*Ser etter ham*
*biter seg i lippa*

Lúkas:
*nikker til henne*
-Så mange ja..
"Formerer seg som dyr"
*smiler raskt*
-Dere er velkomne.

Enya:
*stirrer på ham*
- Mener du det?
*har nesten gråten i halsen*
- Takk Lúkas..
*vil nesten gi ham en klem, men ombestemmer seg i siste sekund*
*går fort mot døra og immiverer*

Christine;
*Sukker oppgitt*
- Hvorfor gjorde dem dette .. ?!
*Prøver å bryte seg fra*
- Det gjør det ikke noe bedre !

Jonathan;
- .. De fleste barn.
*Kjenner det går som ett gufs gjennom han*
- Men ingen navn ..

Sina:
*setter seg på bakbena når Enya kommer tilbake*
-Er du gal!
-De overga Therana til Draconizene forrige gang vi var der!

Larissa:
*sukker lavt og slipper henne*
-Hvem gjorde hva?
-Det er ikke så lett å forstå deg når du gråter sånn!

Lucy:
-Å Gud..
*legger hånden over munnen*

Sencario:
*Ser brått Enya ved sin side*
*rynker pannen*
- Hva..?
*holder ennå tak i Christine*
*blir immivert*
*Ser det står vakter klare for å ta i mot dem ved inngangen til alveriket*
*setter blikket i søsteren*
- Enya!!!
*freser*
*Ser hun forsvinner like fort*

Fercies:
*leder vaktene og de nye " gjestene" innover*
*ser Christine blant dem*
*trer frem for henne*
*bukker kort*
- Velkommen fyrstinne Christine Draconiz.
*smiler stramt*
*rekker frem armen*

Enya:
*samler sammen de andre og vil ha dem med*
*Ser fort på Sina*
- Vi har ikke noe valg..!!
*Ser opp på Abraxas*
- De gav henne fordi..
*tier*
*ser over på Therana*
- Ektemannen din venter der.

Larissa:
*holder godt om Christine og ser stygt på Fercies*
-Enya?!
*ser forvirret på svigerinnen*
-Du hadde ikke tenkt på å kanskje lufte denne ideen med oss?
*freser lavt til henne*

Felix:
*smiler stramt til Therana*
*holder armene ned langs siden*
-Det var lenge siden.

Christine;
*Forstår virkelig ingenting*
*Ser fra den ene til den andre*
- Dere tok meg med til alvene .. !!
*Vet det er en plass i verden hvor hun ikke burde vise seg*
- Hvordan kunne dere ?!!!
*Trekker seg unna Fercies*
*Svelger hardt*

Jonathan;
- Jeg trodde dem hadde sluttet fred .. ?
*Leser videre*