Harry Potter Rollespill 174

Lizzi:
- Sencario - 42
- Kristy - 59
- Enya - 42
- Therana - 23
- Ather - 20
- Theodin - 5
- Thobias - 32
- Nadya - 27
- Terina - 5
- Harry - 65
- Jakob - 29
- Nathalie 16
- Helena 14

Januar:
Larissa: 40
Lilly: 26
Synne: 30
Max & Emmeline: 5
Abraxas: 24
Noah: 45
Sina: 20
Albus: 28
Lucy: 41
Adrian: 25
Frodo : 16
Dream: 10

Imsdal;
- Zekiye / 29
- Christine / 22
- Jonathan / 55
- Lumen / 20
- Sophie / 12
- Emilie / 16
- Emma / 7
- Isabell / 5
- Ruby / 24

Caspar:
*venter urolig på at Adrian skal komme tilbake og si noe om planen*
*men kjenner han har møtt isfronten hos sønnen*
*håper han mykner når han finner ut at han fant ungene*

Marielle:
*Ser skarpt på Noah*
- Han husker ingenting.
*smiler stramt*
- Dessuten gav han ganske så klar beskjed..

Adrian:
*får vite at Isabell og Theodin er i trygg forvaring*
*gir ham sitt takk, før han forsvinner for å se til sin datter*

Noah:
*trekker på skuldrene*
-Javel.
*sukker*
-Kanskje like greit.
-Vi har mer enn nok å ta for oss uansett.

Bernard;
*Humrer bare*
- Jeg burde vist høre på deg en gang i blandt ..
*Klemmer hånden hennes*
- Sikker på at alt er greit ?

Caspar:
*går urolig frem og tilbake etter at Adrian har dratt*
*synes sønnen er alt for slepphent*
*skjønner han må ta i et tak*
*samler sine nærmeste venner*
*vil selv ha sine agenter*

Marielle:
*smiler fort mot Noah*
- Ja.. vi blir som et ektepar fremover
*himler med øynene*
- Karene er ikke helt... fornøyd.. med at du sitter på tronen.

Synne:
-Alt er fantastisk
*slår ut med armene og drar dyna opp til seg*
*strekker seg etter varmeflasken*
-Men teen er nok blitt kald..

Noah:
-Nei.
*sukker*
-Det kan jeg godt forstå.
-Det er nok flere av dem som hadde sett seg selv sitte her.

Bernard;
- Trenger du den fremdeles .. ?
*Ikke spesielt lyst til å gå å hente en ny kopp*
*Trekker dynen opp han med*

Christine;
*Holder på å mate tvillingene når Adrian kommer innom*
- Rydd opp Isabell ..
*Sukker for tusende gang*

Marielle:
*smiler stramt*
*senker blikket*
- Ja..
*sukker tungt*
*har allerede adskilt flere menn i dag*
*vet ikke hvor mange slagsmål natten har gitt*
" Kan de ikke bare godta Noah!? "

Fercies:
*legger frem brevet til Lukas*
- Øya har falt.
*reiser seg fra det dype bukket*
- William Burke er død..
*ser kort over på prinsessen*

Synne:
-Ja takk..?
*smiler til ham og krøller seg godt sammen*
-Med bare litt melk i..

Adrian:
*smiler raskt til Christine og går til Isabells rom*
-Isabell..
*ser inn til henne og hever brynene lett*

Noah:
*ser at Marielle er bekymret*
-Bare ta det rolig.
-Jeg skal prate med dem.
*smiler svakt*

Lúkas:
*rynker pannen og tar imot*
-Er det sant?
-Trist..
*hever brynene lett*
-Hvem overtar?

Marielle:
*ser opp på ham*
- Du må nok mer en bare prate..
*smiler stramt*
*men antar Noah er fullstendig klar over det*
*Ser nedover bordet og folket som sitter der*
*synes nesten det er motbydelig selv*
" De mest forsvarsløse sitter og skal styre.."

Fercies:
- Det er det stor usikkerhet om.
*har broren på sidelinjen lengre nede i salen*
- Den mest naturlige arvtakeren er selvfølgelig sønnen Abraxas....
- Som ville vært en god alliert...men han husker ingenting
*smiler stramt*
- Jeg vil anta det blir en maktkamp.

Noah:
-Jeg har sverdet rett her
*klapper seg på beltet og smiler raskt til henne*
-Den første som prøver noe..
*gruer seg, men vet det er nødvendig*
-Vil henge som et fint eksempel over porten.

Lúkas:
-Antageligvis.
-Synd, for William har vært en bra alliert.
-For første gang har vi klart å holde fred.
*sukker*
-Hold meg underrettet om det skjer noe mer.

Bernard;
*Ser bedende på henne*
*Men vinner ikke over henne*
- Jajajaja ..
*Drar seg seigt opp av sengen*
*Slantrer seg ned*

Isabell;
*Sitter med ryggen til*
*Vil helst ikke prate med ham*
*Vet hva hun har gjort*

Amarisa;
*Vet nok hvem mannen er*
*Kan ikke forstå at faren ikke reagerer sterkere*
*Kjenner det blir for mye for henne*
*Forlater bordet*

Synne:
*smiler varmt og venter på ham*
*setter seg opp idet han kommer tilbake*
-Takk skatt.
-Du er vidunderlig.
*kysser kinnet hans og tar imot*

Adrian:
*setter seg ned på huk foran henne*
-Isabell..
-Skal du ikke prat med meg?

Fercies:
*følger Amarisa sårt med blikket*
*har ikke fått inntrykk om at hun visste hvem William var*
*redd for konsekvensene det kan få nå*
*kjenner flere tanker farer i hodet*
*ikke klart å få broren til å holde opp med snakket om han som prinsessens forlovede*
- Selvfølgelig herre konge
*bukker igjen*

Marielle:
*nikker alvorlig*
*ser fort på ungene*
- Vaktholdet på borgen er på høyeste nivå.
- Det er .. for mange barn her.
*Ser på Noah*
- Og om noen finner sønnen din..

Noah:
*kjenner noe knytter seg i magen*
-Du har rett.
-De burde dra.
*ser over på familien sin*
-Ikke Xas og Ana så klart, men..
*vet Enya ikke kommer til å like det*
-Det er ikke trygt.

Bernard;
*Dumper ned i sengen igjen*
*Helt utslitt og trett*
- Jeg vet det ..
*Sovner med ett smil om munnen*

Isabell;
*Rister bare på hodet*
*Duller med dukken sin*

Marielle:
*nikker seg enig*
*ser over på ungene*
- Er det noen steder å dra..?
*Ser kort på ham*
- Dere kom vel her av en grunn..

Adrian:
*sukker og legger hånden til haken hennes*
*løfter den opp og møter blikket hennes*
-Du gjorde noe veldig dumt i dag, Isabell.
-Vi ble veldig redde, vet du det?

Noah:
-Vi kom her fordi Therana var tilbake.
-Men det er helt trygt å dra til England.
-Jeg skal foreslå det.

Isabell;
*Mumler bare*
*Prøver å trekke hodet til seg*

Marielle:
*nikker alvorlig*
- Godt..
- Ungene må snart tilbake til Galtvort.
*Ser over på de eldste*
*reiser seg rolig igjen*
*tar kjapt et rundstykke*
*går mot Wills kontor*

Adrian:
*holder henne igjen*
-Du får aldri gjøre noe sånt igjen.
-Aldri, hører du?
*holder det alvorlige blikket i hennes*

Noah:
*sukker og reiser seg*
*ber om et ord med Enya før han må gå*

Isabell;
- Jaaa !
*Henger med leppa*
*River å sliter for å komme seg løs*
- Mammaaa .. !!

Enya:
*hodet så fult atm at hun knapt får med seg at Noah tar henne til siden*
*Ser fort opp på ham*
*hever øyenbryne*
- Hva..?
*skarpere enn hun mente det*

Fercies:
*veldig glad for at han har fått broren med seg ut av huset*
*men stygt redd det er pga forandringene på Øya*
*Ser over på Felix*
- Tror du prinsessen skjønte at Will.. var faren?
*smiler stramt*

Adrian:
*slipper henne men lar henne ikke gå*
-Hvis noe hadde hendt med deg..
*blir mildere*
-Jeg og mamma ville aldri tilgitt oss selv
-Ikke utsett oss for det igjen.

Noah:
*tar seg ikke nær av det*
-Dere må dra herfra.
-Mannskapet er ikke fornøyde med at jeg tok over, og jeg er redd de vil ta det utover dere hvis de klarer å erobre borgen.
-Jeg skal gjøre det jeg kan for å roe dem ned, men det er nok best at dere drar.

Felix:
-Det tror jeg hun har blitt fortalt for lenge siden.
*smiler stramt*
-Det så ut som at hun tok det til seg.
-Rart.. hun kjente ham ikke.

Isabell;
*Tar det ikke til seg*
*Liker å gjøre ting på sin måte*
*Sta og egenrådig*
- Dere er dumminger !