Harry Potter Rollespill 175

Lucy:
-Gå på soverommet og legge meg
-Så kan du sove her
*prøver igjen og komme seg forbi*

Jonathan;
- Jeg har virkelig prøvd, Lucy !!
*Holder henne igjen*
*Men slipper etter ett flatt håndklask over kinnet*
*Biter kjeven sammen*

Lucy:
*gisper og stirrer på ham*
*kjenner tårer veller opp*
-Jonathan..!

Jonathan;
*Rister på hodet*
- Greit, jeg gir meg ..
*Holder hendende opp*
- Får det deg til å føle deg bedre, så vær så god ..
*Snur og går inn i stua igjen*

Lucy:
*puster tungt ut*
*drar hendene over ansiktet*
-Åh Gud... Jonathan!

Jonathan;
*Setter seg i sofaen*
*Drar pleddet til seg*
*Skal ikke synke til hennes nivå*

Lucy:
-Åh Jonathan!
-Jeg er så lei for det
*holder hendene over munnen og ser bedende på ham*
-Unnskyld! Jeg mente det ikke..

Jonathan;
- Du er tilgitt.
*Fikser puten til*
- Du er sint, du fikk det ut.

Lucy:
-Jeg mente det ikke.
*ser sårt på han*
-Jeg er så så så lei meg, herregud...
*vet ikke hvor hun skal gjøre av seg*

Jonathan;
- Du slår ikke uten å mene det.
- For det er patetisk ..
*Sparker tøflene av seg*

Lucy:
-Du gjorde meg bare så sint!
-Jeg måtte reagere... Og det gjorde jeg
*svelger*
-Unnskyld, Jon, unnskyld

Jonathan;
*Trekker på skuldrene*
*Har ikke mer å si*
- God natt ..

Lucy:
*ser lenge på ham før hun snur seg på hælen*
*går for å legge seg*
*vil ikke be om unnskyldning når han er slik*

Jonathan;
*Sukker*
*Vet det skranter*
*Men har gått tom for ideer*

Eleanor:
*finner faren i sofaen morgenen etter*
-Pappa!
-Hvorfor sover du her?
*klatrer over ham*

Jonathan;
*Gjesper stort*
- Fordi ..
*Prøver å snu seg*

Eleanor :
-Men pappa, du ligger på fjernkontrollen
*strekker seg etter den*
-Jeg skal se på tv!

Jonathan;
*Flytter seg så hun får tak i den*
- Hvor er mamma .. ?

Eleanor:
-Sover.
*trekker på skuldrene*
-Eller dusjer.
*zapper seg frem til riktig kanal*

Jonathan;
- Mm ..
- Ikke ha lyden så høyt da ..
*Drar pleddet bedre til seg*

Christine;
*I audiens med alvenes herre*
*Ikke sovet på flere netter*
*Utslitt*
*Nektet å tatt til seg næring*

Eleanor:
-Neida, pappa.
*ser fort ned på ham og smiler lurt*
*legger en pute over øret hans og trykker raskt opp lyden*

Lúkas:
*arrangerer privatfrokost denne gangen*
*håper det vil få henne til å snakke*
*trekker ut stolen og lar henne sette seg*
-Du forstår at det er vanskelig for oss å sende deg tilbake om du ikke vil samarbeide?

Jonathan;
*Sukker oppgitt*
- Eleanor .. !
*Strekker seg etter fjernkontrollen*
- Ned med lyden eller så skrur jeg av !

Christine;
*Bruker mye energi på å både stå og sitte oppreist*
*Glad for å kunne sette seg*
*Nær ved sammenbrudd, men nekter å gjøre det foran ham*
*Prater fremdeles ikke*

Eleanor:
-Nei!
*gjemmer kontrollen fra ham*
-Det kan du ikke, for jeg har denne
*smiler lurt og geiper*

Lúkas:
*setter seg ned og folder hendene under haken*
*ser lenge på henne med et lite smil*
-Neivel.. fremdeles ingenting, hva?
-Hva med litt mat?

Jonathan;
- Skal du ha husarrest .. ?
*Sender henne ett blikk*
*Holder hånden frem*
*Gir henne en kjangse*

Christine;
*Presser leppene sammen*
*Holder hodet stadig hevet*
*Ser på ham med avsky*
*Allerede drept ham flere ganger om blik kunne drepe*

Eleanor:
-Nei...
*skrur lyden ned og sukker*
-Sånn?

Lúkas:
*nikker kort til tjeneren bak henne og ser at hun blir forsynt*
-Vel.
-Du er vel kanskje klar over hvorfor du er her.