Harry Potter Rollespill 175

Christine;
*Ser maten plasseres foran henne*
*Magen romler mer enn noen gang*
*Møter blikket hans igjen*
*Strekker hånden frem og skyver tallerkenen fra seg*
*Vet mye*

Jonathan;
- Tusen takk ..
*Legger seg tilbake*

Lúkas:
*skyver tallerkenen tilbake*
-Jeg vet du er sulten.
-Hele slottet kan høre det, kjære deg
*smiler overbærende*
-Spis nå, så kan vi prate senere.

Christine;
- Du har ingenting.
*Alvorlig*
*Holder hendene i faget. Knyttet*

Lúkas:
-Nei. Men når jeg har byttet deg inn, så har jeg nok det
*smiler svakt*

Christine;
- Adrian vil aldri bytte meg med barna.
*Biter kjeven sammen*
- Han har alt han trenger.
- Og når Dagen kommer, vil han knuse deg.

Lúkas:
*humrer godt*
-Selvfølgelig vil han ikke bytte deg mot deres barn
-Men kanskje din nevø?
*hever et bryn*
-Og din kusines barn.

Christine;
*Fnyser*
*Lar blikket falle til vinduet*
- Vi har alle sverget ved en ed.
- Alt For Riket.
*Møter blikket hans igjen*

Lúkas:
-Du er ikke engang en ekte Draconiz, kjære.
*smiler svakt til henne*
-Hele familien din her, og likevel lengter du tilbake til en mann i et fremmed land som gjør ingenting for å redde deg.

Christine;
- Ikke så ulik din historie ?
*Legger hodet på skakke*
- Eller din "datter" ??
*Godt informert*

Lúkas:
-Nå, men min datter er oppdratt her.
*smiler svakt*
-Akkurat som at dine barn er oppdratt i Syria.
-Det er ikke du.
-Og akkurat som min datters menneskefar aldri fikk respekt i dette landet, vil heller ikke du gjøre det i Syria.

Christine;
*Fnyser*
- Du er virkelig ikke informert ..
- Men så er heller ikke å forvente av en som du, halvt menneske.
*Reiser seg*

Lúkas:
-Sett deg ned igjen.
*ser til at hun får hjelp til det når hun ikke gjør det på egenhånd*
-Du skal sende et brev til din elskede, og be ham om et bytte.

Christine;
- Jeg går heller i graven.
*Biter kjeven sammen*
*Vet at Adrian passer på dem i det minste*

Lúkas:
*trekker på skuldrene*
-Eller du kan skrive det. Ditt valg.
*reiser seg opp og smiler stramt til henne*
-Du vet om dine alternativer.
-Jeg ville ha tenkt litt mer over det var jeg deg, fyrstinne.
*gjør et lite bukk med nakken og smiler kaldt*
*lar henne gå*

Christine;
*Forlater ham*
*Blir ført tilbake til værelset sitt igjen*
*Plassert med pennen i hånden*
*Men skriver ikke*

Lúkas:
*er temmelig frustrert når han møter sin dronning*
-Hun vil fremdeles ikke prate.

Luénia;
*Smiler stramt*
- Du høres overrasket ut .. ?
*Hever brynet spørrende*

Adrian:
-Jeg gir henne en enveisbillett ut herfra for å dra til familien sin.
*sukker og heller opp en drink til seg selv*
-Hun burde ha vært takknemlig, ikke blitt til isdronningen.

Luénia;
*Smiler mykt*
- Du er så utolmodig ..
*Kommer med glasset sitt*
- Eller bare for snill .. 
*Gir ham ett kort blikk*

Lúkas:
-Dette er bare begynnelsen, min kjære Luénia.
*heller opp til henne også*
-Om hun ikke begynner å prate, blir jeg ikke nådig.

Luénia;
*Stanser hånden hans når det er nok i glasset*
- Og hva med alle de andre .. ?
*Løfter glasset opp*
*Mest dem hun er sint på*
*Hater å ha mennesker i byen*

Lúkas:
-Hva med dem?
*ser på henne og setter glasskorken på flasken igjen*
*skyver den inn i skapet*
-De trengte audiens, du hørte selv hvor mange som var blitt drept
-Hva skulle jeg gjort?

Luénia;
- Det du gjør med alle andre inntrengere .. ?
*Trekker lett på skulderen*
- Jeg kunne godta en, for den ville jeg ikke se
- Men flere dusin ??
*Rister på hodet*
- Kan du ikke bare ønske Draconiz også velkommen ??

Lúkas:
-Luénia, kjære.
*sukker og tar hånden hennes*
-Som konge har jeg påtatt meg visse plikter
-Og dem innebærer å ta hånd om gjestene mine
-Enten du liker det eller ikke, så er det nettopp det de er.

Luénia;
*Alltid vært sterkt imot slikt besøk*
*Men har ytterst lite hun skulle sagt*
- Hvis hun prater, drar dem .. ?