Harry Potter Rollespill 175

Nathalie:
*prøver igjen og igjen å få ut av Lumén hva Zekiye vil*
*hva deres rolle er*
- Kan du ikke bare si det!?
- Hvem skal jeg sladre til?!

Lumén;
- Det er bedre om du ikke vet ..
*Sukker oppgitt der han står og ordner seg*
- Dessuten ville dere ikke gått spesielt godt overens ..

Lucy:
-Åh...!
*drar hendene frustrert over ansiktet*
*trekker dem fra og ser på ham igjen med tårefylte øyne*
-Jeg vet at du ikke var på jobben i dag, Jonathan.

Adrian:
*breer dyna over henne og kysser pannen hennes*
*kan ikke tro at dette har skjedd med henne*
*går med tunge skuldre for å legge seg*

Frodo:
*nikker stille på nytt og skyver stolen ut*
-Kan jeg legge meg nå?

Felix:
-Therana.
*snur seg og ser advarende på henne*
-Hvor mange ganger må jeg be deg om å gå?
-Jeg vil ikke se deg i dette huset en eneste gang til, er det klart?

Jonathan;
*Rynker pannen*
- Og hvordan vet du det ??
- Følger du etter meg ?!
*Virkelig irritert*

Lucy:
*får sin bekreftelse når han blir så irritert*
*siger ned på sengekanten*
-Du glemte lunsjen din. Jeg tok den med, men de sa du ikke var der.
-At du hadde fri i dag..
-Hvor var du, Jonathan?

Nathalie:
- Vi gjorde det før hun...
*biter kjeven sammen*
*sukker stille*
*prøver en annen innfalsvinkel*
- Gi meg noe å gjøre Lu..
*klemmer seg inntil ham*
*Ser på ham i speilet*
- Vennen...

Thobias:
*ser sårt på sønnen*
*biter kjeven sammen*
- Hvorfor kom du ikke på sykehuset..?
*orker ikke bære på spørsmålet lenger*

Therana:
*tørr knapt møte blikket hans*
*ser sårt bort*
*tar det siste skrittet opp trappen*
*går sakte over gangen*
*men må stanse, holde seg inntil veggen*
*kjenner minnene strømmer på*
*barnas latter, Felix sine varme hender om henne, Fercies, barnet, Adrian*
*drar hendene over ansiktet*
- Å herregud..
*hvisker forpint*

Marielle:
*ligger i Xas sine armer*
*smiler lurt på ham*
*rynker pannen lett*
- Hva tenker du på..?
*stryker ham over kjeven*

Lumén;
*Må le av desperasjonen hennes*
- Nei, det kommer ikke på tale .. !
*Ler lett*
- Du blir her, og i minst mulig bevegelse.
*Snur seg og legger hånden til magen hennes*
- Enig ?

Jonathan;
- Som jeg sa, så var jeg i ett møte.
*Alvorlig*
*Gir henne ikke mer*

Nathalie:
*ser surt på ham*
- Nei men betyr det noe..?
*smiler stramt*
- Jeg skal vente her.. som en fin liten kone.
*snur ryggen til ham*

Lumén;
*Smiler skeivt*
- Akkurat nå skal du det ..
*Bøyer seg frem og kysser henne ved øret*
- Elsker deg ..

Frodo:
*ser lenge på ham og senker blikket*
*hadde håpet at han ikke ville ta det opp*
*svelger tungt*
-Skolen lot meg ikke dra.

Felix:
*hører at hun fremdeles ikke har gått*
*forlater ikke kjelleren før hun gjør det*

Abraxas:
*ser opp på henne og smiler lurt*
*lar fingrene danse nedover ryggen hennes*
-Jeg bare gjenopplever de siste minuttene.
*griper med en hard hånd rumpa hennes*

Lucy:
*bøyer seg fremover og begynner nok en gang å gråte*
-Hvorfor lyver du for meg..?!

Jonathan;
- Fordi jeg har aldri løyet for deg !
*Slår ut med armene*
- Jeg har alltid fortalt deg hvor jeg har vært !

Nathalie:
*ser kort på ham*
- Elsker deg og..
*biter kjeven sammen*
*sukker tungt og lenge*
*hører han går bak henne*
*lei av å være fanget*

Therana:
*synker ned til gulvet*
*kjenner minnene om sønnen strømmer tilbake*
*svelger sårt*
- Vennen min..
*hikser sårt*
*kjenner maktesløsheten slår over henne*

Marielle:
*gisper lett*
*flirer ned mot ham*
- Likte du det?
*smiler lurt*
- For jeg må si at jeg liker meg på topp...
*gliser*

Thobias:
*Ser lenge på ham*
*trenger ikke annet svar*
*ser ned i middagen*
*forblir taus*

Felix:
*sukker lavt og begynner å gå opp trappen*
-Therana, hva gjør du her fremdeles?
*hører at hun gråter*
-Hva er det?

Abraxas:
-Ja, det kunne man se.
*smiler lurt tilbake og kysser henne raskt*

IM: brb, dusje

Therana:
*visste han ville komme opp trappen*
*føler seg råtten for å sitte og vente slik*
*klarer ikke se på ham*
*vet hun har utnyttet ham før, og han henne*
*snufser sårt*
- Theodin..
*hikser*
- Og Noira..
*klemmer hendene sammen*
*løfter sakte blikket mot ham*
- Du ville gjort alt du kunne for barnet ditt og.
*redd hun trår ut i stormfult farvann*
- Jeg tok valget... og håpet at Fercies ville redde deg, noe han gjorde...
- Men unnskyld Felix
*kjenner stemmen sprekker*
- Det var forferdelig gjort

Ather:
*lukker døra nøye bak seg*
*kan se ryggen til Syrias dronning foran seg*
*går rolig innover*
*må selv prøve, har sine metoder*
- Du har ikke gått fra forstanden ennå altså kusine..
*smiler stramt*

Felix:
-Du ga Lúkas et løfte.
-Du skal være glad for at han ikke har halshogget deg og hengt deg opp som et eksempel allerede
"Eller at jeg ikke har gjort det.."
-Jeg har bedt deg om å gå to ganger. Må jeg be deg en tredje?

Therana:
*rister forsiktig på hodet*
*stavrer seg på bena*
*ser sårt på ham*
*går sakte mot utgangen*

Marielle:
*kysser ham kjapt*
*smiler fort*
*sukker stille*
- Jeg er helt utmattet.
*trekker seg av ham*
*synker ned ved siden av ham*

Felix:
*er takknemlig for at hun går helt ut denne gangen*
*vet at hun trenger trøst, men klarer ikke gi det til henne*

Abraxas:
*kysser henne og drar bokseren sin på seg*
-På tide å sove litt kanskje.
-Det er sent
*skotter mot klokken*

Therana:
*spiller tøff, men er helt knust innvendig*
*går sakte oppover mot borga igjen*

Marielle:
*smiler svakt*
- Ja..
*gjesper fort*
*legger seg inntil ham*
*smiler forsiktig*
*men kjenner en liten tanke plager henne*
- Er du slik med alle kjærestene dine?
*stryker ham over skulderen*
- Som dette?

Abraxas:
-Alle kjærestene mine?
*titter på henne og smiler svakt*
-For å være ærlig så er du og Therana de eneste jeg husker så..
-Men hvordan mener du?

Lumén;
*Kysser sønnen adjø før han går fra dem*
*Regner med det kan bli en lang kveld*

Christine;
*Ikke så rak lengre*
- Hva er det du vil Ather .. ?
*Sukker matt*

Lucy:
-Hvor ellers enn på sykehuset skulle du i møte?
*begynner å bli like høylydt selv*
-Spar deg selv for bryet og fortell meg hvem hun er!

Jonathan;
- Vil du det skal være over ?
*Biter kjeven sammen*
- Eller som du sier, holde familien samlet for Eleanor ?

Lucy:
-Ikke legg dette over på meg.
-Jeg har gjort alt jeg kan for å holde oss samlet, men nå..
-Hvis du har gjort dette, Jonathan, så orker jeg ikke mer!

Jonathan;
*Trekker på skuldrene*
*Blir stående og se på henne*
- Opp til deg.