Harry Potter Rollespill 175

Lúkas:
*smiler stramt*
-Vi får se.
*får henne inntil seg*
-Ikke tenk så mye, det er mitt ansvar.

Luénia;
*Sukker stille*
- Du vet jeg hjelper deg gledlig ..
*Klemmer om ham*

Lúkas:
*smiler svakt ned til henne og stryker hånden over håret hennes*
-Klart jeg vet det.
*kysser pannen hennes lett*
-Nå, hvor er jentene?

Luénia;
- Den ene sover, mens den andre ..
*Smiler kort, stramt*
- Jeg håper du ikke utsetter ballet.

Lúkas:
*biter kjeven sammen*
-Hva har hun gjort nå?
-Hvor er hun?

Luénia;
*Svært oppgitt*
- Jeg sendte Felix ut for å lete etter henne ..
- Skulle tro hun lærte av sist gang.
*Presser leppene samnen*
*Gjorde det selv*

Lúkas:
*sukker tungt*
-Jeg får ta en prat med henne.
-Greit at hun er en prinsesse, men ingen kommer til å ville gifte seg med henne likevel.

Luénia;
- Jeg er lei for det ..
- Men hun er ..
*Dreper henne å si det*
- Ikke som oss ..
*Hvisker spakt*
- Jeg har ingen flere ideer .. dessuten vet hun mer enn hva vi aner ..
*Forstår ikke hvordan*

Lúkas:
-Jeg håpte at hun ville ta etter sin mor, men hun blir stadig likere den piraten
*biter kjeven sammen*
-Du har rett. Dessuten aner vi ikke hva hun vet..

Luénia;
- Hun har blitt bedre, men det er fremdeles noe ..
- Gudene vite jeg elsker henne .. Men .. 
*Sukker oppgitt*

Lúkas:
-Jeg vet det skatt.
-Jeg skal prate med henne når hun kommer tilbake.
"Og hvis"
*sukker lavt og stryker kona over ryggen*

Luénia;
- Jeg vil ikke miste henne ..
- Forstår du ?
*Ser opp på ham*
- Mister vi henne så ..
*Nesten på gråten*

Lúkas:
*legger armen om henne og rister stille på hodet*
-Vi mister henne ikke.
-Hun er jenta vår uansett hva som måtte hende.

Luénia;
*Sukker*
- Hadde vi bare hatt gutter ..
*Smiler kort*
- Skulle jeg ikke sagt stort ..

Lúkas:
*smiler svakt tilbake*
*har dessverre ikke fått det sånn*
-Men gudene velsignet oss med to piker.
-Jeg er takknemlig for dem.

Luénia;
*Nikker*
*Smiler spakt*
- Det gjorde dem ..
*Klemmer ham tilbake*

Lúkas:
-Vel, jeg får se etter henne.
*gir sin kone et kyss på kinnet før han slipper*

Luénia;
*Nikker*
- Vi sees ..
*Blir stående igjen*
*Legger armene om seg selv*

Lúkas:
*ber om å få Amarisa inn på sitt kontor når hun blir funnet*
*ser opp på henne når hun omsider kommer inn*
-Har du vært på tur nå igjen?

Amarisa;
*Smiler sukkersøtt*
- Beklager far .. Jeg trengte bare litt luft !
- Hadde jeg vist at du skulle sende ut ett stort letemannskap så ..

Lúkas:
*reiser seg fra stolen sin og setter blikket i henne*
-Du vet at din mor og jeg ikke aksepterer det.
-Dette er tredje gangen denne uka, Amarisa.

Amarisa;
*Trekker på skulderen*
- Jeg ville bare se på menneskene ..
- Dem er så mange, så rare !
- Hvorfor er dem her ?

Lúkas:
-De er våre gjester. Du burde ikke stirre på dem.
-De er ikke dyr som du kan klappe og se på.
*smiler stramt*
-Sett deg ned, er du snill.

Amarisa;
*Setter seg som han sier*
*Kunne aldri funnet på å motsagt ham i samme rom*
- Menneske gjester .. ?
*Rynker pannen*
- Men jeg trodde .. ?

Lúkas:
-Menneskegjester som er i fare.
-Men det var ikke det vi skulle prate om, var det vel?
*hever brynene lett*