Harry Potter Rollespill 175

Sina:
-Vel, jeg kan godt sørge for at du kommer tilbake dit om det er det du vil?
-Om jeg hadde "horet rundt" hadde jeg vel kanskje holdt deg der nede?
-Tror du ikke det hadde vært mer fordelaktig for meg?!
*ser like rasende tilbake*

Felix:
*lener seg tilbake og ser opp på himmelen*
*smiler svakt av stjernene som skinner så kraftig*
-Jeg skjønner nå hvorfor du liker natten bedre.

Amarisa;
*Flirer lett*
- Du burde virkelig komme deg ut oftere .. !
*Smiler og peker til ett stjerneskudd*
- Så du ??!

Fercies:
*klarer å få kroppen med inn på sykefløyen*
*ser Ather ser helt rådvill ut*
- Jeg passer på..
- Hent familien din..
*ser han forsvinner ut*
*ser fortvilt ned på Therana*
*redd dette skal slå ut over broren*
*vet temmelig godt om brevet, siden han selv skrev svaret*

Robert:
*biter kjeven hardt sammen*
*banner lavt*
*drar hendene over hodet*
*kjenner han ikke tenker klart*
- Nok!!
*ser matt på henne*
- La oss..
*sukker fortvilt*
- Bare... glemme det

Felix:
*nikker og smiler av ivrigheten hennes*
-Du får ønske deg noe.
*titter raskt på henne*
-Er det ikke sånn det funker?

Sina:
-Nei. Dette kan jeg ikke glemme.
*setter kursen mot døren og slamrer den igjen bak seg*

Ather:
*kommer gående ned gangen*
*skal til å banke på hos moren*
*men ser Sina kommer ut like bortenfor*
- Sina..
*likblek og grøtet i stemmen*
- Sina..
*holder på å falle i gulvet der han står*

Sina:
-Ather?
*rynker pannen og skyndter seg til ham*
-Ather, hva er det?
*legger raskt armen om ham for å støtte ham opp*

Amarisa;
*Ler lett*
- Greit .. daa, ønsker jeg at jeg får bestemme over når jeg vil komme og gå !
- Amen ..
*Smiler skeivt*

Ather:
*biter kjeven sårt sammen*
*kjenner vettskremte tårer kommer*
- Ana..
*helt grøtet i stemmen*
*hulker*

Felix:
-Det går nok ikke.
-Enten er du bundet til din far resten av livet, eller du gifter deg.
-Så får du håpe at du får en mann som setter pris på kvinner.
*smiler raskt mot henne*
-Beklager for å være den som sier dette til deg, men verden er ikke god mot kvinner. Spesielt ikke den typen i din posisjon..

Sina:
-Å herregud Ather, du skremmer meg fryktelig her
*svelger hardt*
-Hva er skjedd med Ana?
-Er hun skadet?

Amarisa;
- Nok en grunn til å rømme ..
*Mumler*
*Fikler med hendene*
- Jeg er dømt .. !

Ather:
*hører døra bak ham går opp*
*og ser morens forvirrede og skremte uttrykk*

Enya:
*stirrer på sønnen*
- Ather.. Herregud, hva er det for noe vennen?
*aldri sett ham slik før*
*hører han piper frem navnet på søsteren*
*stirrer panisk på ham*
- Ana..!
*løper mot sykefløyen*

Felix:
-Din far vil kun det beste for deg, Amarisa.
-Jeg er sikker på at han vil finne en bra ektemann for deg.
*klemmer sammen hendene sine*
-Unnskyld, ikke la mitt tullprat bekymre deg.

Sina:
*ser forvirret og fortvilet på Ather*
*kjenner at hun ikke riktig kan reagere*
*klarer ikke ta innover seg det hun vet er sant*
-Herregud.

Ather:
*hulker sårt*
- Hun..
*skjelver der han står*
- Hodet.. hun.. hun blødde fra hodet..
- Hun hadde puls, men den forsvant når vi..
*klarer ikke si mer*

Fercies:
*ser fort opp på Enya når hun kommer løpende*
*må stanse henne*
- De gjør så godt de kan..
*ble sendt ut *
*ville helst ikke se når de prøvde å få liv i henne*

Amarisa;
*Smiler kort*
- Men ingen som vil vite hvor mitt hjerte er ..
*Reiser seg*
- Fem minutt ..

Sina:
*legger armene om ham og bare holder ham*
*kan ikke gråte og være svak når han trenger henne*
*gråter heller innvendig*
-Hysj..

Noah:
*er rett i hælene på Enya*
-Hun kommer til å overleve?
*ser på Fercies med et inntrengende blikk*
-Ikke sant, hun kommer til å leve?!

Felix:
*biter kjeven hardt sammen og nikker*
*forstår at øyeblikket er over og tiden hans ute*
*reiser seg han med*

Ather:
*klemmer seg sårt inntil henne*
*lukker øynene, men ser søsteren i vannet*
*hulker sårt*
*graver ansiktet mot håret hennes*

Fercies:
*svelger tungt*
- De prøver å gjenopplive henne nå.
*hører et forferdelig styr fra naborommet*
- De gjør så godt de kan.
*har ingen trøstende ord*

Sina:
*holder ham hardt og lenge*
*har ingen trøstende ord til ham*
*og heller ingen til seg selv*

Noah:
*legger hånden til Enyas skulder og klemmer godt om den*
*svelger hardt*

Amarisa;
*Følges til døren sin*
- God natt ..
- Og, takk.
*Smiler lett*

Felix:
*hører gråting fra andre enden av hallen på vei inn*
*vet han må undersøke det etterpå*
*redd han ikke skal få noe søvn i natt*
-God natt.
-Jeg håper vi ikke møtes slik midt på natten igjen
*smiler svakt*

Amarisa;
- Alltid en glede ..
*Smiler skeivt før hun går inn på værelset sitt*

Fercies:
*snur på hodet når legen kommer ut*
*får beskjeden på alvisk*
- Hun lever.
- Hun er stabil, men ennå bevisstløs.
*Ser ned på Enya og Noah*
*ser Enya presser seg vei inn til datteren*
*kan ikke hindre henne i det*
*sukker sårt*
*drar hendene over ansiktet*

Felix:
*står der til døren lukkes*
*svelger tungt og går*
*ser Sina og Ather i armene på hverandre og rynker på pannen*
*fortsetter nedover*
-Fercies?
-Hva foregår her?
*tar alt på alvisk*
-Det er midt på natten!

Lucy:
*tenkt og tenkt, og tenkt litt til*
*har morgenkåpen rundt seg idet hun skyver opp døren til gjesteværelset*
-Jonathan. Sover du..?

Fercies:
*Ser kort opp på broren*
- Ah, der er du..
*smiler stramt*
*trekker ham med seg ut av rommet og til siden*
- Hvor har du vært?
*hever øyenbryne sylskarpt*

Jonathan;
- Nei ..
*Gløtter øynene mot siluetten hennes*
- Hva er det ?
*Støtter seg opp*

Felix:
-Ute i hagen. Trengte luft.
-Hva har skjedd?
*ser forvirret inn mot sykestuen*
-Er noen skadet?

Lucy:
*kremter lavt*
*glad det er mørkt, så han ikke kan se hvor hovne øynene hennes er*
-Unnskyld for at jeg trakk så raske beslutninger.