Harry Potter Rollespill 175

Synne:
*smiler svakt tilbake*
-Å herregud, her kommer enda en..!
*bøyer seg frem med hendene til vinduskarmen*

Thobias:
*går rolig bak henne*
*stryker henne hardt over korsryggen*
*smiler forsiktig*
*vet dette kan ta en stund*
- Så..
*stryker og stryker*

Fercies:
*kommer hjem etter en lang natt*
*går sakte inn etter datteren*
*smiler varmt av den sovende engelen i krybben*

Synne:
*vet hun kunne klart dette på egenhånd*
*men er utrolig takknemlig for at han hjelper til*
*hører Frodo kommer tilbake etter en stund*
-Åh, takk skatt..
*tar imot glasset med isbiter*

Felix:
*våkner av at dørene går opp og igjen*
*ser seg forvirret rundt, og kommer på at han sovnet i stuen*
*venter til broren kommer inn*
-Du er sen..
*ser raskt på klokken*

Thobias:
*Ser fort bak på ham*
*smiler fort*
- Fikk du sendt brevet?
*hever øyenbrynet*
*stryker henne rolig over ryggen*
- Kommer det tettere nå?

Fercies:
*holder Live tett inntil seg*
*smiler stramt*
- Eller tidlig, spørs hvordan en ser det..
*hører datteren pudrer*
*humrer*
*løfter henne opp og kysser henne*
- Solen min..
*hvisker stille*
- Alt bra?
*Ser kort på Felix*

Frodo:
-Mhm, jeg sendte det.
-Han måtte bare få barnevakt til Aurora så kommer han..
*ser på foreldrene der de sitter*
*kan ikke unngå å tenke hvordan det ville vært om de fremdeles var sammen*
*smiler svakt*

Felix:
-Ja, bare litt groggy..
-Jeg må ha sovnet her.
*sukker og lukker boken som ligger i fanget*
*legger den over på bordet*

Thobias:
*fortsetter å stryke henne over ryggen*
*smiler svakt*
*ser opp på Frodo*
*smiler sårt*
- Jaja..
- Hvor mange fødsler har du vært med på nå egentlig Frodo?
*ser på ham*
- Du er jo rene eksperten.

Fercies:
*hever øyenbrynet*
- Javel..
- Og hvorfor det?
*rynker pannen*
- Har du drukket?
*flirer fort*

Frodo:
-Nummer tre dette her.
*går over rommet og slenger seg ned i stolen*
-Ikke min feil at dere lager så mange barn
*flirer til dem*

Felix:
*sender ham et kort blikk*
-Det har jeg så absolutt ikke.
*reiser seg opp*
-Trenger slottet oss i dag?

Thobias:
*hever hendene over hodet*
*flirer fort*
- Beklager..!
*humrer*
- Trodde alle disse fødslene skulle være prevantivt for deg..
*hever øyenbrynet*

Fercies:
- Nei..
- Det roer seg..
*sukker stille*
- Men jeg må nok en tur opp uansett.
*smiler fort*

Frodo:
*smiler når også moren ler*
-Tro meg, det har det.
-Jeg skal iallefall ikke ha barn
*strekker på bena*

Synne:
-Åh, bare vent du Frodo.
*smiler varmt til ham og stryker hånden over magen*
-En vakker dag kommer du til å bite i deg de ordene

Felix:
-Javel..
*nikker stille*
*klarer ikke holde nysgjerrigheten tilbake*
-Hva har du å gjøre der?

Thobias:
- Sånn som du styrer på må det vel gå galt.
*flirer fort mot ham*
- Og jeg skal ha barnebarn..!!
*ser alvorlig på ham*

Fercies:
*sukker lett*
*blir alvorlig der han står*
*ber en av barnepikene å ta datteren*
*snur seg mot ham*
*ser han holder stillheten lenge nok til å få broren irritert*
- Ather anklager deg for å ha forsøkt å drepe Therana.

Frodo:
*flirer godt tilbake*
-Vel, la oss ikke glemme at du har Dream og Leah også.
-Jeg er ikke ditt eneste alternativ!

Felix:
*sukker tungt*
-Vel, jeg kan ikke si at jeg er overrasket.
*drar en hånd over kjeven og setter seg rolig ned igjen*

Thobias:
" Og Veronica.."
*smiler fort*
- Men du er nok elstemann..
*rister på hodet*
*flirer stille*
*ser fort på Synne*
- Kan du tro at Frodo har passet inn i magen din?

Fercies:
- Dette er alvorlig Felix.
- Det eneste allibiet ditt er Amarisa.
- Og der står du i en klemme også...
*hever øyenbrynet*
- Lukás er ikke særlig glad... og det kan sees på som et motiv,.

Synne:
*tar nesten til tårene når hun ser på gutten sin*
-Nei, det gjør jeg ikke..
-Du har blitt så stor, Frodo
*tørker kinnene og ler når de himler med øynene*

Felix:
-Jeg vet hvordan dette ser ut, ok?
*stirrer irritert tilbake på ham*
-Men jeg gjorde det ikke! Du tror meg, ikke sant?

Thobias:
*kjenner hele situasjonen får ham til å le*
*rister lett på hodet*
- Jaja..
*ser ned på dem begge to*
- Godt vi ikke blir emosjonelle.
*ser fort på Synne*
*humrer*
*legger uten å tenke seg om, armen om henne*

Fercies:
- Ja.
*alvorlig*
- Det var derfor jeg ble igjen.. for å høre sannheten fra Therana.
*sukker stille*
*senker blikket*

Frodo:
-Hvordan tror dere at det hadde vært?
*ser at begge to løfter blikket*
-Om dere fremdeles hadde vært sammen.

Felix:
-Og...?
*leter etter brorens blikk*
-Ga hun deg den? Ga hun deg sannheten?

Thobias:
*stivner til ved spørsmålet*
*rynker pannen*
*trekker armen forsiktig bort fra Synne*
*ser sårt på sønnen*

Fercies:
*sukker tungt*
- Hun... var veldig opprørt..
- Hun gikk ned mot vannet.. og vurderte å drukne seg selv..hun hadde med tau for å knytte hendene og ja..
- Men hun ombestemte seg når hun sto uti.. men snublet på en sten og falt.
*smiler stramt*
- Men om noen dyttet henne.. eller om hun falt naturlig vet hun ikke.. og husker ikke..
*alvorlig*
- Men Ather kom senere når du var gått og .. var veldig sikker på at det var deg.. så hun er usikker.
*ser bedende på ham*
- Jeg vet du ikke.. og jeg forstår at du holder deg unna men... hvis hun tror det er deg nå bror.. så ligger du syltynt ann.

Synne:
*kjenner varmen fra armen hans forsvinner*
*titter opp på ham og deretter mot Frodo*
*kan se at han angrer på at han stilte spørsmålet*
-Det kan ingen vite.
*smiler forsiktig*

Felix:
-Jeg har jobbet lojalt for Lúkas siden jeg var en guttunge!
*baler seg opp*
-Jeg har gjort alt han har bedt meg om, selv da han svek meg som mest!!
-Og nå, når fremmede mennesker som i tillegg er Draconiz kommer og sier ting...
*freser*
-Nei. Nei, jeg nekter å godta det. De skal ut!!

Thobias:
*unngår samtlige blikk*
*smiler sårt*
*ser opp på Frodo*
*sukker stille*
- Nei..
*biter seg i tunga*
- Det er ikke godt å si..
*ser ned på bena sine*

Fercies:
- Felix..!
*hever hendene*
- Lukás tenker ikke klart. De er familien hans, hans kjøtt og blod.
- Og det er Amarisa..! Det er datteren hans du går på natteturer med..!!
- Du er en gift mann..!
*sukker oppgitt*
- Bare.. ro deg ned!!

Frodo:
*ser at moren må opp og gå igjen*
-Unnskyld, jeg skulle ikke spurt.
-Dere har det bedre sånn som det er nå.
*smiler spakt*

Felix:
*blir hard i blikket når han nevner prinsessen*
-Du vet jeg aldri ville ha gjort henne noe.
-Lúkas vet det også.

Thobias:
*Ser fort opp på Synne*
*smiler stramt*
*Ser over på Frodo*
- Alle tenker sånn..
*smiler sårt*
- Det er helt i orden.

Fercies:
- Vi vet det!!
*ser alvorlig på ham*
- Men om hun faller for deg... blir det en skade likevel.

Synne:
-Jeg tenker fremdeles sånn om mine egne foreldre.
*kommer bort og legger hånden til sønnens kinn*
*smiler svakt og noe skjelvent*
-Thobias gjør nok også det.
*kaster et blikk over skulderen sin mot ham*

Felix:
-Det trenger du ikke å bekymre deg for.
*drar hendene tungt over ansiktet*
-Jeg går til sengs nå.

Thobias:
*smiler stramt*
*nikker stille*
- Ja..
*sukker stille*
" Både Thomas og Robin.. "
*ser sårt på Frodo*
- Det betyr ikke at du ikke kan ha oss begge i livet ditt.
- Jeg vil.. veldig gjerne se mer til deg

Fercies:
*ser på broren*
- Kanskje du heller burde besøke din kone..?
*smiler stramt*
- Være en omsorgsfull og snill mann, slik at hverken familie eller Therana selv begynner å undre seg?
*hever øyenbrynet*
- Lukás vet om dødstrusselen du gav.

Frodo:
-Jeg vet det. Jeg beklager.
*nikker stille*
-Jeg lover jeg skal bli flinkere.

Felix:
-Og du tror ikke det virker mistenksomt hvis jeg skal spille verdens beste ektemann nå?
*ser alvorlig på ham*
-Jeg står for deg jeg sa. Det hadde vært lettere om hun hadde dødd i natt.
-Men det betyr ikke at jeg gjorde det.
*går opp trappen*

Thobias:
*smiler fort mot ham*
*nikker stille*
- Jeg vet det ikke er.. lett alltid.. ting skjer og.. ja.
*ser ned på hendene sine*
*sukker stille*

Fercies:
*ser hardt etter ham*
*sukker oppgitt*
- Greit, la meg spille sirkuset alene.
*freser*
*tar veslejenta med seg*
*det eneste han virkelig er takknemlig for med Therana*
*skylder henne*

Frodo:
-Nei.. ja, men du har rett.
*smiler raskt*
-Beklager.
-Dette siste året på Galtvort har stresset meg så utrolig mye..