Harry Potter Rollespill 176

Frodo:
*heiser seg opp på albuene*
-Det er så...?
*bøyer seg frem*
*kysser hånden hennes og hver av fingrene*
*ser at hånden hennes sklir sakte ned så han får tatt brystet hennes i munnen*

Adrian:
-Nei.
*vil ikke fortelle henne om hva moren har gjort med datteren deres*
*har selv holdt oppsikt med datteren siden*

Emilie;
*Trykker ham mot seg*
*Selv problemer med å holde seg*
*Klukker lett*

Christine;
- Stakkars vennen min ..
*Bøyer seg ned og kysser kinnet hennes*
- Jeg kan godt sitte her om det er noe du må gjøre ?
*Retter seg opp å ser på Adrian*

Frodo:
*napper i buksen hennes og begynner å trekke den nedover hoftene*
-Reis deg..
*mumler*

Adrian:
*smiler svakt og stryker datteren på kinnet*
-Jeg har alltid tid til dere.
*setter seg ned selv*
-Jeg er fryktelig glad for at du er tilbake.

Emilie;
*Rister på hodet*
- Tving meg ..
*Biter seg lekent i leppa*

Christine;
*Smiler kort*
- Jeg er glad for å være tilbake ..
*Lener seg inntil ham*

Nathalie:
*føler seg slått ut*
*hever øyenbrynene morgen kommer inn*
-Åh!! Lumen!
*ser den nye krabbe*
- Den er nydelig!

Fercies:
*ser lenge på Therana*
DU ber om alt...men gir ingenting tilbake!!!
* ser ordene treffer*
*biter kjeven sammen*

Therana:
*ser sårt på ham*
- Jeg...
*biter kjeven sammen*
*hadde ikke forventet det fra ham*
*senker blikket*
- Greit
*sier det mellom sammenbitte tenner*
*vet hun ikke har noe valg*

Lumén;
*Smiler spakt*
*Må ta seg en titt rundt for å se hva mer som er satt inn*
*Ikke hatt så mye med det å gjøre selv*
- Likte du den .. ?

Frodo:
*hever et bryn mot henne*
-Er det en utfordring?
*legger hendene til armene hennes og tvinger henne rundt*

Adrian:
-Jeg burde ha passet bedre på deg.
-Det er andre gang det skjer nå...
*ser alvorlig på henne*

Felix:
*setter blikket i broren*
*forstår hvorfor han presser henne*
*bare usikker på hvor mye det kommer til å funke*

Emilie;
*Nikker*
*Ler høyt i det hun havner på rygg*
- Åh Frodo ..
*Gir ham passe motstand*

Christine;
*Smiler kort*
- Jeg burde lært mener du .. ?

Frodo:
-Og denne skal av..
*drar hendene hennes bort og buksen ned*
*gliser stolt når han endelig kan slenge den på gulvet*
-Sånn ja.

Adrian:
*rister på hodet*
-Både du og jeg.
-Du er et ettertraktet mål, det er ikke til å legge skjul på.

Emilie;
- Hva nå Min prins, skal du entre mitt slott ?
*Tilter hodet og smiler lurt*

Christine;
- Min egen familie snudde ryggen mot meg og leverte meg til dem.
*Alvorlig*
- Jeg håper jeg aldri ser dem igjen.

Frodo:
-Om jeg skal.
*smiler lurt der han sitter på huk foran henne*
-Om prinsessen gir meg adgan.
*legger hendene til lårene hennes og sprer dem fint fra hverandre*

Adrian:
*rynker pannen*
-De er ikke din familie. Det har de bevist gang på gang.
*holder henne godt i armen sin*
-Du har familien din rett her.

Emilie;
*Får ikke svart ham før han er godt igang*
*Trekker knærne til seg og graver tærne ned i madrassen*
- Åh .. ah !

Christine;
*Nikker stille*
- Du har rett ..
*Sukker stille*

Frodo:
*møter blikket hennes og flirer lavt*
-Mmh..
*stønner når hun stønner*

Adrian:
*smiler raskt og kysser henne i håret*
-Jeg har nok det.
-Er du sulten.. tørst?

Emilie;
*Drar hendene gjennom håret hans*
*Puster tungt*
- Mhh ..

Christine;
*Nikker*
- Har hun sovet lenge ?
*Vil ikke gå ifra henne*

Frodo:
*eg håper virkelig at de husket beskyttelse*

Adrian:
-Nei.
*rister på hodet*
-Du må bare vekke henne.
-Jeg skaffer mat til deg så lenge.
*smiler raskt og reiser seg*

Emilie;
*Pft, har eg aldri hørt om*

Christine;
*Stryker Isabell over kinnet*
- Vennen .. skal du våkne .. ?
*Får henne til slutt våken*
*Men ingen ord*

Adrian:
*bekymret over at datteren ikke ser ut til å være noe stort bedre*
*setter matbrettet fra seg*
-Isabell, er du sulten også?

Isabell;
*Nikker*
*Men setter seg heller hos faren*
*Lar ham ikke gå når han først er der*

Christine;
*Klarer ikke holde henne igjen*
- Er du sur på meg, Isabell ?
*Smiler spakt og uforstående*

Adrian:
-Du..
*løfter hånden og stryker henne over håret*
-Mamma er tilbake. Er du ikke glad for det?

Isabell;
*Svarer ikke på det*
*Peker bare istedenfor*

Christine;
*Smiler kort*
*Aner muffins, men holder munn*
- Det går fint ..
*Rister på hodet*
- Jeg tvinger henne ikke ..

Adrian:
*hadde virkelig håpet at hun ville være bedre*
-Hun kommer seg nok snart.
-Spis du bare
*smiler raskt mot kona*

Christine;
*Nikker*
*Spiser litt mens hun prøver å holde en samtale*
*Kjenner hun ikke har spist skikkelig på lenge*

Adrian:
*prøver å få Isabell inn i samtalen igjen*
-Vil du vise mamma tegningen du lagde?
-Den som du hengte opp på veggen.

Isabell;
*Rister hardt på hodet*
*Irritert for at han i det hele tatt kunne foreslå noe slikt*

Christine;
- Så kjekt da Isabell !
- Tegnet fin tegning mens mamma måtte være litt borte
- Åsså hørte jeg at du hadde funnet de gamle buksene, hum ?
*Igrunn en hemmlighet bare dem hadde*
*Men får ingen respons*

Adrian:
*sukker og gir opp*
-Jeg forstår ikke hva som går av henne.
-Hun hadde blitt plassert i det Hvite Rommet for ikke så lenge siden
*biter kjeven hardt sammen*
*nekter fremdeles å prate med sin mor*