Harry Potter Rollespill 176

Christine;
*Setter noe i halsen og kremter*
- .. Hun hva ?
*Setter øynene i ham*

Isabell;
*Krøker seg sammen bare ved benevnelsen*
*Klamrer seg bare fastere til*
*Rister hardt på hodet*

Adrian:
*har ild i blikket når han tenker på det*
*kan ikke tro at moren ville gjort noe slikt med prinsessa deres*
-Ja.
-Men aldri igjen, ikke sant Isabell?
*prøver nok en gang, desperat, å få en reaksjon ut av henne*

Isabell;
*Rister på hodet*
*Tårer i øynene bare ved tanken*
*Graver ansiktet inn i faren*

Christine;
- Det Hvite Rommet, Adrian ??!
*Vil værtfall klemme og holde om datteren nå*
*Men får ikke taket på henne*
- Hvorfor ..
*Mister nesten pusten*
- Hun er bare ett barn .. !!!

Adrian:
*forstår frustrasjonen hennes godt*
*kjenner at den sitter dypt hos ham selv*
-Jeg vet det..
*stryker hånden over Isabells rygg*

Christine;
*Puster tungt*
- Du vet det ??!
- Men likevel så ble hun plassert der ?!!
*Mister stemmen*
- Hva på guds jord har hun gjort for å fortjent det .. !?

Adrian:
*setter blikket i Christine og hever stemmen mot henne*
-Tror du at jeg tillot det?!
-Jeg har skjelt ut min mor til så de grader, at til og med ikke du kunne klart det bedre.

Christine;
*Rynker pannen*
- Din mor .. ?
- Delia plasserte vår datter i Det Hvite Rom .. ??
*Rister på hodet*
*Ser tegningen*
- Det var dråpen ..
*Reiser seg*

Adrian:
*ser etter henne og sukker*
-Christine. Jeg har pratet med henne.
*reiser seg med Isabell på armen*
-Kom og sett deg igjen.

Christine;
- Hun har trådd over streken Adrian !
- Hun skal få høre meg !
*Virkelig oppeørt*
*Ser datteren er redd*
- Jeg var ikke her for å passe på henne en gang .. !
*Hikster kort*

Adrian:
-Og tror du det vil hjelpe?
*ser alvorlig på henne*
-Kom og sett deg.
*holder bestemt ut armen for henne og får henne inn i den*
-Det skal aldri skje igjen..

Christine;
- Om jeg ser henne ..
*Puster tungt gjennom nesen*
*Gir ham ett blikk som sier alt*

Isabell;
*Vil bare springe og gjemme seg*
*Virkelig fått gjennomgå*

Adrian:
-Tro meg, jeg vet det.
*smiler stramt*
-Men overlat alt det til meg.

Christine;
*Sukker stille*
- Jenta mi ..
*Stryker henne over håret*
*Kjenner det verker i mammahjertet*

Isabell;
*Klynker bare å trekker seg unna*

Adrian:
-Jeg ble kastet inn dit så og si hver dag.
*vugger datteren stille*
-Hun kommer til å klare seg.
-Det er bare et sjokk..

Jaime:
*ser over på dronningen der hun ligger naken på sengen*
*smiler noe lurt for seg selv*
*tømmer vannglasset*
-Og din mann vet fremdeles ingenting?

Christine;
- Det er ikke menneskelig .. !
*Ser hardt å ham*
- Og heller ingen unnskyldning.
- Jenta prater ikke !

Ruby;
*Ligger og studerer ham*
- Han ville ikke oppdaget det om vi så gjorde det foran nesen hans ..
*Smiler lurt*

Adrian:
*biter kjeven hardt sammen*
-Jeg sier jo ikke at det er en unnskyldning!
*legger hånden til Isabells kinn*
*ser alvorlig på jenta si og stryker håret hennes unna*
-Vil du ikke engang si hei til mamma?

Jaime:
*humrer og beveger seg tilbake*
-Såpass..
*rekker henne vannglasset*
-Du er nok sliten nå.

Isabell;
*Rister hardt på hodet*
*Graver neglene inn i skjorta hans*
*Pratet noen få ord med faren*
*Men det i form av hvisking*
*Men nekter nå*

Christine;
*Ser oppgitt på Adrian*
*Drar hendene gjennom håret*
- Slutt ..

Ruby;
*Tar imot og nikker*
- Du sliter meg ut ..
*Smiler lurt over glasset*

Adrian:
*sukker*
*skjønner det ikke*
-Kanskje du vil sove litt til?
*titter ned på datteren og bærer henne tilbake til soveværelset*

Jaime:
*legger seg ned på senga med et stønn*
-I like måde, min dronning.

Christine;
*Skjønner det heller ikke*
*Drar hendene over ansiktet*
*Veldig fristet til å oppsøke svigermoren*
*Men vet av tidligere erfaringer at hun ikke burde*

Isabell;
*Kryper under den trygge dynen*
*Men holder stadig faren igjen*

Ruby;
*Setter glasset fra seg og snur seg mot ham*
- Takk ..
*Stryker ham over musklene*

Nathalie:
- Ja den er nydelig..
*smiler fort opp mot ham*
*skulle så gjerne sett noen kjente ansikter*
*biter kjeven sammen*
*klemmer sønnen inntil seg*
*går rolig inn*
- Du har styrt på..?

Fercies:
- Greit.
*Ser på Therana*
- Da var det i boks.
*ser fort på Felix*

Lumén;
*Smiler skeivt*
- Tror du ?
- Jeg har jo vært med deg hele tiden.

Nathalie:
*geiper til ham*
- Hvem er det som har fikset det?
- Kiye?
*synes det er så rart at hun ikke har snakket med henne*
*at hun holder seg unna*

Lumén;
*Nikker kort*
- Jeg håper det falt i smak
*Tar hånd om eldste sønnen*

Nathalie:
- Det var veldig fint
*smiler varmt mot ham*
*ikke vant med så mye*
- Kjekt at hun.. stiller opp

Lumén;
*Nikker*
- Finn deg tilrette
- Jeg skal bare opp å legge denne karen her ..
*Smiler skeivt*