Harry Potter Rollespill 176

Amarisa;
*Blir nesten litt glad når hun ser faren litt sjuskete*
- Gjør det vondt ?
*Kommer nærmere for å se*

Lúkas:
*sukker men må trekke på smilebåndet han og*
-Nei, det gjør det ikke. Ikke nå lenger.

Amarisa;
*Smiler kort*
*Forstår det er noe på gang*
- Kan jeg gå ut ?

Lúkas:
-Gå ut?
*titter på klokken*
-Har du ikke undervisning nå?

Amarisa;
*Rister på hodet*
- Vi ble tidlig ferdig
*Smiler spakt*
- Vær så snill far ?
- Felix kan bli med !?
- Naturfag ?
*Smiler bedende*

Lúkas:
*sukker*
-Greit. Men få noen til å følge deg, sant?
*smiler raskt og lar henne gå*

Amarisa;
*Nikker*
- Det skal jeg !
*Lukker dørene lett etter seg på veien ut*
*Har allerede på forhånd pakket til en tur ut*
*Ikke sett kleggene sine hele dagen*

Felix:
*ser at prinsessen haler en ryggsekk etter seg på vei ut av slottet*
*smiler oppgitt*
-Har du tenkt deg på utflukt igjen?

Amarisa;
- Hei, Felix ..
*Smiler ferska og snur seg*
- Ja, skolearbeid .. !
- Hvorfor er ikke du oppe å planlegger blåveiser sammen med pappa og de andre ?

Felix:
-Jo, egentlig.
-Det var problemer med menneskene oppe.
*smiler stramt*
-En av dem endte i fangekjelleren.

Amarisa;
*Grøsser*
- Forklarer hvorfor mor var hysterisk ..
*Løfter sekken på ryggen*
- Du får hilse de andre da .. !

Felix:
*ser hvordan hun prøver å snike seg avgårde*
*vet hvem som vil få kjeft om hun forsvinner*
-Din far ga deg altså lov til å gå alene?
-Høres ikke riktig ut som ham.

Amarisa;
- Nei, du har nok rett .. !
*Smiler*
- Derfor skal jeg møte noen fra klassen !
- Jeg har nettopp pratet med far, hør med ham selv om du ikke tror meg ?
*Legger hodet på skakke*

Felix:
-Akkurat..
*nikker og legger armene i kors over brystet*
-Og hvem er så disse vennene dine?

Amarisa;
- Vel .. du vet ..
*Ser dette blir vanskeligere og vanskeligere*
- Hyden .. Ariell og .. Kkloe !
*Smiler stramt*

Felix:
-Ah, ok.
*holder tilbake et flir*
-Da har du vel ikke noe imot at jeg følger deg?
-Bare for din fars skyld. Han må jo ikke bli bekymret.

Amarisa;
*Griner på nesen*
- Det er sykt kleint da ..
- Kom igjen Felix .. !
- Du vet jeg klarer meg selv !

Felix:
-Det har du bevist flere ganger at du ikke kan
*humrer*

Amarisa;
- Det kan jeg vel det så !
- Dere kommer bare i utide ..
*Mumler*
*Sukker pg prøver å komme på en annen plan*
- Du vet jeg kan også lage blåmerker !
*Knytter hånden truende*

Felix:
*smiler av henne*
-Det tror jeg dessverre at verden aldri kommer til å oppleve.
-Har du noe å skjule for meg da, prinsesse?

Amarisa;
- Ja .. tenk !
*Virkelig desperat*
- La meg gå, bare denne gangen !
- Far vil ikke få vite noe !

Felix:
*kan ikke si nei til henne*
-Greit, jeg vil ikke si et ord.
-Men vær tilbake før middag er du grei.

Amarisa;
*Nikker*
- Takk takk takk !!!
*Føler for å hoppe om halsen på ham*
*Men klarer å jekke seg ned*
- takk !
*Smiler*
- før middag !

Felix:
*nikker alvorlig*
*klarer ikke holde alvoret på plass for lenge*
*smiler av gleden hennes*
-Før middag.
-Og ikke finn på noe dumt!

Amarisa;
- Lover !!
*Smiler stort*
- Vi sees !!
*Skyndter seg ut*