Harry Potter Rollespill 176

Felix:
*merker at hun er nervøs*
*vil fortelle henne at det kommer til å gå fint, men tror hun ville blitt fornærmet*
*vet at hun vil klare seg selv i alt*
-Da skulle du sett min farfar.
-Feiteste alv i mils omkrets.
*humrer og begynner å spise*

Therana:
*hever øyenbrynet*
- Virkelig..?
*flirer stille*
*rister stille på hodet*
*men begynner å små plukke i maten*
*svelger hardt og lenge*
*ser kort opp på Fercies*
- Har han følelser for meg.?
*ser sårt på Felix*

Felix:
-Ja, det...
*ser ned på henne med rynket panne*
-Har du ikke skjønt det enda?

Therana:
*kjenner hun mister matlysten*
- Faen..
*Senker blikket*
*klemmer hendene sammen*
*ser sårt opp på ham*
*har så mye hun vil si*
*men får ikke ut et ord*
*senker blikket igjen*

Felix:
*ser at hun legger fra seg bestikket*
*gjør det samme*
-Hva er det?
*prøver å møte blikket hennes på nytt*

Therana:
*biter kjeven sammen*
*ser opp på ham*
- Han er ... som de andre.
*hvisker spakt*
- Ikke som du..
*kjenner tårnene truer*
*vil ikke sitte foran alle og gråte*
*glad Fercies ser opptatt ut i en samtale med Sina*

Fercies:
- Hvordan går det med deg.?
*smiler fort mot henne*
- Har du fått sovet noe?

Felix:
*ser forvirret på henne*
-Ana, hva prater du om?
*senker stemmen*
-Han er glad i deg. Han blir en god ektemann.

Sina:
-Så vidt..
*glad foreldrene tok døtrene*
*klarer knapt å få i seg selv mat*
-Takk for det dere gjorde, jeg husker ikke om jeg fikk takket i går i det hele tatt.

Therana:
*rister kort på hodet*
*ser opp på Felix*
- Han overgav meg til Lukás..!
*biter kjeven sammen*
- Jeg hører ikke på tomme løfter lengre.. handling taler høyere enn ord.
*vil ta hånda hans*
*si hva hun føler, nå når hun så brått vet det*
- Du har truet..og.. men aldri gjort meg noe... aldri sveket meg.
*senker blikket*
- Å Felix.. unnskyld.

Fercies:
*smiler fort*
- Jeg ville gjort det igjen..
*fyller oppi litt vin til henne*
- Drikk sjokket bort

Felix:
*kjenner en kald følelse i magen*
-Du må ikke være bekymret.
*snur seg til siden i stolen og ser rolig på henne*
-Dette er annerledes. Alt er annerledes nå.
-Han vil ikke svike deg og barna dine, det er jeg sikker på.

Sina:
-Takk..
*griper om glasset med skjelvende hender*
-Hvor er han nå?

Therana:
- Ingenting er annerledes..
*ser sårt opp på ham*
*biter kjeven sammen*
*kjenner hun skjelver der hun sitter*
*kjenner tårene og panikken skyter inn*
*reiser seg brått og går fra bordet*
*må ut og trekke frisk luft, og skjule tårene*

Fercies:
*merker Therana brått forsvinner*
*rynker pannen*
*men kan ikke løpe etter, ennå ikke hennes ektemann*
*og kan ikke gå i fra Sina*
- Fangekjelleren.
- Innelåst.
*smiler stramt*
- Du er trygg

Felix:
*unnskylder seg og går raskt etter henne*
-Therana!
-Du kan ikke bare gå fra måltidet slik.
*stopper henne*
*ser alvorlig ned på henne*
-Du begynner vel ikke å angre på valget nå?

Sina:
*nikker stille og puster skjelvende ut*
-Ok. Okei, greit..
*ser på ham og smiler forsiktig*

Therana:
*kjenner han griper tak i henne*
*hikser stille*
*kjenner panikken river i henne*
*tørr knapt møte blikket hans, si det høyt*
- Jo..
*skjelver*
*hikser sårt*
*forventer at han skal bli rasende*
- Jeg vil deg bare godt Felix...
- Men jeg kan ikke... ikke med Fercies...han...
*svelger ordene sine i et hiks*

Fercies:
*smiler forsiktig*
- Det er vakthold på trappene, og det er vakthold rundt deg
*nikker bak henne*
- Du har fått to livvakter av Lúkas.
*smiler forsiktig*

Felix:
*legger hendene til armene hennes*
-Du må ta deg sammen...
-Ok?
*ser bedende på henne*
-Fercies er min bror. Han ville aldri gjort deg noe
*kjenner seg dypt skuffet over at planen ikke gikk i boks*
-Men om du ikke vil, så prater jeg med ham.

Sina:
*nikker stille men ser med rynket panne opp på ham*
-Hvorfor trenger jeg det om han er i fangekjelleren?

Therana:
*prøver å puste roligere*
*står lenge og prøver å roe seg*
- Han er ikke ond Felix..
*hvisker stille*
- Men han er forelsket.. og det gjør en gal og..
*rister sårt på hodet*
- Jeg skal skille meg fra deg.. om du vil.
*hvisker sårt*
- Men... Fercies..
*rister på hodet*
*vet det betyr hun står utrygt*
*og redd for hva Lúkas eventuelt vil gjøre*

Fercies:
*smiler fort*
- Du skjelver på hendene..
*humrer*
- Jeg tenkte at det kanskje ville roe deg ned når tankene svirrer som verst.

Felix:
-Og hvem skal ta vare på deg om vi gjør det?
*smiler forsiktig*
-Vi gjør ingenting.
*kjenner at likevel knytter seg i magen*
-La oss gå og spise ferdig.

Sina:
-Ja, kanskje.
*smiler stramt og ser ned i vinglasset*
*svelger*
-Jeg skjønner det bare ikke.

Therana:
*senker blikket*
*vil ikke si nei, ser hvor mye det betyr for Felix*
*kjenner det knuser hjertet hennes*
*klarer å presse tårene inn igjen*
" Du burde være vant med smerten nå..."
- Om det er det du vil..
*hvisker stille*

FErcies:
- Det er det få andre som gjør..
*smiler sårt*
- Var han under en formel?
*ikke helt fått tak i det*

Felix:
"Hvem prøver du å lure, Lúkas ville aldri latt deg få datteren hans uansett"
*antar det er slik hans sjebne er*
*men kjenner det er bittert*
*følger henne inn igjen*

Sina:
-Det må han ha vært.
-Han.... han er ikke slik.
*hvisker*
-Men jeg skjønner ikke hvem som ville ha gjort noe slikt.

Fercies:
- Ikke jeg heller..
*smiler fort*
*ser Therana og Felix kommer inn*
*kan se Ana har grått*
*kjenner det synker i magen*
*biter kjeven sammen*
- F...
*Ser fort på Sina*
- Du er trygg nå.. det er det viktigste...
" Hva skjer nå..?"
*ser forvirret på broren*

Sina:
-Mm, ja.
*senker blikket mot hendene sine*
*kjenner at hun helst vil tilbake til sengen sin*

Felix:
*rister på hodet til broren og setter seg ned igjen*
*ser at han er skuffet og*

Fercies:
*ser uforstående over på Therana*
*ser hun ikke vil møte blikket hans*
*biter kjeven sammen*
" Hva er det som foregår...?! "
*ser kort opp på Lúkas*
*smiler fort*
*redd det er i dag han spør*
*ser fort over på Sina*
- Er det noe vi kan gjøre for deg?
*smiler stramt*

Sina:
*rister stille på hodet*
*svelger*
-Kan du følge meg opp igjen?
-Jeg vil helst ikke gå alene.

Fercies:
- Selvfølgelig.
*smiler fort*
*reiser seg rolig*
*hjelper henne opp*
*Ser fort mot broren*
*mumler "hjem"*
*nikker mot Therana*
*vil ikke ta den diskusjonen fremme foran alle*

Felix:
*lar Therana spise opp først*
-Jeg tror Fercies vil prate med oss.
*smiler raskt*
-Orker du det?

Sina:
*lener seg til Fercies arm*
*titter opp på ham*
-Hva skjer med Therana..?
-Det så ut som at hun hadde grått

Therana:
*svelger fort*
*kjenner dette blir mye på en gang*
*aner ikke hvordan hun skal si det*
*nikker kort*
*reiser seg sakte*
*merker hvor skuffet de begge er*
*skuffet over at hun ikke klarer å bare tro på dem*

Fercies:
- Jeg vet virkelig ikke..
*lar henne lene seg på den*
*kjenner han har tankene hos andre*
*sukker stille*
- Kanskje det var for mye pepper i maten?
*smiler matt*

Felix:
*fører henne ut av spisesalen*
*skotter fort på henne og smiler svakt*
-Ikke vær lei deg.
-Fercies vil forstå.

Sina:
*nøler*
*skotter over skulderen sin*
-Kanskje jeg burde se til henne..