Harry Potter Rollespill nr 86

Saybia:
*Svelger hardt*
*Ser på Leon*
*går rolig mot ham*
*legger Bian ned i armene hans*
*Ser opp på ham*
*tårer i øynene*
*snur seg og står med søstrene*

Elisabeth:
*Snur på hodet*
*ser forvirret opp*
*Ser det er Robin*
*rødmer svakt*
*smiler varmt mot ham*

Thobias:
*holder rundt henne*
*smiler svakt*
*Ser ned på sønnen*
*Ser opp*
*Ser på faren og moren*
*smiler ørlite*
*Ser på Synne*
*legger hodet sitt på skulderen hennes*

Enya:
*svelger hardt*
*Skal til å åpne munnen*
*men hører Ters stemme før hennes*

Ter:
-Få ungene i sikkerhet
*alvorlig*
*Ser på ham*
*studerer ham*

Alanya:
*svelger*
*liker ikke skogen*
*spesielt ikke siden det er så mange skumle vesener der*

Leon:
*møtte blikket hennes et kort sekund*
*lukker øynene sine*
*merker knapt at sønnen er i armene hans*

Synne:
*føler seg så trygg med Thobias*
*som om ingenting kan skade dem nå*
*smiler svakt*
*kysser pannen hans*

Will:
-Hvorfor?
-Hva er det som skjer?
*er blitt totalt avskjært fra trollmannsverdenen*

Saybia:
*svelger hardt*
*Ser på bestemoren*
*lukker øynene*

Thobias:
*klemmer om henne*
*smiler svakt*
*lukker øynene*

Enya:
*svelger hardt*
-Voldemort vil ta ungene

Ter:
*Ser på ham*
-Er de trygge her?
*avorlig*

IM: MÅ gå

Bellatrix;
*Rekker dem et brev hver*
- Lykke til jenter.
- Dere vil trenge det..
*Snur seg og går ut*

Zekiye;
*Åpner det forsiktig å begynner og lese*

Robin;
- Er du ledig ?
*Ser på Elisabeth*
- Jeg.. du må se på noe

Synne:
*lukker øynene*
*legger hodet inntil hans*
-Skal vi gå og legge oss..?

Will:
*ser på dem*
*nikker*
-Ja
-Rhytt gikk med på å ha dem her, når jeg sa det var Alèyna som kom med dem
*ikke en eneste antydning til smil en gang*
*ser ikke på Enya*
*ser rett på Ter*

Alanya:
*ser hun går ut av rommet*
*åpner sin egen konvolutt*
*lukker øynen et øyeblikk*
*vil ikke dette*
*men må vinne*
*vil vekk fra Galtvort for alt i verden*

Saybia:
*har tilmotsetning av søstrene ikke tenkt å rømme*
*vet at det ikke er en mulighet heller*
*ser på dem*
*kan se de lenkter etter frihet*
*kan ikke dra*
*har Bian*
*ser fort på Leon*
*Ser ned*
*åpner brevet*
*Svelger hardt*

Thobias:
-Mhm...
*virkelig trett*
*reiser seg*
*drar Synneog Frodo opp*
*smiler fort*
*Ser på faren*
*sender ham en geip*
*gir ham en vennlig dytt før de går forbi*

Elisabeth:
*Ser på Thobias og Synne*
*smiler svakt*
*Ser på far og sønn*
*svelger hardt*
*lukker øynene*
-Jada.. Bare... her inne eller ute..?
*Ser på Robin*

Ter:
-Vet Voldemort at dere er her
*alvorlig*
-Finnes det et sted der det går ann å gjemme ungene mine så langt vekk at de aldri finner dem..?
*ser på ham*

Enya:
*Svelger hardt*
*klemmerom ungene*

Zekiye;
*Drar frem staven*
- Adjø søstre.
- Formørkio !!
*Forsvinner i en svart røyk*

Robin;
*Hinter til at de skal ta det utenfor*
*Smiler svakt*

Saybia:
*Svelger hardt*
*Ser på Alanya*
*venter*

Elisabeth:
*smiler svakt*
*går mot ham*
*ser fort på Tea før hun går utenfor med ham*
-Alt ok..?
*Ser opp på ham*

Zekiye;
*Kommer til den forbudte skogen*
*Får frysninger umiddelbart*
*Men tar motet opp til seg og løper inn*

Robin;
*Kysser henne*
- Nå så..
*Smiler*

Saybia:
*svelger hardt*
*Ser opp på dem*
*skjønner hun ikke har noe valg*
*snur seg*
*går ut av rommet*
*går ned mot skogen*
*må tenke før hun handler*

Elisabeth:
*Smiler*
*kysser ham igjen*
*legger armene rundt midjen hans*
*klemmer seg inntil*
-Det var bra.

Robin;
- Det så ganske folksomt ut der inne
- Hva er det som har hendt ?
*Ser på henne*

Elisabeth:
*kjenner de sterke, seige armene hans rundt seg*
*lukker øynene*
*Ser opp på ham*
*smiler lurt*
-Jeg tror virkelig ikke du vil vite det
*flirer*

Saybia:
*går ned mot skogen*
*svelger hardt*
*sukker tungt*
*er med dødsetterne*
*vet hva som er konsekvensene om ikke*

Robin;
- Åh ?
*Flirer kort*
- Hvorfor ikke ?
*Ser ned på henne*

Elisabeth:
*Ser på ham*
*himler med øynene*
-Fordi....
*flirer*
*begynner å le også*
*ler lenge før hun er kommet til poenget*

Robin;
*Forstår ingenting*
- Hva er det som er så morsomt ??
- Si nå hva det er !

Elisabeth:
*Ser på ham*
-I går...
*presser fliringen tilbake*
*gliser*
-Så kom Synne....og hun var egentlig ganske blek..
*lukker øynene*
*Svelger*
-Jeg trodde det var noe med henne etter fødselen, men nei.
-Det var Thobias..
*flirer*
*lukker øynene*
-Han..De hadde da..mhm.. og.. vel.. han hadde klart få en skikkelig forstrekkelse i snabben
*ler*

Robin;
*Hever det ene øyenbrynet*
- Han... hvaa..?
*Ser med vantro på henne*
- Forstrekt..?
- Er det mulig ?
*Rynker pannen*

Elisabeth:
-Ja.. det er mulig.. men...ja
*flirer*
*kan ikke la være å flire*
-Men.. Synne visste jo ikke noe stakkars. Så jeg måtte være med
*rødmer*
-Han hadde ikke tatt på seg et teppe engang.. bare ispose
*ser opp på ham*
-Han var så flau.!
*ler høyt*

Robin;
*Kan ikke stort annet han heller en å le*
- Hehe, ja det er vel ikke stort i topplokket på de unge..
*Rister på hodet*
*Hummrer*

Elisabeth:
*Ser opp på ham*
*smiler svakt*
-Frodo hadde falt ned fra senga.. knokket foten
-men det ordner seg..
*nikker kort*
*klemmer seg inntil ham*

Robin;
*Ser ned på henne*
- Han hadde hva ?!
- Han er jo knappe to måneder !
- Jeg vil tro at det va Synnes feil ?!
*Brått alvorlig*

Elisabeth:
*Ser på ham*
-Det er nå fort gjordt...
*trekker på skuldrene*

Robin;
- Nei det er det ikke Elisabeth, det vet du godt.
*Alvorlig*
- Hvordan hadde hun klart det ?

Elisabeth:
-Det var ikke Synnes feil
*Ser alvorlig på ham*
-Slapp av da, herremann..
*rister på hodet*
-Han lå på senga, sannsynligvis svaiet og falt ned..
-Det var ikke høyt,men det skal ikke særlig høyde vet du..
*smiler kort og likegyldig*

Robin;
- Men høyt nok !
*Irritert*