Harry Potter - New and Improved

Adrian:
*smiler stramt av ansiktsuttrykket hans*
-Sammen med nyhetene om mitt fars bedrag og mor og Rafaels sidesprang, var det ikke en så dum påstand
*løfter opp glasset sitt*
*snurrer drinken rundt i glasset*
-Det er ikke første gang trusler har oppstått.

Delia:
*løfter haken og møter blikket hans*
*rynker pannen*
-Dersom jeg ikke kan stole på deg, Rafael, så er jeg nødt til å gå direkte til kilden.
*vender blikket tilbake til kjolen og flekkene*
-Se hva du har gjort her nå...
*presser leppene sammen*

Abraxas:
-Var det ikke du som ville på spøkelsesjakt, Noira?
*humrer*
-Hvis du er redd allerede for onkel Ather, så tror jeg ikke det er en så god idé

Ravel:
*smiler stramt*
- Vel, ungene er i trygghet hos meg.. Irnas..
*antar Adrian har mange elskerinner, så forsikrer seg*
- De kan ikke bruke dem som gissel..
*lar blikket hvile på Adrian*
- Jeg tror nok noen har spilt deg et puss..
*hever øyenbrynet*
- Ikke se bort fra at det er Henderson.
*nærmest spytter ut navnet*
- Eller den engelske fitta..
*fnyser*
- Vi har mange fiender herre..

Rafael:
*ser ned på kjolen hennes*
- Omforlades..
- Den er nok ikke enkel å rense..
*smiler spakt*
* men både alvorlig og takknemlig*
- Det varmer at du anstrenger deg sllk for å sikre deg meg

Noira:
*ser skeptisk på Ather*
*rynker pannen*
- Jo... men.. spøkelser finnes ikke..
*ser Ather smiler lurt*
*senker blikket på maten*
- Så det så

Adrian:
-Ja, jeg er klar over det
-Møtet i Paris gikk jo over stokk og sten..
*sukker*
-Jeg ante virkelig ikke at mor hadde invitert deg
*blir alvorlig*
-Jeg håper ikke at hun kastet for mange anklager etter deg

Delia:
*ser lenge på ham*
*rister på hodet*
-Det er for Adrians skyld
-Ikke din.

Angela:
-Joho, det gjør de vel!
*smiler lurt mot kusinen*
-Jeg har sett mange spøkelser
-Og her er det sikkert enda flere siden huset er så gammelt!
*hører moren prøver å si imot henne*
-Jo de finnes altså!

Ravel:
*smiler stramt*
- Vel.. Det virker som om Rafael hadde plantet dem..
*ser kort på glasset*
- Rafael kommer ikke overens med meg...
- Dametrøbbel som han ikke kan la gå
*humrer svakt*
*blir alvolrig*
- Han burde takket meg.. han hadde ikke vært der om ikke for meg
*antar Adrian kjenner historien*
- Nadya var ikke god nok..

Rafael:
*ser skarpt ned på henne*
- Så godt vi har samme interesser da.
*kjenner det irritetet ham mer enn han ønsker*

Therana:
- Det stemmer det Angela..
*smiler fort*
- Men det er sikkert ingen her
*ser fort på de andre*
*smiler fjollett*

Adrian:
*smiler kort*
-Akkurat ja.
-Vel, det er lenge siden nå
-På tide å begrave stridsøksa?
*hater stridigheter i eget land*
*spesielt innad i hoffet*
-Du er velkommen til å bli her for å friske opp luften mellom dere

Delia:
*sårer henne virkelig at han ønsket å slå henne*
*kunne se det på hele ham*
*nikker stille og vender blikket bort*
-Vi har visst det.

Abraxas:
-Jaja, det var den spøkelsesjakten da
*smiler mot Noira og griper om gaffelen sin på nytt*
*vender blikket mot Ather*
-Fant du et passende sted?

Ravel:
*klarer så vidt å holde inne et flir*
*smiler fort*
- Det er gjestmildt av dem.
*senker blikket*
- Og en ære for meg..
*smiler stramt*
- Jeg vet ikke om du er klar over det men.. og det er egentlig ikke min sak herre.
*kremter*
- Men min søsters ektemann er her.. Ønsker de at jeg sender ham avgårde.. eller dem begge to?

Rafael:
*biter kjeven sammen*
- Du får fikse kjolen din.. la meg ikke stanse deg fra et så viktig oppdrag.
*smiler kort*
*går rolig ut av stua*
*akter å vente på Adrian*
*møter søsteren og finner ut av hva hun vet om situasjonen*

Ather:
- Det er en grotte litt oppi skogen.. den får duge.
*sukker oppgitt*
- Men det er en del arbeid før den kan brukes..
*smiler stramt*
*ser på Theranas blikk*
*hever øyenbrynet*

Therana:
- Jøss.. Dere har en normal samtale
*flirer*
*Ser fort på Sina*
-Tror jeg er første gang

Adrian:
-Ja... vel
*sukker*
*kjenner han er sliten i hodet*
*og at kroppen er tung*
-Irna er flink med dragene.
-Jeg vil ikke beordre henne om å bli, for jeg vet hun savner sitt hjem
-Men kompetansen hennes er det bruk for

Delia:
*kjenner det knytter seg i magen når han forlater henne*
"Ikke gå!"
*får seg ikke til å si det*
*presser seg selv til å løfte haken likevel*
*går for å legge seg nedpå*

Abraxas:
*smiler oppgitt mot Therana*
-Aah, og der ødela du det
*ruller med øynene*

Rafael:
- Hennes følelser betyr ingenting
*fnyser*
- Da tar jeg med meg Phillip..
" Dumt hvis han forsvant over et stup..."
*flirer lett*
- Irna har tre temmelig talentfulle sønner.
- Talenter skyles ikke faren
*ler hånlig*

Therana:
*flirer mot dem*
- Sorry..

Adrian:
*trekker lett på smilebåndet*
-Det gjør sjeldent det
*reiser seg fra stolen og tar glasset hans*
-Påfyll?
*går mot barskapet før han får svart*
-Hvordan går det med nesen?

Sina:
*flirer lavt hun med*
-Det er sant da
-Kommer dere til å klare dere her egentlig, sammen?
-Jeg og Therana vil nødig ende opp som barnepassere

Ravel:
- Jatakk.. nei den gjør forbannet vondt..
*biter kjeven sammeN*
*smiler stramt*
- Takk..
*nikker kort*

Ather:
*himler med øynene*
*smiler stramt *
- God middag dette her..
*kremter*

Adrian:
-Jeg beklager igjen.
*kommer tilbake med glasset*
-Jeg skal prate med henne senere.
-Hun tror stadig at hun kan ta avgjørelser på mine vegne.
*smiler stramt*

Sina:
*flirer til Therana og tar nok en munnfull*
*nikker bare når jentene spør om de kan gå*
-Hvordan skal dette fungere egentlig?
*sukker lavt*
-Angela og Noira begynner på skolen neste år. Det kommer vi jo ikke utenom.

Ravel:
- Du får sette henne på plass..
*dypt alvorlig*
- Ingen vil bli styrt av en mamma dalt Adrian
*smiler stramt*
*føler han kjenner ham godt nok til å si det*
- Kvinner bør ikke styre.. det er for mye krefter i den som de ikke får utløp for..

Therana:
*sukker stille*
- Ja... skal vi bli her helt til da?
*ser fra den ene til den andre*
*legger armene om seg selv*
- Jeg vet ikke helt...

Adrian:
*smalner øynene lett*
-Tro meg, det pleier ikke å skje.
-Men som sagt.. jeg tror fars død har gjort henne, om mulig, enda mer overbeskyttende.
*blir stående midt på gulvet*

Abraxas:
-Det er ett helt år til Sina.
-Du vet hvor mye som kan skje på den tid.
*smiler spakt, men kjenner seg alvorstunget*
-Vi får bare se. Men jeg tviler på at vi blir her lenge
-Det er vel ikke akkurat vår stil.

Ravel:
*smiler fort mot ham*
- La oss glemme det..
*hever øyenbrynet*
- Ting går godt forresten.. i kolonien.
*nikker kort for seg selv*
- God inntekter..
*forventer noe i gjengjeld*

Ather:
*ser kort på Xas*
*skal til å åpne munnen*
*men holder igjen*
*smiler stramt*
- La oss håpe det..

Adrian:
*smiler stramt*
*er ikke første gang han hører den frasen*
*får stadig brev fra utenfra om hvor mye han skylder dem*
*hvor mye de har gjort for ham*
-Jeg skal se hva jeg kan gjøre, Ravel.

Abraxas:
*ser at Ather må holde seg*
*klarer ikke å la vær å flire*
*men får en albue i siden av Therana, og gir seg raskt*

Ravel:
*nikker kort*
*smiler stramt*
- Takk herre fyrste
*hever glasset som i en skål*

Therana:
*smiler svakt mot Xas med et advarende blikk*
- Vi får vel ta ting som det kommer...
*ser ned på hendene sine*
- Tror dere at.. vet dere om det er her alvene hører til?

Adrian:
*løfter glasset tilbake*
-Du får føle deg som hjemme enn så lenge, før du bestemmer deg for å dra tilbake.
-Jeg skal få ordnet i stand et rom til deg.
*smiler fort*

Abraxas:
*trekker på det men rister på hodet*
-Tviler på at de liker å ha det så kaldt.
*smiler stramt*

Ravel:
*smiler fort mot ham*
- Takk igjen..
*forteller videre om planene for koloniene*
*utnytter situasjonen når han først er der*

Therana:
- Godt..
*sukker stille*
- Så vi ikke brått får noen overraskelser på døren..
*ser fort ned på de tomme tallerkenene*
- Skal vi begynne med arbeidet i morgen?
*Ser på Ather*
*Ser han nikker kort*
- Flott..
*føler seg på feil plass til feil tid*
*skjønner det de gjør er viktig, men redd noe er i gjerde*

Adrian:
*kommer seg ikke unna ham heller*
*nikker bare med*
*passer ordene sine slik at han ikke lover ham noe med et uhell*

Sina:
*ser broren reiser seg og begynner å rydde av*
*kjenner seg plutselig så sliten*
-Hvor lenge igjen til eliksiren er ferdig egentlig?
*titter bort på Ather*

Ather:
- En måneds tid..
*ser opp på dem*
*kjenner den samme mattheten som dem*
*smiler stramt*
- Så trengs den litt modning.. så en 40 dager.
*legger armene i kors*
- Om den forbannede hulen er god nok.. men det får vi se
*himler med øynene*
- De må da kunne finne noe bedre..
*freser*
- Kaninen skal få høre det..!
*fnyser*

Therana:
*himler med øynene av broren*
- Vi skal være glade vi er trygge..
*føler hun har brukt samme argumentet hundre ganger*
*biter kjeven sammen*
- Foreløbig..

Sina:
-Du kommer til å skremme livet av henne med det blikket der.
*flirer til ham*
*trekker på skuldrene*
-Vi får vel bare se da.
-Som Ana sier så er det viktigste at vi er trygge.
-At barna er trygge.
*smiler spakt*

Therana:
*kjenner savnet etter sønnen overvelder henne som en tsunami*
*senker blikket for å gjemme tårene*
- Ja..
*hvisker spakt*
- Jeg ser etter Xas...
*Snur seg og går inn på det lille kjøkkenet*
*smiler stramt*
*kremter bort den grøtette stemmen*
- Trenger du noe hjelp eller..?
*smiler spakt*

Rafael:
*krangler seg vei ut av det innestengte rommet*
*nekter å la Ravel sitte og spise middag uten å ha øynene på ham*
*knuer hendene sammen på veg inn i spisesalen*
*sender broren et knusende kaldt blikk*
*ser han får et kort flir til svar*

Abraxas:
*rister på hodet*
-Neida, det går fint altså.
*snur seg og smiler til henne, men stivner raskt i smilet*
*ser raskt at det er noe galt*
*innser at han kan lese henne som en åpen bok*
*rynker brynene lett*
*legger fra seg tørkehånkledet og går bort mot henne*
-Tenker du på ham eller..?

Adrian:
*får Rafael ned ved sin side*
*merker anspentheten lang vei*
*smiler stramt, men sier ingenting*
-Du fikk ikke med mor til middagen i dag?

Therana:
*smiler spakt opp til Xas*
*prøver å tørke tårene som velter opp*
-  Jeg bare savner ham sånn
*kjenner stemmen sprikker*
- Hva faen gjør vi her ute i villmarka..?
*hikser*
- Vi kommer ingen vei..!
- Vi får ikke ungene tilbake, ikke engang med eliksiren.. de kommer til å ta livet av dem før de gir dem til oss..!

Rafael:
- Jeg har ikke snakket med henne.
*smiler stramt*
*ser kort på Adrian*
- Så.. hadde Ravel noe interessant å meddele..?
*slipper ikke broren med blikket*

Ravel:
*merker brorens intense blikk på seg*
*ser det er flere som samler seg rundt bordet*
*smiler høflig tilbake*
- Det går godt i koloniene
*ser lett på broren*
- Takk som spør.... Mange forandringer har vi måttet gjort såklart..
*nikker kort mot broren*
- Jeg ser du har tilpasset deg hoffet bedre..

Abraxas:
*ser trist på henne*
-Jeg vet det. Jeg tror egentlig ikke det er håp lenger, Ana.
*smerter ham å si det*
*men vet at de begge vet at det er sant*
*stryker hånden over armen hennes*

Adrian:
*ser fra den ene til den andre*
*har ikke hatt noe underholdning på et par dager*
*kjenner at dette underholder ham*
*holder tilbake et lite flir*
*rister oppgitt på hodet*