Harry Potter - New and Improved

Delia:
*holder seg fra å si de ordene hun så gjerne vil si*
*lar nesen gli over kinnet hans*
-Ingenting.
*kysser tinningen hans lett*
*retter seg opp og ser mot det tomme vinglasset*
-Vil du ha et til?

Rafael:
*ser opp på henne*
*smiler svakt*
- Jatakk..
*rynker pannen*
- Jeg.. føler meg litt underlig i kveld..
*sukker tungt*

Irna:
*holder nøye øye med Adrian*
*vet det lille av drageblod han fikk ikke forandrer noe*
*lukker øynene for å presse de vettskremte tårene tilbake*
*snur seg rolig i senga*
- Adrian?
*hvisker for å se om han sover*

Delia:
*legger hånden forsiktig til pannen hans*
*reiser seg sakte opp fra fanget hans*
*ser forskende på ham med et urolig blikk*
-Hvordan underlig?
-Kanskje du bør legge deg nedpå litt?
-Det har vært en stressende periode for deg, det er ikke rart om du er litt ør.

Adrian:
*ligger med ansiktet ned i puten*
*sover som en sten*

Rafael:
*vil ikke bekymre henne*
*nikker forsiktig*
- Det er vel kanskje det som tar på..
*men har en urolig følelse*

Irna:
*vet hun må handle raskt*
*kryper ut av senga*
*åpner den nederste skuffen og trekker frem tryllestaven sin*
- Lamstivosløvus
*ser Adrian blir om mulig ennå roligere der han ligger*
*pakker kjapt sammen det hun trenger*
*lusker seg ut i hagen*
*kommer seg inn igjen og immiverer til brorens palass*

Delia:
*kan se at det er noe galt*
*skremmer henne mer enn hun vil innrømme*
*strekker ut hendene for å ta hans*
-Kom. Jeg skal passe på deg..
-Gå og legg deg, jeg skal hente litt rosete til deg
-Det vil roe ned kroppen din litt.

Rafael:
*tar hendene hennes*
- Ikke bekymre deg Delia..
*kommer seg sakte opp*
- Det er vel kanskje en influensa av noe sort
*snur seg og stryker hånda rolig fremfor seg for å få dynen på sengen til å flytte seg og trekke gardinene for*
*oppdager til sin store skrekk at det går forferdelig tregt*
*stanser helt opp*

Irna:
*klemmer yngste sønnen inntil seg*
*løper så fort hun kan uten å vekke mistanke oppover den brede Brooklyn gata*
*hører Phil og de eldste kommer bak*
*finner adressen hun film av Caspar*
*banker febrilsk på*
- Værsåsnill å åpne Tina..
*ser oppover bygningen etter tegn til liv*
*kjenner hjertet pumper så hardt at hun knapt klarer å fokusere*

Delia:
*holder blikket på ham*
*kan se hvordan han stivner til, og skrekken i blikket hans*
-Her..
*går raskt bort og trekker dynen bort med egne hender*
-Legg deg nedpå.

Serafina:
*flirer og smiler over skulderen sin til nattens gjest mens hun går for å åpne*
*stivner fullstendig til når hun ser hvem som står utenfor*
-Herregud, hva gjør du her?
*legger hånden til skulderen hennes og nærmest presser henne innenfor*

Rafael:
- Nei kom tilbake..
*prøver igjen med gardinene*
- Gjør det du!!
*kjenner panikken river i ham*

Irna:
- Jeg gjorde det!
*ler hysterisk*
- Jeg tok dem!
*klemmer den gråtende sønnen inntil seg*
- Min del av avtalen er gjort!!!
- Få oss i skjul.. Nå!!

Delia:
*legger hånden til armen hans*
-Rafael..
*prøver å møte blikket hans*
-Rafael.
*sukker og løfter hånden*
*trekker gardinen for med en sveip med hånda*

Serafina:
-For Guds skyld, du kan ikke bare dukke opp på dørterskelen!
*ser kvinnen i døråpningen er livredd*
-Gå.
*ser kort på henne og ser at hun samler tingene sine og er raskt ute av døra*
-Du burde dratt til skjulestedet, ikke til meg
-Kom..
*fører dem med inn i den lille stuen*
-Sett dere.
*går selv inn på kjøkkenet*

Rafael:
*rynker pannen hardt*
- Hvordan..?
*prøver igjen og får det til, men langt mindre kraftig enn før*
*stivner til*
- Adrian!
*snur seg mot døra*
- Delia.. løp etter Adrian!!

Irna:
*klemmer vettskremt ungene inntil seg mens damen går forbi*
*freser mot Tina*
- Jeg fikk aldri vite hvor det var!!
*kommer kjapt inne med henne*
*hører Phil og ungene er like bak*

Delia:
-Rafael, du skremmer livet av meg!
*tar tak i skjørtet, og skal til å gå, når hun ser dørene slamres opp*
*kan se Adrian, uten skjorte og med håret til alle sider, stå omringet av vakter*

Adrian:
-Hun er borte.
*stirrer på dem*
-Hun lammet meg og forsvant, hvordan er det mulig?!

Serafina:
*smiler fort mot Philip og barna*
*har ikke møtt dem før, og skulle gjerne vært foruten nå og*
-Sett deg, vær så snill.
*må skrive til Sinatra*
*får det unnagjort og kommer tilbake til dem*
-Pust, og fortell hva som skjedde! Hvordan kom du deg unna?

Rafael:
- Kreftene mine er borte..
*brøler av raseri*
- Har du prøvd dine?!
*raskt borte ved ham*
- Hun må ha puttet eleksiren i vinen vår under middagen!!
*holder på å gå helt av skaftet*
*hvit i ansiktet*

Irna:
*stiller seg foran Tina*
*hever øyenbrynet*
- Ikke faen. Få oss til basen nå!
*freser*
- Vet du hvem jeg har etter meg!?

Adrian:
*drar en hånd gjennom håret*
*svelger tungt*
*kan se at moren står i bakgrunnen, hvit som et laken*
*løfter hånden sin, men kjenner umiddelbart at noe er galt*
-Helvetes kjerring...
*mumler under pusten sin*

Serafina:
*stirrer bare tilbake*
-Ja, jeg er smertefullt klar over det Irna.
*griper genseren sin fra lenestolen*
*trekker den over hodet*
*drar staven opp fra lommen*
-Ta hånden min.
*legger hånden sin hardt om håndleddet hennes*
*ser hun tar ektemannens hånd også*
*immiverer sammen med dem*

Rafael:
*brøler av raseri*
*griper tak i nærmeste bord og smeller det mot veggen*
*kjenner hele hans verden faller i grus*
*drar hendene over den bare issen*
- Palasset... hva om hun...hva om hun har kontakter det!?


Irna:
*ankommer et annet sted med Tina*
*kjenner skuldrene synker noe når de lander*
*klemmer ungene inntil seg*
*ser seg forvirret om*

Adrian:
*hører på Rafaels raseri*
*har bare konene og barna i tankene*
*har allerede sendt vakter for å sørge for at de er i sikkerhet*
-Går det bra med deg mor?
*ser hun nikker og synker ned i en av lenestolene*
*nikker sakte selv og drar hendene gjennom håret*
-Vi finner henne.. vi må det
-Det er ikke så mange steder hun kan ha dratt.

Serafina:
-Sånn, kom.
*følger dem mot døra*
*vet det venter folk på andre siden*
*stopper Philip etter at Irna går inn*
*smiler kort mot ham*
-De følger dere ovenpå.
*nikker mot de to som venter*
-Få i dere litt mat.
*går inn etter Irna*
*veksler et kort blikk med Sinatra*
-Hun dukket opp på dørterskelen min..

Rafael:
*har en følelse om at han ikke gjorde dette alene*
- Sjekk til læremesterene.. og guttene
*freser rasende*
- Hva om hun tok alle !?
*klarer ikke forholde seg rolig*

Irna:
*ser kort rundt seg mens de går inn*
*kjenner igjen kvinnen og mannen bak bordet*
*ser iskaldt på dem*

Henderson:
*ser kort opp når Tina kommer inn*
*hever øyenbrynet når Irna kommer bak*
- Oppdraget utført?
*ser fra den ene til den andre*
- Hvem fikk du eleksiren i?

Irna:
*hever haken*
*legger armene i kors*
*ser fryktinngytende ut, selv i en delikat pysjamas og tydelig herjet etter en natt med Adrian*
- Fyrsten.. rådgiveren.. de fleste på i vinterpalasset med unntak av Delia.. jeg så hun ikke drakk vin..
*ser Hendersons glis som brer seg*
- Samt de som var til stede under hovedmiddagen i fyrstens palass.. jeg vil anta nærmest alle.
*smiler stramt mot gispene som kommer fra Sinatra*
- Jeg vil ha min frihet nå.. min gjeld er betalt

Henderson:
*humrer lett*
- Og den skal du få.
*klapper hendene sammen*
- Unnskyld meg.. jeg må tilbake til M.A.C.U.S.A.. Sinatra og Tina, jeg håper dere vil sørge for at båre gjester føler seg velkomne.

Delia:
*holder hodet i hendene*
*kjenner verden snurrer rundt hos henne*
*kan kjenne sønnens tunge hånd på skulderen sin*
-Gå og se til barna, Adrian.
-Hvis hun har tatt de tre, så...
*vil ikke engang tenke på det*
*hører skrittene hans ut døren*

Serafina:
*ser fort på Henderson og nikker*
*klemmer hardt om staven sin*
*smiler kort*
-Selvsagt.
*vender blikket tilbake mot Irna*
-Hva med barna?

Rafael:
*drar hendene over ansiktet*
*snur seg tårevåt mot Delia*
- Delia jeg visste ikke...!
- Irna må ha.. jeg..
*tar flere skritt mot henne*
- Hva har jeg gjort ?
*synker ned på kne foran henne*

Irna:
- Jeg overlot det til broren min..
*holder blikket sitt på Henderson*
- Ravel.. jeg kunne ikke ta alle..
*klemmer armene om seg selv*
- Han skulle få de engelske med.. det var avtalen.. men Isabell blir
*vet det ikke var avtalen, men glad for at Ravel overtalte henne til å la det bli slik*

Delia:
*krummer fingrene sammen foran ansiktet*
*kan kjenne pusten hans mot dem*
-La meg være.
*klarer ikke å se på ham*

Serafina:
*klarer ikke å holde smilet tilbake*
*vet om noen som kommer til å hyle av glede når de får denne beskjeden*
-Takk og lov.
*legger hånden om Irnas skulder*
*klemmer om den, som en liten takk*
-Du har vært utrolig modig. Takk for innsatsen din.
-Du aner ikke hva dette kommer til å bety.

Rafael:
*stirrer opp mot henne*
- Delia..
*kjenner luften går ut av ham*
*men ser hun ikke vil ha av ham*
*reiser seg sakte med hodet ned*
*forsvinner fra henne*

Irna:
*smiler svakt og stramt mot henne*
*nikker kort*
- Jeg vil ha min frihet..

Adrian:
*får brev tilbake om at barna hans er trygge*
*venter utålmodig på nyheter om Alexander og Theodin*
*fått kledd på seg, men føler seg mer urolig enn noen gang*
*tar turen ut i gangen, og ser Rafael kommer ut fra morens værelse*
-Du må kontakte din bror, Rafael
-Nå.

Serafina:
-Selvsagt!
-Men, du er klar over at det er mange som er ute etter deg nå
*trekker hånden sin bort*
-Det er ikke trygt, verken for deg eller familien din nå umiddelbart.
-Vi holder dere her for nå. Til vi anser det som trygt igjen.

Rafael:
*merker knapt at Adrian snakker til ham*
*nikker kort når han oppfatter hva han sier*
- Ja... men Adrian
*ser opp på ham*
- Hun kan ikke ha gjort dette alene.

Irna:
*ser forskende på dem*
- Hvor holder dere engelsk mennene?
*rynker pannen hardt*
- Er ikke vi like viktige som dem?

Adrian:
-Jeg vet det.
*klarer ikke å la tanken om at Raval har vært med på det gå*
*borer blikket i Rafaels*
-Finn ham.

Serafina:
*sukker*
*skjønner at hun kommer til å bli en håndfull*
-Det er best å holde dere her for nå
-Vi får heller se det an når ting har..roet seg litt.

Rafael:
*aner et lite håp i og med at Adrian ikle har drept ham ennå*
*drar for å finne broren*

Irna:
*smiler stramt mot henne*
*men har ingen flere krefter å krangle med*
*nikker kort*
- Javel...
*går med henne*