Harry Potter - New and Improved

Rafael:
- Ja.. beklager at jeg ikke kom med dem selv..
*Ser kort etter Delia*
*sukker*
*viser frem hånda*
- De beista biter..
*Ser seg over skulderen*
- Unnskyld meg..
*går fort etter Delia*

Adrian:
*trer inn på rommet*
*ser hun sitter ved peisen*
*vet hun kan høre ham når han går over det knirkende gulvet*
-Hvordan går det med deg?
*smiler spakt og synker ned i den andre lenestolen*

Delia:
*tar seg ut i hagen*
*ber vaktene vente inne*
*kjenner hodet er ørt og at hun trenger å tenke*
*kan ikke engang høre at Rafael kommer etter*

Irna:
*stryker hendene lett over dragene*
*Ser sakte opp på ham*
*svarer ham ikke*
*fortsetter å se stryke dragene*
*Senker blikket*

Rafael:
*kommer ut i hagen til henne*
*trer etter henne i gresset*
- Delia.. ?
*Ser hun skvetter til*
*rynker pannen bekymret*

Adrian:
*lar blikket gli fra henne og ned på dragene*
-Du har vel fått beskjeden om at du ikke kan jobbe her mer.
-Etter det du sa i middagssalen...
*prøver å holde hardheten unna*
-Jeg kan ikke ha folk som arbeider for meg, men som samtidig opponerer mot meg.

Delia:
*snur seg og ser på ham*
*puster tungt ut og legger en hånd under brystet*
-Ved gudene, du skremte meg.

Irna:
- Hvorfor har du ikke sendt meg avgårde..?
*Ser hardt opp på ham*
- Siden du ikke har brukt for meg med dragene?
*holder blikket hans*

Rafael:
*kommer nærmere henne*
- Det var ikke meningen..
*fortsatt den bekymrede nymfen i pannen*
- Du så ut som du var langt inni i egne tanker

Adrian:
-Jeg tenkte du ville ta farvel.
*nikker mot de små vesnene i fanget hennes*
-Vaktene venter på deg etterpå sammen med din mann.
*smiler kort*

Delia:
-Ja jeg..
*ser han kommer nærmere*
*knytter hendene sammen*
-Jeg visste ikke at du kom etter.
-Hvordan går det der oppe?
*vender blikket tilbake til borgen*

Irna:
*senker blikket ned på dragene*
*stryker forsiktig hånda over dem*
*presser lippene hardt sammen*
*klemmer hendene opp og igjen*
*kjenner tankene flyr i hodet hennes*
*løfter til slutt blikket igjen*
*kjenner seg kaldsvett*
- Jeg.. 
*Ser ned på dragene igjen*
*kjenner hun ikke tørr*
- Håper det vil gå bra med dem
*kjenner hjertet dunker i brystet*

Rafael:
- Med..?
*ser forsiktig på henne*
*kommer slik at han står ved siden av sin kjære*
- Er alt bra med deg?
*strekker ut hånda for å stryke den over kinnet hennes*

Adrian:
-Det gjør det nok.
-De blir godt tatt vare på.
*smiler spakt*
*vil ikke rushe henne*
*kan se at det er vondt for henne*
-Ta din tid.. de venter til du er klar.

Delia:
*lar ham bare*
*lener kinnet sitt til hånden hans*
-Rafael...
*svelger tungt*
*antar han kommer til å trekke seg raskt bort når hun spør*
*prøver å holde huden sin mot hans så lenge som mulig*
*ser opp i øynene hans*
-Er det du som skadet Irna?

Irna:
*biter kjeven sammen*
*Ser fort opp på ham*
- Før jeg drar er det noe du skal vite...
*kjenner seg så nervøs at hun frykter hun skal besvime*
- At jeg om rundt ni måneder blir mor på nytt...
*flytter blikket ned på dragene*

Rafael:
*Ser rolig ned på henne*
*fortsetter å stryke henne over kinnet*
- Ja..
*legger den andre hånda på ryggen hennes*

Adrian:
*ser lenge på henne*
*rynker pannen hardt*
*prøver å skumme gjennom minnene sine*
*husker virkelig ikke om han kom i henne eller ikke*
-Jeg vet du ikke vil dra fra dragene Irna, men du må jo synes at det er å dra det litt langt?

Delia:
*lukker øynene tungt*
*svelger og åpner dem igjen*
*ser opp på ham med et bekymret blikk*
-Hvordan kunne du gjøre det?
*legger hånden om hans*
*trekker den bestemt bort*
-Hun er din egen søster.

Irna:
" Han tror meg ikke...takk gudene"
*kjenner lettelsen skylder igjennom henne*
*smiler stramt*
*Ser ned på dragene en siste gang*
*vet hun har et lite vindu til å unnslippe nå*
- Unnskyld... tilgi meg.
*reiser seg rolig*
*setter dragene ned i buret igjen*

Rafael:
*studerer ansiktsuttrykket hennes, fra sjokk til avsky*
*hever øyenbrynet*
- Hun mer eller mindre truet fyrsten under middagen..
*rolig i stemmen*
- Og min familie har allerede blitt beskylt for å ville ta livet av fyrsten.
- Adrian har ikke vært forsiktig nok.. mange vet de har elsket...
*alvorlig*

Adrian:
*følger henne med blikket*
*biter kjeven hardt sammen*
*reiser seg sakte opp*
*kan se at hun lukker buret til dragene*
*legger hånden om armen hennes og drar henne rundt mot seg*
*hører at hun gisper, men slipper ikke*
-Først skjeller du meg ut, deretter lyver du for meg?

Delia:
*holder blikket på ham*
*senker blikket*
-Jeg beskyldte din bror
-Også er det du. Det hadde jeg ikke trodd.
*ser opp på ham igjen*
*prøver å virke hard, men vet at han ser gjennom henne*

Irna:
*stykker når han river henne rundt*
*møter det kalde blikket hans*
*forsøker å stanse musklene som skjelver så hun så vidt holder seg oppe*
*kjenner hun er på trappene til å skjelle ham ut igjen*
- Jeg har aldri løyet for deg..
*biter kjeven like hardt sammen*
*men kjenner tårene nådeløst velter opp i øynene hennes*
*klarer ikke skjule hvor livredd hun er*

Rafael:
- Jeg gjør alt for deg..
*hvisker ned til henne*
*stryker hånda igjennom håret hennes*
*smiler sårt*

Adrian:
-Nei?
*holder blikket hennes fast i sitt*
*nekter å la henne slippe*
-Så du er gravid?

Delia:
*ser på ham med et sårt blikk*
*kjenner hun blir trekt nærmere*
-Ville du banket meg opp hvis jeg og gjorde noe du ikke likte?

Irna:
*kjenner armen han griper rundt begynner å prikke*
*klarer ikke å rive blikket til seg,men makter ikke møte de mørke øynene hans*
*hikser forpint*
- Ja.
*vil gi alt i verden for å komme seg bort fra ham i det øyeblikket*
" Rafael... Ravel...!!"
*redd hun ikke kommer levende ut fra den kjølige stuen*

Rafael:
*rynker pannen hardt*
- Ikke likte?
*Ser ned på henne*
- Jeg tyr ikke til vold fordi jeg liker det...
*kjenner det sårer ham at hun tror slik om ham*
*men forstår hvor hun kommer fra*

Adrian:
*ser lenge på henne etter at hun sier ja*
*slipper armen hennes*
-Helvete.
*drar en hånd over kjaken*
-Satan...

Delia:
*legger hodet på skakke og ser på ham*
*rister stille på hodet*
-Du av alle vet hvor misbrukt jeg har blitt, Rafael.
-Jeg så hvordan du så på meg hin dagen, hvordan du løftet hånden din..
*kjenner hjertet dundrer avgårde bare ved tanken*
-Jeg klarer ikke å leve i frykt for det.

Irna:
*hikser skremt i det han slipper armen hennes*
*synker ned på gulvet*
*tørr ikke røre seg*
" Ravel.. Rafael..!!"
*øyner ingen håp nå*
*er alene med Adrian*

Rafael:
*hever øyenbrynet overrasket*
- Delia..
*fnyser lett*
*ler smått*
*sukker irritert*
" Det er dette jeg forklarer for små barn"
- Jeg vil ikke skade deg

Adrian:
*kjenner tusen tanker svirrer rundt i hodet hans*
*går utenfor til vaktene*
*ber dem ta med seg Philip og dra*
"Hvor faen er Rafael når jeg trenger ham?"

Delia:
*hører den hånlige latteren han kommer med*
*får det til å stikke i henne*
*ser bort når han sukker*
*presser leppene sammen og svarer ikke*

Irna:
*hviner til når hun hører skrittene hans*
*ser etter ham mens han går mot døra*
*kneler og presser seg stående*
*ser seg desperat omkring etter et våpen*
*stivner i bevegelsen*
*kjenner flasken inntil brystet*
*Stirrer på Adrian*

Rafael:
*Ser forundret ned på henne*
- Jeg skjønner du er redd..
*prøver å fange blikket hennes*
- Og jeg skal gi deg tid..
*stryker hånda under haken hennes*
*presser henne til å møte blikket hans*
- Vi har jobbet så lenge for dette..
*hvisker*

Adrian:
*stopper opp når han ser henne stå med en flaske i hånden*
*må fnyse*
-Legg den fra deg Irna, før du gjør noe dumt.
-Jeg skal ikke skade deg.
-Men hvis du er gravid med mitt barn, så må vi faktisk prate om det.

Delia:
*nikker stille*
*kjenner håndflatene er klamme*
-Jeg vet det.
*sukker lavt og mykner litt*
-Jeg vet det, Rafael..
-Det bare føles enda som om det aldri skal bli realiteten vår.

Irna:
*kjenner seg sløvet, blunker kort og oppdager at Adrian har snudd seg*
*klemmer hardt om flasken*
*trekker den ned i blusen igjen*
*kjenner den ligger kald mot huden*
" Prate..."
*kjenner tårene fortsetter å renne*
*tørr ikke flytte seg fra stedet*

Rafael:
*ser sårt på henne*
*stryker hånda over kinnet hennes*
- Vi må tro på det.. om ingen andre gjør det
*hvisker*
*trekker henne inntil seg*
*kysser henne mykt*

Adrian:
*ser på tårene hennes*
*kjenner det ikke vekker medlidenhet, bare irritasjon*
*kommer nærmere*
-Sett deg... det ser ut som du kan falle om når som helst.

Delia:
*løfter haken og møter ham halvveis i kysset*
*kunne ikke brydd seg om noen så dem engang*
*legger en hånd til nakken hans*
*gir seg fullstendig hen til ham*

Irna:
*bakker bakover uten å se på ham*
*synker ned i den ene stolen*
*møter ikke blikket hans*
*kjenner seg panisk*

Rafael:
*trekker henne tettere inntil seg*
*kysser henne hetere*
*kjenner følelsene river i ham*
*klarer ikke la være å vise dem*

Adrian:
*ender opp med å gå frem og tilbake over gulvet*
*hører stillheten bygger seg opp mellom dem*
*kjenner seg minst like fortvilet som henne*
-Du er helt sikker, ikke sant?

Delia:
*stryker hånden opp til kinnet hans*
*bryter kysset med en liten latter*
-Ro deg nå, skatt.
-Jeg er ganske sikker på at vi har publikum fra vinduet.

Irna:
- Ja..
*hvisker spakt*
- Jeg sier det er Phillips.. ingen trenger å vite om det!!
*panisk i stemmen*
- Ingen!!

Rafael:
- Jeg blåser da i publikum
*flirer ned til henne*
*stønne mørt*
- Å ikke stans meg nå Delia