Harry Potter - New and Improved

Theodin:
*blir stående bak Ravel*
*står med bøyd hodet*
*sier ikke et ord, beveger ikke en finger om ham ikke blir bedt om det*
*går alt inn i rollen som læregutt*

Rafael:
*ser kjølig på broren*
*drar hånda over kjaken*
*sukker stille*

Ravel:
*bukker så dypt til Adrian*
*merker Theodin står et ørlite sekund lengre enn ham*
*smeller med hånda mot ham*
*Ser han faller ned på gulvet og vrir seg i smerte*
*slipper kraften*

Theodin:
*prøver å unngå å skrike av smerte*
*kommer seg kjapt opp igjen*
- Tilgi meg mester..
*ser fort på Ravel*
*merker fyrsten og stormesteren stirrer på ham*
*retter seg så godt opp som han klarer*

Ravel:
*Ser isende kaldt på ham*
- Patetisk..
*snur seg mot Adrian*
- Jeg beklager så mye herre fyrste

Adrian:
*våkner til i blikket*
*reiser seg opp og skyver stolen bak seg i samme becegelse*
-Er du klar over hvem du la hånd på?
*freser mellom leppene sine*
-Det er en av de utvalgte, mester Ravel
-Om noe, er det han som burde slå deg
-Det skal ikke gjenta seg

Ravel:
*ser sjokkert på Adrian*
*tar seg til brystet*
- Men.. det påfører ham ingen virkelig skade..
*blir satt ut*
*ser Theodin får et lite smil om munnen*
*kjenner det koker i ham*
- Ut mester Theodin..!

Adrian:
*holder blikket rettet på Ravel*
-Jeg har aldri lagt meg borti hvordan dere behandler elevene deres
-Men jeg forventer faktisk at Theodin og Alexander møtes med den respekten de fortjener
*er kald i stemmen*
-Er det forstått?

Ravel:
*smiler stramt mot Adrian*
*blir stående stille*
*bukker så vidt og setter kursen mot døren*

Rafael:
*storkoser seg*
*hever øyenbrynet kort mot Ravel*

Adrian:
-Hils til Sina da
*kaster et fort blikk på Rafael*
*kjenner det er så lenge siden han har slått av en spøk at det føles litt unaturlig*
*men slapper mer av når han flirer*

Rafael:
*klarer knapt holde igjen latteren når Ravel raser ut*
*humrer mot Adrian*
- Hadde jeg hatt et glass ville jeg skåler for deg!
*rister lett på hodet*
- Therana blir nok meget takknemlig

Adrian:
*humrer*
*setter seg rolig ned igjen*
*kjenner seg fortsatt opprørt over at Ravel la hånd på Theodin*
*ser opp på Rafael*
-Takknemlig for hva?

Rafael:
- Theodin har ikke sagt et ord angående behandlingen.. men en mor ser tydeligvis alt...
*smiler stramt*
- Jentungen hennes imponerer..
*drar hånda rolig over kjaken*
- Hadde hun vært lærlingen ville jeg anbefalt henne videre..

Adrian:
-Virkelig?
-Det er gode nyheter
*smiler spakt og nikker*
-Utrolig at ikke den engelske luften har forpurret dem
*stryker hendene over pulten sin*
-Har hun og de to andre jentene en lærer?

Rafael:
- Yea...
*smiler stramt*
- Jeg kjenner ikke særlig til henne..
*hever øyenbrynet mot ham*
- Luften gjør dem villere..

Adrian:
-Hm.
-Glemte visst helt å spørre Ravel om det
*smiler kort*
*tørr i stemmen*
-Vel...
-Alt ser bra ut. Du har vært flink, Rafael
-Du bør vite at jeg setter umåtelig pris på deg

Delia:
*er på vei tilbake når hun ser Ravel komme i en voldsom fart*
*rynker pannen lett og stopper opp*
-Er det noe gale?
*skotter mot veien han kom fra*
*stivner*
-Er det Adrian?

Rafael:
*smiler fort mot ham*
- Jeg setter pris på at du sier det
*senker ærbødig blikket*
- Si meg hva meg jeg kan gjøre for deg

Ravel:
*ser rasende mot Delia*
*smiler syrlig mot henne*
- Adrian?
*fnyser*
- Rafael og Adrian har Therana og Sims på besøk...
*freser rasende*
- Jeg ville ikke forstyrret

Adrian:
-Ingenting.
*trekker på skuldrene*
*lener seg tilbake i stolen*
-Ha tålmodighet.
*stryker en hånd over kjaken*

Delia:
*stirrer på ham, men tar det i seg*
-Sina?
-Det må være en misforståelse, Ravel.
-Han vet nok hvor forbannet du blir
*men kjenner det knyter seg ved tanken på Therana*

Rafael:
*smiler fort mot ham*
- Selvfølgelig..
- Tiden er ens nærmeste elsker og verste fiende.
*studerer ham*
- Du burde fikse håret ditt.. du ser ut som en lurv

Ravel:
*smiler syrlig*
- Tror du jeg står her uten henne frivillig!?
*ser rasende mot døren*

Adrian:
*tar seg til håret og skjærer en grimase*
-Du har nok rett.
-Det er mye jeg burde...
*sukker*
-Isabell spør så mye. Jeg vet ikke hva jeg kan si

Delia:
-Nei vel...
*smiler stramt*
-Så det er ikke henne altså?
*kan se en stor og gravid dame titte ut fra værelset bak dem*
-Jeg tror vår fyrste har fått sin humoristiske sans tilbake
-Det er ingeeing å være redd for, mester Ravel

Ravel:
- For min del..
*smiler syrlig mot henne*
*avbryter spøken når han ser Sina*
*går rolig mot henne*
- Dårlig tidspunkt vanntårnet mitt

Rafael:
- Hele verden hennes er knust og endret..
- Hun trenger trygge rammer rundt seg.
*smiler stramt*
- La Delia ta henne til seg.

Sina:
-Beklager.. jeg hørte stemmen din
-Tenkte kanskje du ikke fant frem
*legger hodet på skakke*
*ser Delia bak ham*
-Jeg skal la dere prate..
*smiler svakt*
-Det var ikke meningen å forstyrre

Adrian:
-Det er ikke så dumt
*nikker sakte*
-Hun forguder Delia
*reiser seg sakte opp igjen*
-Og Delia elsker henne, det er jeg sikker på

Ravel:
- Trengs ikke.
*ser kort bak på Delia*
*smiler syrlig*
- God natt... ensom kveld igjen?

Rafael:
- Selvsagt
*smiler fort mot ham*
- La barnepikene og Ruby ta ungene.
- Finn noe som får segn til å koble av

Delia:
*ser bare kaldt på ham*
-Heller ensom enn en ål i sengen.
*takler ham virkelig ikke*
*får med seg vaktene videre nedover gangen*

Adrian:
*nikker og sukker*
-Ja...
-Du har rett.
-Det er bare... uvirkelig at hun er borte
*rister på hodet*
-Det gikk så fort

Rafael:
*ser sårt på ham*
- Ja... en forstår det ikke
*kjenner tankene forsvinner mot Nadya*
- Men en må.. alt for fort
*kremter lett*

Adrian:
-Ja..
*sukker*
-Hun fikk iallefall tid til å ta farvel..
-Jeg trøster meg med det.

Rafael:
*smiler sårt mot ham*
- Det er en god trøst..
*sukker stille*
*hører det banker på*
*ser det lange lyse håret til Therana før noe annet*
*sukker stille*
- Therana..
*rynker pannen svakt*
- Du lar deg ikke vente på..
*ser hun holder en liten prøve*
*sukker lettere flau*

Therana:
*neier dypt for Adrian*
*unngår å se direkte på ham*
- Herre fyrste.
- Jeg forsto det slik at jeg skulle underrette ham også?
*ser opp på Rafael*
*legger merke til hvor brydd han ser ut*
*kremter*
- Graviditetstesten er negativ.

Adrian:
*blir stram om munnen*
*ser Rafael får det samme uttrykket*
*ser mot Therana igjen*
*holder blikket hennes*
-Etter et halvt år skulle man tro vi ville ha sett fremgang
-Du gjør det pleierne gir deg beskjed om?
-Spiser riktig, får nok mosjon.... det er svært viktig

Therana:
*tvinger seg til å holde blikket hans*
*klarer ikke bli vant med den gufne følelsen i kroppen*
*svelger hardt*
- Ja herre fyrste. Jeg gjør alt jeg får beskjed om.

Rafael:
*skuler mot henne*
- Det kan du da ikke gjøre
*begynner å gå tom for tålmodighet*
*kan se Therana blikk blir mer fortvilt*