Harry Potter - New and Improved

Adrian:
*hører at Rafael er frustrert*
-Jeg er ingen ekspert
*smiler fort*
-Men jeg antar at stressende situasjoner kan spille inn
-De siste månedene har ikke akkurat vært særlig rolige
-Kanskje det vil bli bedre for dere med tiden

Therana:
*ser takknemlig på Adrian*
*neier fort*
- Jeg må få takke deg herre fyrste... Rykter sprer seg fort her på huset
*ser unnskyldende i hans retning*
*gjør det hun kan for å unngå å se på Rafael*
- Ravel har benyttet hver anledning med meg eller Rafael til stede på å skade Theodin.

Rafael:
*drar hånda over ansiktet*
- Kom deg ut Therana
*freser*
*ser rasende på henne*

Adrian:
*ser tilbake på Therana og rynker pannen lett*
*gjorde det da ikke for hennes skyld*
*smiler bare stramt og nikker*

Therana:
*Ser sårt mot Rafael*
*neier dypt og kommer seg fort ut av kontoret*

Rafael:
*drar hendene over ansiktet i frustrasjon*
*sukker tungt og prøver å beherske seg*
*sender Adrian et skarpt blikk*
- Hun skal bli gravid.
*smiler stramt og irritert*
- Og det snart. Tro meg.

Adrian:
-Jeg har ingen tro på at du vil skuffe meg, Rafael
*smiler svakt til ham*
-Det vil nok gå seg til.
-Og enn så lenge...
-Prøv å slapp av litt. Kos deg!

Rafael:
*setter i en kort liten latter*
*kjenner noe av aggressiviteten er rettet mot Adrian*
*sukker stille*
- Ja herre fyrste.
*nikker kort*
*går fort mot døra*
*legger ikke merke til Therana som klarer å snike seg inn igjen bak ham*

Therana:
*blir stående musestille til døren bak lukker seg*
- Herre
*ser Adrian skvetter til*
*tar flere skritt inn*
- Jeg er ikke problemet.
- Dere har testet meg og ned i mente.. jeg har tre barn og jeg var gravid for ikke lengre enn ni måneder siden
*skjelver i stemmen*
" Hadde ikke du.."
*senker blikket*
- Jeg har prøvd å bringe spørsmålet angående Rafaels fertilitet opp.. men han..
*legger armene om seg selv*
- Vil ikke høre snakk om det
*Ser bedende på Adrian*

Adrian:
*ser overrasket på henne idet hun kommer inn igjen*
*skal til å be vaktene føre henne ut, men hører hun begynner å snakke før han får sjans*
*rynker pannen*
-Det er en ganske alvorlig tiltale du kommer med
*ser på alvoret i ansiktet hennes at hun forstår det*
*drar en hånd over haken*
-Jeg kan prøve å snakke med ham selv
-Men jeg vil anbefale at du testes igjen... for sikkerhetens skyld

Therana:
- Gjør det du må..
*ser bedende på ham*
*smiler sårt*
- Jeg fikk aldri sjansen til å si det.. men jeg er fryktelig lei meg for Christine.
*klemmer bedre om seg selv*
- Hun var et nydelig menneske

Adrian:
*kjenner det knyter seg i ham når hun sier navnet hennes*
*biter kjeven hardt sammen*
*nikker bare*
-Takk for det
-Du har rett, det var hun.
*vil ikke vise hvor sårt det er*
*reiser seg brått opp*
-Det er nok på tide at du går

Therana:
- Har Larissa og Sencario fått beskjed?
*har ikke tenkt å gå før hun får vite det*
*ser alvorlig på ham*
" Lever onkel Cario? "

Adrian:
*ser hardt på henne*
-Familien hennes vet det.
*foratår ikke hvordan hun tør å spørre om det engang+
-Må jeg rope på vaktene for at de skal få deg ut?

Therana:
*ser rolig på ham*
- Om du vil ha meg ut.. så går jeg..
*smiler stramt*
*mykner litt i uttrykket*
- Hvorfor hater du meg så intenst Adrian?
*rynker pannen*
- Er det andre følelser som ligger under?

Adrian:
*blir sjeldent møtt av folk som tør å si ham imot*
-Andre følelser?
*nærmest spytter det ut*
-Har du aldri møtt folk som ikke har likt deg før?
-Er det så utenkelig?

Therana:
*ser med en uttryksløs mine på ham*
- Det er mange som ikke liker meg..
*smiler lett*
- Jeg og Christine kom ikke så godt overens for eksempel.. Men det husker du vel
*legger armene i kors*
- Forlovelsen vår var hverken min eller din feil..!
*ser hardt på ham*
- Herregud vi lå sammen og vi.. jeg trodde vi var venner.!
- Du fant meg og bar meg til sykestuen etter at Robert kastet syre over meg!
*ser sårt på ham*
- Hva har jeg gjort deg!?
*kjenner frusterte tårer pipler frem*
- Du har gjort livet mitt til et rent helvette.!!!!
- Du har gjort livet til barna mine til et helvette!!!
*klarer ikke holde følelsene tilbake*
- Hva har jeg gjort for å fortjene det!?
- Du lurte meg tilbake til Syria når jeg endelig klarte å rømme!!!
- Du fikk det som DU ville, du fikk Christine..!!!
- Jeg er ikke eldste barnet til Ter..!! Jeg har ingen krav eller makt til å ta tronen fra deg!
*hikser*
- Jeg vil ikke ha den og har aldri søkt etter den!!
*drar hendene over ansiktet*
- Er det Lewis..? Ble du sjalu?!
- Eller er du like feig ennå som da Adrian!?

Adrian:
*lar henne brøle fra seg*
*ser på henne med et blikk som om han kjeder seg*
-Du kan tro at jeg har ødelagt dine barns liv
-Men sannheten er at jeg har gitt dem mye mer enn hva du ville klart
-Her får de utnyttet sitt sanne potensiale
-Vil du virkelig se dem råtne bort i England, på en humbugskole som ikke engang vet hva Draconizblod er i stand til å gjøre?
*fnyser*
-Jeg er klar over at mye har gått ut over deg... som det kanskje ikke burde ha gjort
*er så mye unnskyldning han klarer å gi*
-Men du må se på det større bildet her, Ana
*ser henne inn i øynene*
-Barna kommer først. Det har de alltid gjort.

Therana:
- Skal du stå der og bestemme over mine og mitt liv..
*så illsint at stemmen dirrer*
*snakker knapt høyere enn hvisking*
- Det er drittsnakk!!
*tar et skritt mot ham*
- Du har ungene mine her fordi de er mektige og du kan bruke dem som våpen!!
- Om du så var i månedsvis i hodet mitt klarer du aldri å overbevise meg om at du bare vil det beste for ungene mine!
- Hvorfor er ikke resten av familien min her da!?
- Jeg har en bror som fortsatt er i livet! Han har barn! Hvorfor er ikke han her?
*fnyser*
- Jeg er ikke mer enn en slitsom avlshoppe i øynene dine
*ser håpløst på ham*
- Har tiden vasket bort alt av kjærlighet i deg da Adrian..?
*kjenner tårene renner*
- Ruby har vist hvordan du mishandler henne!! Ungene dine er livredde deg!!
- Den eneste igjen som elsker deg er moren din men til og med hun har valgt Rafael foran deg
*freser*
*vet ikke hva hun skal si for å såre ham eller nå inn til ham*
*føler maktesløsheten tar mer og mer overhånd over henne*
*blir til slutt stille*

Adrian:
-Ruby...?
*rynker pannen og stirrer på henne*
-Hva sa du om Ruby?
*går raskt til henne*
-Helt ærlig, så driter jeg i hva du sier til meg, men akkurat det er løgn
*stirrer henne inn i øynene*
*viser stor desperasjon*
-Hva har hun sagt? Hva har hun vist deg?

Therana:
*skvetter til når han kommer mot henne*
*gjør seg klar for et angrep fra hans side*
*viker så vidt med hodet når han stiller seg foran henne*
*kommer seg ikke ut av det stirrende blikket hans*
*kjenner seg overrasket over reaksjonen hans*
- Blåmerkene...arrene.
*veier ordene i munnen*
*knuer hendene inn i håndflaten*
- Hun har fortalt alt
*hvisker mot ham*
*ser iskaldt og hånlig mot ham*
*ser frustrasjonen i øynene hans*
*skjønner hun er innpå noe hun ikke skulle visst og heller ikke vet*

Adrian:
*kjenner en fortvilelse griper tak i ham*
-Det er ikke meg.
-Jeg har ikke rørt Ruby.
-Jeg har knapt sett henne de siste månedene etter Christines...
*biter kjeven hardt sammen*
*ser hardt på Therana*
-Jeg trenger ikke å forklare det til deg
-Du har åpenbart laget din egen sannhet
-Men det er faen ikke sant.
*freser mellom leppene*

Therana:
*fascinerer seg over hvor iskald og likegyldig han er når det kommer til andre mennesker rundt ham*
*og føler så sterkt for få*
*ser hun virkelig har fått oppmerksomheten hans*
*overveier hvordan hun kan få noe ut av det*
- Jeg kan av godhet av mitt hjerte lokke det frem fra henne..
*hånlig i stemmen*
- Men da kjære Adrian... skal du bryte meg løs fra den sterile psykopaten.

Adrian:
*går med på det uten å nøle*
*har allerede mistet en kone*
-Hvis du klarer det...
-Selvfølgelig.
*ser henne ærlig inn i øynene*

Therana:
*ser isende kaldt på ham*
- Og vi vet begge hvem som er til å stole på av meg og deg.
*hever øyenbrynet kort mot ham*

Adrian:
*må smile av det kalde blikket hennes*
*antar hun syns hun er tøff nå*
*hever brynene lett*
-Så lenge du finner ut av det
-Gjør hva du vil for å gjøre det...du har min tillatelse

Therana:
*kjenner sinnet igjen koker når han smiler så hånlig av henne*
*biter kjeven sammen*
*leter etter et siste stikk å sette i ham*
- Hun må ha det ganske jævlig.. Når hun lyver og sprer rykter til både meg og moren din om hvor jævlig du behandler henne.

Adrian:
*kjenner det stikker i ham*
-Hun har alltid vært sjalu på Christine
-De har aldri kommet overens
-Hun tenker vel at til og med i døden, er hun mer elsket
-Det ville ikke overrasket meg...
-Det er ikke første gang hun har prøvd å dra meg ned
*smiler stramt*
-Bare Finn ut av det, Therana