Harry Potter - New and Improved

Sina:
-Ja?
*smiler varmt og fortsetter å stryke over ham*
-De lærer vel fort kan jeg tenke meg
*men kjenner et lite stikk*
*vet Angela skulle ha begynt på Galtvort snart*
*vet hun sikkert savner det*
-De kommer til å ta han fra meg og
*hviler den andre hånden mot magen*
-De gir ham til en amme
*lukker øynene tungt*

Adrian:
-Akkurat det er jeg smertelig klar over
*rister lett på hodet*
-Men det er derfor vi også holder oss for oss selv
-Verden er visst ikke helt klar for hva vi har å tilby enda

Ather:
*smiler sårt mot henne*
- La meg se hva jeg kan gjøre med det..
*hvisker opp mot henne*
- Læremesteren ordnet seg jo..
*stryker henne over armen*
- Og Delia.. det virker som hun er vennlig innstilt ?

Irna:
*skal til å motsi ham*
*smiler heller matt*
- Har du sett mye av verden...?
*smiler med et lurt smil mot ham*

Sina:
-Det er ikke Delia som er problemet
*smiler trist til ham*
-Hun... gjør det hun kan, tror jeg
-Men Ravel er ikke en mann man står opp mot
-Ikke engang Delia har noe hun skulle sagt når det gjelder han og mitt forhold
*senker blikket*

Adrian:
*kan se det lure smilet, og vet hun mener det godt*
-Nei... ikke særlig
*smiler raskt*
-Bare med Christine.
*legger hendene til pulten*
-Jeg må beklage
*reiser seg opp*
-Det... er litt vanskelig for meg å snakke om ting som minner meg om henne

Ather:
*ser sårt på henne*
- Han virker som en...
*biter kjeven hardt sammen*
- Jeg har ikke stygge nok ord..
*ser ned i hendene sine*
*smerter ham å vite at Sina er med ham*
*føler maktesløsheten slår i ham*

Irna:
*reiser seg forsiktig*
- Omforlades..
*ser sårt på ham*
- Det kan bare bety du virkelig elsket henne.
*stryker hendene rolig over skjørtet*
- Og det et ikke noe galt i det.
*smiler spakt*
- Jeg skal ikke forstyrre deg mer.. eller snakke mer..
*prøver seg på et smil*
- Jeg snakket visstnok som en torsk

Sina:
-Han er..
*sukker og tar hendene hans*
-Han er ikke så ille.
-Han er...
*rynker pannen lett*
-Glad i meg. Det er merkelig
-Han kan bli sint, men jeg tror han har andre å ta det utover
*smiler stramt*

Adrian:
-Nei, nei det er ikke din feil
-Det er fint å glemme litt
-Du gjør det mulig for meg
*smiler spakt mot henne*
*rynker pannen og smiler noe bredere*
-Og hva i all verden skjedde ved frokosten?

Ather:
*klemmer hendene hardt sammen*
*biter kjeven rasende sammen*
*nikker kort uten å se opp på henne*
- Godt..
*ser kjølig ut i rommet*
- At han tar det ut over andre

Irna:
*smiler varmt mot ham*
*lar smiler gå over i latter*
- Har du ikke hørt historien om den fantastiske hudkremen!?
*gliser*
- Ååå... det var virkelig magisk!
*drar håret bort fra ansiktet*
- Ravel har jo alltid vært litt mer opptatt av huden sin enn andre og så kom det en eller annen magiker og solgte ham denne utrolig hode hudkremen fra Kina
*flirer*
- Det viste seg å være sperm !!

Sina:
-Så du trenger ikke å være redd for meg
*smiler spakt til ham*
*klemmer hardere om hånden hans*
-Og...
*leter etter blikket hans*
-Uansett hva som skulle skje, så er jeg din.
*finner ringen sin i et kjede under kjolen*
*får ikke lov til å ha den på fingeren lenger*
-Og du er min.

Adrian:
*hører seg selv le for første gang på lenge*
*klarer ikke helt å slutte å flire, lenge etter*
-Herregud
-Det er ikke rart han ble sint

Ather:
*ser sårt på henne*
- Helt til han vil ha en kone...
*biter kjeven sammen*
- Jeg elsker deg og..
*ser ned på hendene sine*

Irna;
*ler med ham*
*slår hånda mot låret*
- Åå ja han blir så sinna
*flirer*
- Rafael har så mange andre historier også..
*tørker tårene*
- .. jeg var så liten at jeg ikke husker alt.. Ravel har gjort mye rart i skjønnhetens navn

Sina:
-Han vil ikke ha en kone
-Han vil ha en sønn til Isabell
*smiler stramt*
-Det skal han få. Men ikke mer.
-Det må finnes en måte å...
*senker stemmen helt*
-Ikke klare å få fler barn.

Adrian:
*humrer*
-De må jeg be Rafael om å fortelle meg
*rister på hodet, fortsatt flirende*
-Fy faen..

Ather:
*ser sårt på henne*
*klemmer om hånda hennes*
*rister stille på hodet*
- Er det det du vil?
*senker stemmen med henne*
- Er du sikker Sina?

Irna:
*flirer med ham*
- Spørr ham om ekorn..!
- Han har en skikkelig forbi mot ekorn!
*ler lettere igjen*
- Uff det er stygt å le.. jeg skal ikke røpe flere historier..
*smiler varmt mot ham*

Sina:
-Jeg har jentene, og jeg har ham
*stryker hånden over den bulende magen*
-Jeg trenger ikke mer.
-Men jeg må gi ham en
*ser sårt på ham*
*kan ikke engsng forestille seg hvor vondt det vil bli*
-Du forstår det?

Adrian:
-Han kommer til å bli så forbanna hvis han vet du har sagt dette her
*flirer*
-Men jeg takker deg likevel
*rister på hodet*
-Skulle nesten ønske jeg hadde søsken så jeg hadde slike historier og

Ather:
*ser lenge på henne*
- Hva om.. det finnes noe som kan stanse det?
*ser forhåpningsfullt på henne*
- En eliksir ?
*kjenner en plan former seg i tankene*

Irna:
*smiler sårt mot ham*
- Uff.. tja.. du unngår alle kranglene
*smiler varmt mot ham*
- Du får passe deg for smile rynkene Sina snakket om..
*flirer lett*
- Du kler et smil ass..

Sina:
*hever brynene lett*
-Kanskje?
-Har du hørt om det finnes noe slikt?
*kan se håpet i øynene hans*
*forstår at han vil ha fler barn*
-Der er bare.. jeg tviler på om vi noen gang kommer oss bort herfra, Ather

Adrian:
-Jeg tror ikke smilerynker vil bli et problem
*smiler fort til henne*
*stryker hendene over lårene*
-Eller...
*trekker på skuldrene*
-Hvis du fortsetter med historiene om Ravel, så kanskje

Ather:
*sukker stille*
- Nei..
*klemmer om hendene hennes*
- Det er lov å håpe.. men en bør være realistisk.
*ser opp på henne*
- La meg undersøke..
*smiler fort*
- Jeg vil ikke at du skal gå igjennom det.. ikke for Ravel
*freser*

Irna:
- Jeg skal plukke flere frem fra minnene neste gang du ser meg
*flirer fort mot ham*
- Jeg vil gjerne komme tilbake når de første kommer fra Frankrike...jeg må nesten insistere

Sina:
*stryker ham over kinnet*
*smiler trist*
*drar ham nærmere seg*
-Kom hit.
-La oss ikke prate mer om ham
*legger den andre hånden om ansiktet hans også*
*kysser ham mykt*

Adrian:
*er overrasket over at hun vil det*
-Selvsagt
*smiler varmt*
-Du er, som sagt, alltid velkommen
-Bare prøv å ikke snakk så stygt om meg til de nyankomne

Ather:
*ser sårt på henne*
*smiler spakt*
*kysser henne forsiktig tilbake*
- Jeg er her nå..
*setter seg opp i sengen til henne*
*trekker henne inntil seg*
*legger armene om henne*
*legger hodet sitt mot hennes*
*nyter lukten av håret hennes*
- Jeg har savner deg så..
*hvisker stille*
- Du aner ikke..

Irna:
*smiler fort og lurt mot ham*
*senker blikket og trekker pusten før hun ser opp*
*holder blikket hans*
- Vi er bare ikke enige om hvilke ideer og syn som er dårlige..
*kremter*
- Men jeg har ikke noe i mot Adrian...
*smiler fort*
- Men fyrst Adrian er... skremmende.
*trekker kort på skulderen*
*er livredd men samtidig fascinert og dratt mot ham*

Sina:
-Jeg tror jeg aner
*hvisker tilbake*
*prøver å lagre lukten av han, stemmen hans*
*lukker øynene for å trekke det hele inn*
-Det gjør vondt å være uten deg
-Jeg skjønner ikke hvordan jeg noensinne har klart det

Adrian:
-Jeg skjønner det
*nikker rolig*
*liker knapt fyrst Adrian selv*
-Men det er en rolle jeg er nødt til å innta
*trekker på skuldrene*

Ather:
*kjenner den dårlige samvittigheten begynnere å gnage i ham*
- Du vet jeg gjør alt for deg?
*hvisker ned mot henne*
*kjenner frykten for at hun en dag våkner opp og kjenner følelser for Ravel øker for hver natt*
*ser for seg sitt verste mareritt*

Irna:
*ser sårt på ham*
*senker blikket*
- Vel..
*lar blikket gli bort*
- Du er overbevisende..
*ler nervøst*
*ser fort på ham*
*redd han igjen skal skifte*
*kjenner hun virkelig trives sammen med ham*
*og kjenner hun er redd og truet med hans andre side*

Sina:
-Jeg vet det
*kysser ham på kinnet*
-Du er altfor god.
*åpner øynene for å se på ham*
-Og du vet...
*kjenner det smerter henne å si det*
-At hvis du.. trenger... noen andre
*biter seg i leppen*
-Jeg vil forstå det.

Adrian:
-Vel... takk
*smiler raskt til henne*
*sukker*
-Det har ikke vært meningen å gjøre deg vondt
-Men jeg innser at jeg kanskje har det
-Det.. beklager jeg

Ather:
- Ikke si slik..
*rister kort på hodet*
- Sina..
*sukker tungt*
- Jeg er virkelig lei meg for det som skjedde..
*prøver å sette seg litt bedre opp*
*kjenner en krypende, ekkel følelse i kroppen som han bare vil riste av seg*

Irna:
*tar seg i å stirre på ham*
*hever øyenbrynene*
*legger armene i kors*
- Takk..
*blir brått veldig forlegen*
*smiler fort mot ham*

Sina:
-For hva?
*gir ham plass til å bevege seg*
-Du har da ikke gjort noe, skatt
*ser vennlig på ham*

Adrian:
*lar hendene gli over pulten*
*lener seg mot dem og reiser seg opp*
-Jeg tror vaktene utenfor er ganske nysgjerrige
*smiler kort og ser mot døren*
-Vi burde vel gå.
-Hvis ikke det var noe mer?

Ather:
*ser fort ned på henne*
*sukker frustert*
- Værsåsnill..
*ser bort*
- Raja.. hun.. du så hva som skjedde men jeg trodde virkelig det var deg!

Irna:
*ser fort opp på ham*
- Beklager..
*kremter lett*
- Vakter og dronninger..
*smiler lett*
*går rolig mot døra*
*kjenner en tanke slår henne, hvor offer han gir utrykk for å være*
*klarer ikke helt svelge hans synspunkt og opplevelse*

Sina:
*ser på ham med lett rynket panne*
-Ather
-Er du klar over hvor lenge siden det er?
*smiler spakt*
-Jeg... skal innrømme at det plaget meg
-Tanken på deg og en annen...
-Men det er åpenbart at noen ville at jeg skulle se deg
-At hun...
*rister på hodet*
-Lurte deg
-Du må ikke gå rundt og plages av det, Ather

Adrian:
-Det er mye styr
*kommer ut dørene*
*kan se at vaktene skvetter fra plassen sin*
*smiler stramt*
-Når forlater du oss?
*ser over på Irna*

Ather:
*ser sårt på henne*
*kjenner seg brått mye lettere*
*sukker lettet*
- Ikke?
*klemmer forsiktig om henne*
- Ok.. fint.

Irna:
- Etter å ha sett dragene?
*setter opp et uskyldig smil*
*ser vaktene står stivere enn vanlig*

Sina:
-Det... selvsagt ikke!
*vil ha ham inntil seg igjen*
-Kom hit...
-Det gikk jo fint
*får hånden hans over magen sin igjen*

Adrian:
*humrer lavt*
-Selvsagt...
*setter retningen mot kjelleren*