Harry Potter - New and Improved

Ather:
*bare flirer av ham*
- Jentene er trygge hos ham
*trekker på skuldrene*
- Det er det beste for alle.
*hever øyenbrynet mot ham*

Rafael:
*smiler lurt opp til henne*
*klemmer henne inntil seg*
- Jeg trenger deg hos meg i kveld.. jeg orker ikke en ensom natt til
*kysser henne lett*

Irna:
*står nede ved dragene*
*smiler fascinert og stolt*
- De er helt røde over vingene!
*helt i ekstase*
*ser kort på broren*
- Værsåsnill.. la meg bare se dem litt lengre
*ser han begynner å bli utolmodig*

Ravel:
*sukker irritert*
- Finner fyrsten deg her Irna..
*slår ut med hendene*
- Det var idiotisk av MACUSA å sende deg..

Abraxas:
-Ja...vel
*hever brynene lett*
-Blir ikke mye moro på deg da
-Bare arbeid
*humrer lett*
*stopper opp*
-Ikke si han kommer i kveld

Delia:
-Ikke jeg heller.
*møter kysset hans halvveis*
-Ikke jeg heller...
-Jeg savner deg sånn.
*smyger armene rundt nakken hans*
-Hele tiden... hele døgnet
*stiker ut underleppen*

Ather:
*hever øyenbrynet mot ham*
- I kveld..?
- Hva skjer i kveld?
*står rolig og avbalansert lent inntil pulten*
*sukker lett*
*kjenner han kjeder seg av hvor treg Abraxas kan være i oppfattelsen*

Rafael:
- Og jeg har savnet deg..
*ser sårt på henne*
*stryker hånda over kinnet hennes*
*smiler svakt av at han nesten dekker hele ansiktet med hånda hennes*
- Virkelig.

Irna:
- Det er genialt av dem å sende meg
*ser kort på ham*
- Kommer jeg ikke hjem igjen så lider de ingen skade.. jeg blir sannsynligvis ikke drept
*trekker på skuldrene*
*ser kjølig mot ham*
- Hvor er leketøyet ditt?
*retter blikket mot dragene igjen*
*klarer ikke gi slipp på dem*

Ravel:
*himler kort med øynene*
- Er det den fremtidige moren til barna mine du mener?
*ser hun snur blikket mot dragene*
- Kom nå!
*virkelig irritert*
- Jeg må ha betalt tilbake skylden min nå!
*legger hånda om overarmen hennes*
*får et iskaldt blikk*

Irna:
- En liten liten brøkdel.
*holder blikket på ham*
- Jeg finner veien ut selv..

Abraxas:
*himler med øynene tilbake*
-Jeg får besøk.
*setter bena mot badet*
-Jeg hopper i dusjen først.

Delia:
*lener ansiktet mot kinnet hans*
-Har du..?
*smiler sårt*
-Det har ikke virket sånn.
-Du har virket så opptatt med Therana.

Ather:
*ser kort etter ham*
*sukker oppgitt*
- Du kunne gjort det bedre..
*hever øyenbrynet*
- Hvem er hun liksom?

Rafael:
*sukker oppgitt*
- Jeg vil få henne med barn og bli ferdig med henne..
*smiler stramt*
- Hun er krevende

Abraxas:
*trekker på skuldrene*
-Hvem bryr seg? Hun er søt og villig
*roper inne fra badet*
-Tviler på at vi kan klatre i rangstigen uansett nå
-Vi er vel så langt nede på bunnen som vi kan komme

Delia:
-Ja... merkelig at det tar så lang tid
*rynker lett på pannen*
-Jeg hadde trodd det ville vært over nå
*sukker*
*legger hodet på skakke*

Adrian:
*takler ikke helt å sove alene enda*
*og kjenner at Ruby ikke er noe alternativ*
*er på vei ut for å trekke luft når han ser Ravel komme fra drageinngjerdingen*
*rynker lett på pannen*
*men tenker at det ikke var en så dårlig ide*
*setter bena mot dem selv*
*stopper opp når han ser hvem som er der*
-Irna?

Ather:
*ser etter ham*
- Da må du tenke taktisk..
*sukker irritert*
- Ikke ha deg med hvem som helst..

Rafael:
- Det håpet jeg også..
*ser forskende på henne*
- Vil du brått snakke om henne?

Irna:
*studerer den største av dragene*
*smiler fascinerende*
*stivner brått når hun hører stemmen hans*
*kikker over skulderen*
- Faen..
*klatrer ned fra gjerdet*
- Fyrst Adrian
*neier dypt for ham*
*angrer på at hun ikke skiftet dra høye hæler og bukse*

Abraxas:
*sukker tungt*
-Hvem faen bryr seg, Ather?
*trer inn i dusjen*
-Vi er dømt til et liv nederst på stigen her
*slår den på*

Delia:
-Hmm...
*trekker litt på det*
-Hva vil du jeg skal snakke med henne om?
*legger hodet på skakke*

Adrian:
*ser fortsatt overrasket ut*
*trodde ikke han ville se henne igjen*
-Hva gjør du her?
-Hvordan kom du deg inn?
*kommer nærmere for å ta henne nærmere i øyesyn*

Ather:
*humrer lett*
*stiller seg midt i døråpningen hans*
- Det er der du tar feil..
*smiler stramt*
- Mesterne begynnere å se en trend hvor ikle Draconizer klarer sammen med en av Draconiz blod å produsere enda sterkere barn..
*hever øyenbrynet*
- Så du Xas kan stige høyt!

Rafael:
*rister på hodet*
- Nei..
- La oss ikke prate mer om det
*har kommet frem til en beslutning*

Irna:
*tripper med de spisse, knall røde skoene*
*smiler fort*
- Vel.. Jeg mistet jobben på skolen.. og vel.. jeg jobber for det franske magidepartementet..
*studerer ham mens han kommer nærmere*
- Jeg har vært her et par ganger på vegne v dem.. hatt møter med Rafael og noen ganger Ravel..
*smiler spakt*
*ser han kommer enda nærmere*
*flytter oppmerksomheten mot dragene*
- De har vokst... jeg var frekk nok til å overtale Ravel..

Abraxas:
-Ok, la meg omformulere meg.
-Jeg bryr meg ikke.
-Jeg kan dessuten ikke få fler barn
*smiler kort mot ham*
*fikk tatt hånd om det selv*
*såper inn håret og skyller det ut*
-Så det toget er gått.

Delia:
-Hvorfor ikke? Jeg er nysgjerrig
*ser på ham med et åpent blikk*
-Kan hun ikke få fler? Er det noe galt?
*stryker hånden over hodet hans*
-Det hadde jo vært...
*sukker av tanken*
-Perfekt. Da slipper du henne.

Adrian:
-Det franske magidepartementet.
*ser bare alvorlig på henne*
-Hvorfor i all verden har de rekruttert deg?
-Hva er du her for å gjøre?
*kan ikke tro at Rafael og Ravel har møtt med henne uten å si noe*

Ather:
- Var det ikke du og Ana som ventet for 9 måneder siden?
*ser kjølig på han*
*hever øyenbrynet*

Rafael:
- Vel.. hun kan..
*sukker irritert*
- Så det bør gå snart.!

Irna:
*merker han blir kjøligere*
*smiler stramt*
- Det er et større Draconiz miljø nå.. og når det går dårlig i koloniene..
*kremter*
- mange ønsker å returnere.. derfor er jeg her.
*ser ned på bena sine*
- Ravel har hatt ansvaret siden du.. er i sorg.
- Jeg kondolerer så mye Adrian
*tar et skritt mot ham*

Abraxas:
-Det finnes et svart marked for alt mulig her
*kommer ut av dusjen og snurrer et håndkle rundt livet*
*smiler kort til ham*
-Du har ikke tenkt på det selv?

Delia:
-Mm...
*rynker pannen*
*løfter hodet og ser ned på ham*
-Det kan ikke være noe annet som er et problem?
*lett spørrende*

Adrian:
*ser advarende på henne*
-Jeg vet du mener det godt, men la det ligge.
*vil ikke høre mer om Christine*
*vil heller prate om hvorfor hun er det*
-Og du er her for å tale deres sak?
-Jeg hadde oppriktig ikke ventet å se deg igjen her
-Ikke etter sist
*smiler kort*
*er så nærme en unnskyldning han vil komme*

Ather:
*ser spørrende på ham*
*hever øyenbryent*
- Hva mener du?

Rafael:
*hever øyenbryent kort mot henne*
- Meg mener du?
*smiler stramt*

Irna:
- Jeg tåler en støyt..
*smiler syrlig*
*studerer ham*

Abraxas:
-Du er ikke redd de vil tvinge en jente på deg
-Og få barn med henne?
*hever brynene mot ham*
-Jeg mener...det er jo ikke en fare akkurat nå
-Men hvem vet hva de pønsker på

Delia:
-Ja?
-Det er ingen skam i det, Rafael
-Du har jo allerede Alexander
*ser på det stramme smilet hans*
-Og du ville sluppet unna Therana
-Du vil ikke bare sjekke det..?

Adrian:
-Åpenbart...
*smiler stramt tilbake*
*kommer nærmere for å se på dragene*
-De er blitt store, er de ikke?

Ather:
- Mestrene skal ha lov av fyrsten..
*smiler stramt*
*sukker stille*
- Men en vet aldri..

Rafael:
- Det er ingenting galt med meg
*ser kjølig på henne*
*slipper henne*

Irna:
*snur blikket mot dragene*
- De er nydelige..
*går bort til gjerdet*

Abraxas:
-Nei.
*smiler kort*
*går for å finne nye klær*
-Jeg vil iallefall ikke utsette meg for noe sånt

Delia:
*sukker*
*tvinges til å reise seg fra fanget hans*
-Kjære, er det ikke verdt å sjekke?
-Eller vil du så gjerne pule henne at du er villig til å se om det faktisk går til slutt?
*blir kjølig selv*

Adrian:
-Det er de virkelig
-Jeg skjønner at du savner dem
*har litt dårlig samvittighet for at han ikke har sett så mye til dem*
*snur blikket tilbake til henne*
-Hvordan har du hatt det?

Ather:
*ser kort på ham*
*sukker stille*
- Nei...
*blir stille*
- Har du snakket noe med henne i det siste?

Rafael:
*reiser seg rasende*
- Ikke si noe du kommer til å angre på nå..
*freser*

Irna:
- De er praktfulle...
*smiler drømmende*
- Hvor mye mat får de?
- Har du gått inn til dem? Merker de deg?
*ser dragene sakte nærmer seg*
*svarer ham ikke*

Abraxas:
*blir stille et øyeblikk selv*
*stopper i letingen etter klær*
-Nei.
-Jeg har sett henne..men alltid i følge med Rafael.
-Det er så jævlig å se henne med ham, så jeg prøver å unngå det
*trekker ut en ny skjorte*

Delia:
-Rafael...
*legger hodet på skakke, og putter vekk den kalde tonen*
-Jeg bare sier det!
-Det er ikke verdens undergang dersom du ikke kan få barn!
-Bare tenk..
*kommer nærmere ham*
-Vi kunne bare vært oss to.

Adrian:
*spør ikke igjen*
-Det er en stund siden jeg har vært her, for å være ærlig.
-Et par måneder. Ikke siden Christine...
*må nesten ta sats for å si det*
-Døde.
*kremter lett*
-Men de husket meg da sist.

Ather:
*ser sårt på ham*
*sukker stille*
- Ja... det tar på..
*kjenner godt på følelsen selv*
- Ravel går rundt som om det er hans barn..
*freser*

Rafael:
- Det er ingenting galt..
*ser inntrengende på henne*
- Fyrsten har bedt meg om å få henne med barn..
- Ser du ikke hvilken mulighet det er?
*rynker pannen*

Irna:
- Se..
*nikker mot dragene*
*smilelr stolt*
- De kjenner lukten av deg... og kanskj meg?
*smiler lurt mot Adrian*
- Drager er veldig sympatiske vesner..
*lar det lure smilet bli erstattet med et medfølende blikk*
- De kan være en stor trøst..
*smiler varmt mot den nærmeste dragen*
- Har Rafael fortalt deg om når jeg stjal en drage og hadde den med meg som kosebamse i senga?
*flirer svakt av minnet*

Abraxas:
*sender ham et medlidende blikk*
*har sett det selv*
-Han er en jævla kødd.
-Men både du og Sina vet at det ikke er tilfelle.
*smiler spakt til ham*
-Det...får være en liten trøst.

Delia:
-Jeg skjønner ikke helt hvorfor du trenger det?
-Du er så høyt oppe som man kan komme, Rafael!
*ser sårt på ham*
-Hvorfor er det viktig for deg?

Adrian:
-Nei. Vi prater ikke så ofte om våre barndomsminner.
*sender henne et kort smil*
*blir stående rolig*
*kan kjenne dragens varme pust helt bort til seg*
-De er ikke akkurat like myke som en kosebamse..
*strekker ut hånden for å kjenne på skjellene*

Ather:
*ser sårt på ham*
- Er det?
*smiler stramt*
*sukker tungt*

Rafael:
- Det barnet hadde blitt vårt!
*kjenner han ikke orker mer av denne diskusjonen*
*ser hardt på henne*
- Nok om det emnet nå.

Irna:
*smiler spakt*
- Hvis du kler på den pysjamas så..
*humrer lett*
*strekker også prøvende ut hånda*
- Har du noen? Gode barndomsminner?

Abraxas:
*trekker på skuldrene og drar buksen sin på seg*
-Har du fått snakket mer med henne?
*drar hendene gjennom håret og setter seg ned*
-Får du være der når hun skal føde?

Delia:
-Det hadde ikke vært vårt, Rafael!
-Det vet du så godt som meg.
*ser sårt på ham*
-Vær så snill...
-Kan du ikke la meg sjekke det? Ingen trenger å vite.
*ser bedende på ham*

Adrian:
-Ikke så mange.
*stryker fingerne over skjellene på dragen*
-For å være helt ærlig.
*ser fort på henne*
*antar historien om Adjek har gått viden rundt*
-Men ikke alle har det.
*trekker på skuldrene*

Ather:
*Ser frustert på ham*
- Om jeg får tillatelse eller ei det driter jeg i..
*sukker rasende*
- Jeg skal være der

Rafael:
- Ingen?
*Ser kaldt på henne*
- Alle vil få vite det Delia.!
*freser*

Irna:
*ser sårt på ham*
*stryker hånda mot hans*
- Du får lage dine gode minner å se tilbake på nå..
*smiler varmt*
- Så du kan trøste deg med når du blir gammel

Abraxas:
*smiler spakt til ham*
-Klart.. Det skulle vel egentlig bare mangle
-Så mye som du har blitt holdt utenfor.
*smiler stramt*
-Faen, alle vet jo til og med at du er faren
-Det er fryktelig urimelig.

Delia:
-I verste tilfelle så får de det
-Og så hva?!
*ser hardt på ham*
-Jeg er kona di.
-Hvorfor er det så viktig for deg?!
-Annet enn at Adrian har bedt deg, hva er poenget?

Adrian:
-Jeg prøver det for mine barn
-Spørs om jeg er så god på det.
*ser fingrene hennes nærme seg*
*trekker hånden sin unna og ser på henne*
-Hva er det egentlig du er her for?

Ather:
*sukker stille*
- Om alle vet det så..
*trekker på skuldrene*
- Det nærmer seg..
*smiler svakt*
*kjenner smilet blir bredere*
- Det er en gutt

Rafael:
*ser lenge på henne*
*lukker øynene og drar hendene over hodet*
- Alexander er min eneste Delia.

Irna:
*hører stemmen brått forandrer seg*
*ser forskende mot ham*
- Herregud du er jo .. slapp av!
*ser forvirret på ham*
- Jeg har jo fortalt det!!