Harry Potter - New and Improved

Ather:
*hører Sina lenge før han kommer inn på mødrehjemmet*
*blir fortalt at fødselen snart er over på veg inn*
*åpner døren innn og løper bort til henne*
- Jeg er her..!
- Du klarer deg kjempe bra!
*kjenner hun griper hånda hans*
*klynker av hvor hardt hun klemmer om hånda hans*

Therana:
*legger armene i kors og ser kaldt på Delia*
*blir stående med haken høyt hevet*
*kjenner seg overrasket over hvor kald Adrian er mot moren*

Sina:
*gråter først når hun ser ham*
-Ather...
*vender hodet mot ham*
*trekker hånden hans til ansiktet sitt*
-Ather, ikke la det være over.
-Press ham inn igjen i meg, vær så snill, jeg takler ikke å miste dere...!!
*hulker mot hånden hans*
-Unnskyld, unnskyld, unnskyld
*er i en sinnsykt smerterus*
*hører nesten ikke hva hun selv sier*

Adrian:
*kan høre at det ikke er moren som snakker*
*at Rafael har gitt henne en beskjed hun skal gi*
*har alltid hatt henne på sin side, frem til nå*
*angrer hardt på at han lot henne gifte seg*
-Gå tilbake til ektemannen din.
-Hvis han har noe han vil si til meg, så kan han komme og si det selv.
-Jeg fatter ikke at han sendte deg

Delia:
*leter i blikket hans*
*finner ikke mildheten hans hun leter etter*
*griper om skjørtet sitt*
*hever haken og går rolig ut døren*

Ather:
- Du mister oss ikke..
*legger hendene om ansiktet hennes*
- Aldri.
- Pust rolig nå.. inn og ut..
*kjenner hennes smerte i egen kropp, takler ikke se henne slik*
- Jeg lover. Vi finner ut av dette.. pust!
*ser bedende på henne*
*selv ikke overbevist*

Therana:
*ser kaldt etter Delia når hun går*
*tørr ikke snu blikket mot Adrian*
*har en anelse om at han lar noe av det hun har sagt synker inn*
*klemmer kjolen tettere om seg*

Sina:
*klarer knapt å se ansiktet hans gjennom tårene sine*
*men hører stemmen hans*
*kjenner ordene hans beroliger henne noe*
*men klarer ikke å ta smerten bort*
*kaver og gråter og bærer seg og skriker*
*er helt fullstendig utmattet når barnet endelig er ute*
*gråter fortsatt, men av lettelse denne gangen*

Adrian:
*ser etter moren til dørene går igjen*
*vender blikket tilbake mot Therana*
*ser kort nedover kjolen hennes*
-Ga hun deg ikke tid til å kle på deg ordentlig engang?
*smiler kort*
*ber henne sette seg*
-Hva sa han til deg? Fortell meg..

Ather:
*får overrakt den lille gutten i armene*
*kjenner skjorten er klistret til ryggen og føler seg nummen i kroppen*
*smiler stolt ned mot sønnen*
- Sina..
*går rolig over til henne med det nyvaskede barnet*
- Se så nydelig..

Therana:
*unngår blikket hans mens hun setter seg*
*prøver å stryke kjolen lengre enn knærne*
*føler seg blåttlagt der hun sitter foran ham*
- Ikke mye..
*klemmer armene hardere om seg*
*overrasket over at han ønsker å snakke med henne*
- Han sa ikke særlig..
*knuger hendene inn i overarmene*
- Han tok Noira ut.. iallefall..
*skjelver når hun tenker på datteren*
- Han sa han skulle ødelegge meg.
*møter Adrian med slitne øyne*

Sina:
*gråter ikke noe mindre når hun ser sønnen*
*løfter hånden for å stryke ham over det lille kinnet*
-Herregud.
*hvisker*
-Herregud...
-Han er så...
*legger hånden foran munnen for å kvele et hiks*
-Han er så lik deg.

Adrian:
*er ikke særlig overrasket*
-Vel.
*smiler stramt*
-Det kommer ikke til å skje.
*går over rommet, frem og tilbake*
*vet han har satt henne i denne posisjonen*
*er på nippet til å unnskylde seg*
-Han er sint. Det skal han få lov til å være.
-Men på meg, ikke på deg.
-Og iallefall ikke sende min mor for å ta seg av kjeftingen.
*freser lavt mellom leppene*

Ather:
*ler varmt av henne*
- Uff... stakkars liten..
*setter seg ned ved siden av henne*
*legger sønnen over i armene hennes*
*holder om henne*
*kysser tinningen hennes*
- Han ligner deg.. han har dine øyne..

Therana:
*ser sårt opp på ham*
*reiser seg og går over gulvet mot ham*
*legger hendene til brystkassen hans*
- Lov meg det..
*møter blikket hans*

Sina:
-Nei... jeg vil han skal ligne på deg.
*hvisker*
*klarer ikke å ta øynene fra den lille bylten*
*stryker ham med to fingre over hodet*
-Og det gjør han.
*lener den slitne kroppen sin mot Ather*
*er stille en lang, lang stund*
*sluker sønnen sin med blikket*

Adrian:
-Selvsagt.
*legger hendene til hennes*
*løfter dem rolig bort*
-Jeg har allerede sagt det.
-Da er det et løfte.
*smiler stramt*

Ather:
*glad pleierne vasker og ordner det de må, men lar dem sitte i fred*
*holder henne tett inntil seg*
- Jeg elsker deg
*hvisker mot øret hennes*
- Jeg elsker deg over alt.
*kysser tinningen hennes*
*ser varmt ned mot sønnen*

Therana:
*ser ned på hendene når han dytter dem bort*
*biter kjeven hardt sammen*
*presser bort tårene som er på veg*
*løfter blikket inn i hans igjen*
*holder om den ene hånda hans*
*trekker ham med seg bak mot pulten hans*

Sina:
*smiler spakt når han sier det*
*håper han vil huske på det i månedene fremover også*
-Jeg elsker deg og.
*løfter på haken for å se opp på Ather*
-Du vet det?
-Mer enn noe annet.
-Eller, vel, kanskje du har fått litt konkurranse her
*smiler spakt ned mot sønnen igjen*

Adrian:
-Therana
*drar hånden sin ut av hennes*
-Dette tror jeg ikke du egentlig vil.
*smiler stramt*
-Sett deg ned, er du snill.
-Jeg skal hente noen som kan følge deg til et rom.

Ather:
*humrer lett og kysser henne*
*kjenner de varme lippene hennes, vil ikke slippe det såre kysset*
*vet tiden deres sammen nå er knapp*
*klemmer henne tettere inntil seg*
*slipper henne forsiktig*
*snur blikket ned mot sønnen*
- Hva skal vi kalle ham..?
*har ennå dårlig samvittighet siden sist han spurte*

Therana:
- Jeg har allerede gjort det..
- Da er det et løfte..
*lar blikket gli over ham*
- Jeg klarer ikke tenke nå..
*tar et lite skritt mot ham*
- Få ut frustrasjonen..

Sina:
*holder blikket hans etter at han slipper leppene hennes*
*smiler spakt*
*ser ned mot sønnen når han gjør det*
-Jeg vet ikke.
*sukker*
-Ingen navn er gode nok for ham..
*stryker fingeren mellom de små øyebrynene*

Adrian:
*blir strammere om munnen*
*kjenner han har for mye i hodet til å kunne gjøre hva hun ber om*
-Sett deg ned.
*legger hånden om armen hennes og fører henne mot lenestolen ved vinduet*

Ather:
*smiler varmt ned mot sønnen*
- Det er sant.. jeg klarer ikke tenke nå likevel..
*kysser Sinas tinning*
- Jentene kommer til å bli i ekstase!
*hvisker lattermildt mot øret hennes*

Therana:
*kjenner det knytter seg i henne i det han tar i henne*
*ser trassig på ham før hun setter seg*
*drar hånda igjennom det lange håret og sukker*
- Fortalte Rafael deg om Ruby..?
*trekker bena opp i stolen*
*legger armene om bena og ser forskende på ham*

Sina:
*smiler varmt av tanken*
-Ja, de...
*men mister smilet*
*innser at hun ikke får se dem selv, vise dem broren deres*
*nikker bare*
-Ja...
 
Adrian:
*nikker*
*kjenner han ikke klarer å sette seg ned selv*
*går over gulvet*
*rynker pannen og snur seg mot henne*
-Han sa det ikke var noe.
-At han hadde misforstått.

Ather:
*ser sårt på henne*
- Ikke tenk på det nå..
*hvisker stille*
- Det ordner seg.. det skal ordne seg..
*klemmer tettere om henne*

Therana:
*fnyser lett*
- Som om..
*ser bort mot vinduet*

Sina:
*biter seg i leppen og nikker*
*hører den lille gutten klynker*
*bretter ned og legger ham til brystet*
-Vi..
*svelger*
*klarer ikke å legge tankene sine fra seg*
-Du har rett.
-Vi burde gi ham et navn.

Adrian:
*hever brynene lett*
*legger armene i kors over brystet*
*ser hun har blitt litt for komfortabel i nærværet hans når hun fnyser*
-Da kan vel du fortelle meg.
-Hva skjuler han for meg?

Ather:
*ser rolig ned på sønnen*
*smiler spakt*
- Ja... jeg er helt blank..
*stryker henne rolig over armen*
*kysser tinningen hennes*

Therana:
*ser fort mot ham*
*sukker oppgitt*
- Det jeg allerede har sagt..
*ser hun irriterer ham at hun ikke legger det i fanget hans*
- Han tror Ruby drepte Christine.
- Jeg tror ikke han har bevis..
*rynker pannen og ser sårt på ham*
*ser han ikke liker det han hører*
- Men jeg vet ikke.. han burde uansett ikke skjule noe for deg

Sina:
*smiler spakt når han kysser henne igjen*
-Vi burde kalle han opp etter pappa
-Uansett om han lever eller ikke...
*sukker lett*
*kjenner det er vanskelig å si*

Adrian:
-Overhodet ikke
*smiler stramt*
-Hvordan vet du det uansett?
*tviler på at Rafael har snakket med henne om det*

Ather:
*ser vedmodig på sønnen*
- Jeg er enig..
*hvisker stille*
- Sencario.. ?
*kjenner seg fortvilt når han sier navnet*
*klemmer hardere om Sina*

Therana:
*ser rolig på ham*
*smiler svakt og lurt*
- Intuisjon..
- Dessuten fant jeg flere giftstoffer som en kan lage forskjellige gifter med..
*blir mer alvorlig*
- Og jeg overhørte Rafael..

Sina:
*nikker*
*kjenner også at det er vanskelig å høre navnet*
-Mm, eller..
-Hva med bare Cario?
*titter opp på Ather*

Adrian:
*nikker sakte*
-Jeg håper virkelig du tar feil
*kjenner han blir sint bare av tanken*
*har ikke riktig klart å se på Ruby siden hun sa det*

Ather:
*nikker rolig*
- Cario..
*smiler varmere mot henne*
- Vesle Cario

Therana:
*ser sårt på ham*
- Det har jeg full forståelse for..
*senker blikket*
- Virkelig

Sina:
*smiler når hun ser han liker det*
-Ja?
*ser ned tilbake på gutten*
-Bra. Da blir det det...

Adrian:
*drar en hånd over kjeven*
-Ja...
-Vel, jeg får prøve å snakke med ham igjen.
-Hvis han virkelig har mistanke om noe slikt, så bør han fortelle meg om det.

Therana:
- Du bør la ham komme til deg..
*reiser seg rolig*
- For da ser du hvor langt han tørr å hale det ut..
*retter på kjolen før hun legger armene om seg selv*
*ser sårt på ham*
- Det er grusomt når folk en elsker er som Ruby..

Ather:
*sitter og smiler varmt med henne*
*sitter lenge uforstyrret*

Adrian:
*ser kort på henne*
*har lyst å fnyse*
*kjenner lunten er kort i dag*
-Hun har ikke alltid vært slik.
*biter kjeven sammen*
-Dessuten, hva vet du om det?

Therana:
*ser lett på ham*
- Hun spiller spillet..
*ser ned på bena sine*
- Og spillet blir før eller senere stygt..